Herold

I vår langstrakte nordlige helseregion bruker vi langt over én milliard kroner på drosjetransport over en avtaleperiode på fire år. Vi må følge anbudsreglene, samtidig som vi sikrer pasientene et forutsigbart tilbud.

Helseforetakene er ansvarlig for å yte reisestøtte til pasientene som reiser til og fra behandling i spesialisthelsetjenesten. Plikten er i utgangspunktet å refundere pasientenes utlegg, og slik sikre pasientenes rettigheter. Vi har store avstander, og reiseutgiftene for pasientene kan bli betydelige. Foretakene har derfor etablert et tilbud til pasienter som trenger det mest, slik at de slipper å organisere reisene selv, og unngår store personlige utgifter som refunderes i ettertid. For å lykkes med denne ordningen innen drosjetransport, er Helse Nord avhengig av at det i alle kommuner finnes leverandører som ønsker å ha en avtale med helseforetaket.

Helseforetakene vil så langt det er mulig inngå avtaler med transportleverandører, slik at pasienter og pårørende kan få hjelp til å komme seg til og fra behandling. Det er beklagelig at vi ikke alltid klarer å få på plass slike avtaler, eller at det enkelte steder blir et begrenset tilbud i en overgangsfase. Det kan være på grunn av manglende tilbydere, eller at tilbydere i enkelte områder tilbyr urimelig høy pris for sine tjenester.

Det har den siste tiden kommet sterke reaksjoner i media på endringene i pasienttransporten i deler av Troms og Finnmark. Vi tar kritikken på alvor. Men den må sees i lys av at vi er bundet av lovpålagte anskaffelsesregler og fornuftig bruk av offentlige midler. Det er viktig at helseforetakene anstrenger seg for å bruke bevilgede midler på en mest mulig kostnadseffektiv måte, slik at mest mulig av ressursene faktisk går til pasientbehandling. Helse Nord kan ikke velge leverandører utelukkende fordi de er lokalt forankret. Helse Nord må sikre at offentlige midler brukes klokt og i tråd med regelverket. Lokale leverandører velges der de har levert det beste tilbudet i konkurransen.

Pasienttransporten i Nord-Norge bryter ikke sammen

I debatten i media er det skapt inntrykk av at pasienttransporten i nord står i fare for å bryte sammen. Dette har ingen rot i virkeligheten, og vi kan betrygge pasientene om at helseforetakene forventer samme kvalitet på tjenesten som tidligere, selv om det enkelte steder har vært utfordringer i overgangen fra tidligere drosjeavtaler.

Helse Nord har fått på plass nye avtaler for pasientreiser med drosje i de aller fleste kommunene i vår langstrakte region. I en periode etter at de gamle avtalene i Finnmark utløp 1. oktober har det vært enkelte kommuner uten drosjeavtaler. Nåsituasjonen er at Helse Nord har inngått nye avtaler i de aller fleste av disse områdene. Det er vi svært glade for, og vi jobber videre for å få på plass avtaler der det fortsatt mangler.

I Troms er det en del kommuner hvor nye drosjeleverandører overtok avtalene for pasientreiser fra 1. november. Måten Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) drifter denne tjenesten på er endret. Det innebærer blant annet at noen av bilene brukes samlet for å dekke flere kommuner. Til gjengjeld disponerer UNN mange av disse bilene fullt ut hele arbeidsdagen til en fast dagspris, og kan selv planlegge hvordan de benyttes. Ordningen er derfor ikke dyrere å drifte enn tidligere, selv om drosjene har lengre vei til pasienten på enkelte oppdrag.

Kravene til pasientreisetjenesten er ikke endret, selv om det har vært noen innkjøringsproblemer i disse kommunene.

Bør Helse Nord betale mer for drosjetjenester enn øvrige kunder?

Det er korrekt at prisnivået i noen avtaler er lavere enn tilsvarende avtale ved utløpet av forrige avtaleperiode. For å harmonisere prisnivået i hele regionen har Helse Nord satt et felles pristak for drosjetransportene. Pristaket er basert på markedspris for privatkunder etter maksimalprisforskriften for løyvepliktig drosjetransport, det vil si hva prisen ville blitt hvis pasienten som privatperson hadde betalt for tilsvarende tur. Helse Nord har i arbeidet med anbudene lagt til grunn at pasienttransport ikke skal være dyrere for sykehusene enn det pasienten selv måtte ha betalt ved en ordinær taxitur.

I debatten i avisene i landsdelen de siste ukene har det vært hevdet at Helse Nord krever priser som ligger 37 % under takstene i maksimalprisforskriften. Det har vært vist til at drosjenæringen har en takst satt av Konkurransetilsynet på 21,90 kr per kilometer, mens Helse Nord har et pristak på 13,80 kr per kilometer.

Sammenligningen er direkte misvisende.

I privatmarkedet kjører drosjene i Nord-Norge på prisene som følger av maksimalprisforskriften. For oppdrag over ti kilometer gir forskriften drosjene en betaling på 21,90 per kilometer frem til bestemmelsesstedet. Den gir imidlertid ingen betaling etter at pasienten er sluppet av, altså for returen uten passasjer.

