Herold

GD skriver om 24 spesialrådgivere i Lillehammer kommune med snittlønn på 877 000 kr. Det er bra kommunen kan holde på kvalifiserte folk som kan gi gode råd. Det etterspørres mye utredninger og rapportering i saker, fra politikere, fra kommunens innbyggere og fra annen offentlig forvaltning. Dette skal svares ut og det er rimeligere å bruke egne ansatte enn innleide ressurser. Behovet for de enkelte må nødvendigvis være reelt.

Lillehammer har 24 spesialrådgjevarar: – Oi, det var mange!

Det er viktig at nødvendig utredning skjer ved god kunnskap slik at beslutninger kan fattes på et forsvarlig grunnlag. Samtidig koster bruken av ressurser og det betyr at fokus må være å gi et godt nok beslutningsgrunnlag og så må det forventes at en beslutning tas. Antallet saker og rapporteringer må holdes nede for å unngå behov for utredningsressurser.

Lillehammer kommune har høyere administrative kostnader enn sammenlignbare kommuner i SSB Kostra gruppe 9 som vi er en del av. Fordelingen av disse kostnadene i kommunenes regnskaper kan være gjort noe ulikt, noe som gjør at det kan være feilkilder. Innsparinger innen dette området må likevel ha fokus.

I det vedtatte budsjettet for 2026 legges opp til en rekke innsparingsområder som må ta ned de administrative kostnader, bl.a. gevinstrealisering, innkjøp og strukturtiltak. Det er stramme budsjetter og lite detaljstyring. Det er handlingsrom til skape best mulige tjenester innen de gitte forutsetningene. Samtidig må vi forvente at personell og ressurser brukes i tjenesteproduksjon så langt det er mulig.

Lillehammer står i en krevende økonomisk situasjon med høy gjeldsgrad og store udekkede investerings- og vedlikeholdsbehov. Det legges både i budsjett 2025 og 2026 opp til stramme budsjetter som reduserer forbruket. Dette er ansvarlig styring. Opposisjonen med Ap i spissen ville bruke vesentlig mer penger i 2025 og 2026, noe som ville ført Lillehammer inn i et økonomisk uføre.

Det kan se fristende ut å ville gjennomføre en rekke populære tiltak, men når konsekvensen er at gjeldsgraden øker er det ikke en bærekraftig utvikling. Det vil etter hvert stoppe i at helt grunnleggende tjenester innen helse og oppvekst ikke kan leveres som regulert i lover og forskrifter.

Når vi nå videre skal effektivisere kommunen, må vi se spesielt på reduksjon av administrative kostnader. Vi må også finne en rekke andre tiltak som bringer balanse i kommuneøkonomien. Bare på den måten vil Lillehammers innbyggere få de tjenestene de trenger.