Helse Nord betaler imidlertid sine leverandører inntil 13,80 kr per kilometer, helt til drosjen er tilbake på startstedet. Skal man sammenligne disse to prisene må man ta hensyn til at Helse Nord betaler drosjen for både tur og retur, mens en vanlig privatkunde kun betaler for distansen som er tilbakelagt når vedkommende forlater drosjen. Med andre ord; for halve distansen som drosjen kjører. Helse Nord krever altså ikke lavere priser enn det som betales av privatkunder, til tross for at helseforetakene er drosjenæringens største kunde.

Ingen sosial dumping

Det har av flere vært fremsatt påstander om at prisnivået i avtalene kan bidra til sosial dumping og svekke drosjenæringen lokalt. Det faller på sin egen urimelighet.

Helse Nord kjøper transporttjenester fra selvstendige næringsdrivende, eller selskaper, som har fullt ansvar for egne ansattes lønns- og arbeidsvilkår. Kravene til lønns- og arbeidsvilkår følger av både lovverket og kontraktene, og Helse Nord stiller de samme krav som gjelder for andre offentlige oppdragsgivere. Helse Nord sitt mål er å legge til rette for bærekraftige avtaler som gir pasientene trygg transport, samtidig som vi ivaretar forsvarlig bruk av offentlige midler.

Helse Nord har lagt pristaket i anbudskonkurranser på nivå med prisen privatkunder betaler for sine drosjereiser. Det er på ingen måte sosial dumping.

Fire utlysninger i 2025

Helse Nord er ikke ansvarlig for å ha lagt ned drosjenæringen i områder av Nord-Norge, slik enkelte hevder.

Helseforetakene er en stor kunde av drosjenæringen i Nord-Norge, mange steder med over 50 % av omsetningen, men det er fylkeskommunene som har ansvar for kollektivtilbudet, herunder drosjetilbudet. Helse Nord ser nødvendigheten av å tilrettelegge for en levedyktig transport- og drosjenæring i Nord-Norge, og viser samfunnsansvar ved å legge til rette for at også små, lokale leverandører kan delta i våre anbudskonkurranser. I henhold til lov om offentlige anskaffelser er helseforetakene forpliktet til å konkurranseutsette tjenestene. Alternativet er at sykehusene drifter pasienttransporten selv. Det vil være hensiktsmessig i enkelte tilfeller, men vil ikke bedre drosjetilbudet i distriktene til befolkningen for øvrig.

Helse Nord inngikk dagbilavtalene i Troms med My Taxi, Cabonline og Taxi Nord først etter at det i to påfølgende anbudskonkurranser ikke lyktes å komme til enighet om ordinære rammeavtaler med selskapet som representerer de lokale drosjene. Også i konkurransen om dagbilavtalene hadde de lokale drosjene anledning til å delta, men valgte å levere tilbud som ikke var innenfor rammene i konkurransen, og derfor ble avvist.

Avtalene for pasientreiser med drosje i Troms har vært utlyst i anbudskonkurranser fire ganger i løpet av 2025, uten at de lokale transportørene som nå står uten avtale har kjent sin besøkelsestid. Tilbudene har blitt avvist i alle konkurransene fordi transportørene i dette området ikke har holdt seg innenfor rammene for konkurransen. Transportører som velger å levere tilbud utenfor rammen av utlysningen kan ikke forvente å få nye avtaler. Dette vil nødvendigvis kunne medføre svikt i næringsgrunnlaget for disse transportørene. Det er viktig å legge til at dette gjelder noen få transportører, mens avtale er inngått på like vilkår i resten av regionen.

Innenfor Helse Nords regionale pristak har helseforetakene tidligere i år inngått avtaler med lokale drosjeselskap i blant annet Brønnøy, Alstahaug, Vefsn, Nesna, Flakstad/Moskenes, Vågan, Vestvågøy, Sortland, Hadsel, Alta, Lebesby, Berlevåg, Karasjok, Tana, Bjerkvik, Evenes, Evenskjer, Grovfjord, Hammerfest, Vadsø og Båtsfjord. I starten av desember ble det tildelt ytterligere fem avtaler på samme premisser, i Lakselv, Vardø og tre steder i Sør-Varanger.

Er det mer kostnadskrevende å drive drosje i Troms, enn i Finnmark og Nordland? Helse Nord er gjennom dialogen med leverandørene ikke gjort kjent at det finnes slike faktorer. Enhver leverandør står fritt til å selv definere hva de anser som en akseptabel pris for å inngå avtaler for tjenesten de skal selge, men hvis kravet til inntjening er høyere enn hos andre leverandører kan det naturligvis bli vanskelig å få oppdrag.

Vi vil styrke tilbudet til pasientene

Erfaringene fra UNN etter en måned med nye avtaler viser at overgangsløsningene enkelte steder ikke var gode nok, og noen av kommunene har uttrykt bekymring for om tilbudet er tilstrekkelig.

Helse Nord vil nå utlyse en ekstra anbudskonkurranse for UNN, slik vi tidligere har gjort i Finnmark, for å styrke kapasiteten der vi ser at det er behov. Det vil bli lagt ut avtaler for flere områder og vi håper de lokale drosjene vil delta i konkurransen om disse avtalene.

Pasientene våre skal fortsatt kunne stole på at de kommer seg trygt til og fra nødvendig behandling – uavhengig av hvilket selskap som står for transporten.