Herold

Hæh? Har du ikke syv slag julekaker klar til julaften? Da vil du neppe oppleve lykke neste år. Dessuten er du slett ikke velstående eller gjestfri.

Finn Bjørn Tønder BIO

*I alle fall *siden 1800-tallet, noen mener 1600-tallet, har det vært vanlig med julekaker her til lands.

Og helst bør det være syv forskjellige sorter julekaker, hvis vi skal tro de som kan dette med juletradisjoner.

Jeg lurte litt på det. Hvorfor akkurat syv? Og havnet dermed inn i en lang rekke artikler om kakesortene til jul.

La det være skrevet med en gang: Det er på ingen måte enighet om hvorfor du akkurat skal ha syv sorter klar om to dager. Men i de fleste juleskrifter heter det at syv er et lykketall og at det er grunnen til at det skal være syv slag.

Hvis ikke blir det neppe lykke i året som kommer.

De fleste gamle juleskrifter synes også enige om at syv sorter handler om å vise velstand og gjestfrihet ved å bake et mangfold av småkaker.

Hvorfor ikke åtte eller tolv? Hvorfor er det akkurat syv som viser mangfold?

Fordi syv slett ikke alltid er tallet syv. Flere steder har jeg lest at syv også er et uttrykk for mangfold. For å si det med dagens ord: Syv betydde lenge ørten, som vi ofte sier i dag om mange eller mye.

Altså: I gamle dager handlet det ikke om å bake nøyaktig syv sorter, men ørten – altså mange forskjellige typer. Og det gjorde folk. Ofte tolv, ja til og med 20! Det gjorde de for å vise at de var rike og gjestfrie.

Men hvis syv betyr ørten i denne sammenheng, faller altså teorien om lykketallet. Da kan du velge å tro på den forklaringen, og altså slappe av med tanke på et 2026 uten lykkelige stunder – hvis du ikke har bakt syv slag.

Kanskje på tide å tenke nytt om jul

*Det finnes imidlertid *også en religiøs forklaring på hvorfor det handler om syv forskjellige kakesorter til jul. Tallet syv er nemlig også et viktig tall i kristendommen. For eksempel at skapelsen foregikk på syv dager. Det æret kristne ved å bake syv sorter julekaker til feiringen av at Jesus var født.

De som gjorde det snakket altså ikke om lykketall eller ørten. Og spør du meg virker den varianten mest logisk.

Men ingenting er logisk når det gjelder julekaker. For hvis vi lander på at tallet skal være syv, hva er da de rette sortene?

Her beveger jeg meg ut i et minefelt, jeg vet det, for de som er opptatt av juletradisjon er kjempesta på hvilke syv sorter du skal servere i julen.

Svært mange mener følgende: Av jernstekte julekaker handler det om goro og krumkaker. Av smultkokte skal det være smultringer og fattigmann. Ovnsbakte gjelder berlinerkranser, sandkaker og sirupssnipper. Det skulle bli syv og dermed punktum, ifølge mange.

Men hva da med pepperkaker? Er ikke Pepperkakebyen i Bergen bygget av julekaker? Er verdens største pepperkakeby rett og slett ikke en julekakeby?

Og hva med kokosmakroner, hjortetakk og kakemenn? Er vitterlig ikke kakemenn julekaker? Hisser vi oss helt forgjeves opp når dagligvarebutikkene begynner å selge kakemenn i september? Hører ikke noen av disse jeg her har nevnt til de syv klassikerne? De som fortjener å være blant de syv.

Slapp av! Det finnes langt flere julekaker også. Og du skal vite at det ikke er noen regler eller fasit på hvilke syv sorter du «må» bake til jul. Du kan velge helt selv.

Ja, liker du bedre havremakroner, kneppkaker, tyske skiver, Mor Monsen, rosettbakkels, ingefærnøtter, døler, kransekake eller delfiakake, ja så kan du velge blant dem og lage din egen «syver». Det viktigste er at du baker syv forskjellige sorter. I alle fall hvis du tror på den varianten med lykke osv.

Det er forresten slett ikke sikkert at det som vi betegner som julekaker i dag, egentlig er det. Mange av de sortene jeg har nevnt ble spist til helt andre årstider før i tiden.

I tidligere tider var det mest vanlig med brød, flatbrød og en eller annen form av lefse som ble bakt til jul. Julebakstradisjonene er imidlertid lite omtalt i skrift bakover i tid. Man antar at dette skyldes at det i hovedsak var kvinner som sto for bakingen. Slakting var mye mer omtalt. For det sto mennene for, og det var som oftest menn som skrev historien også ...

Spørreundersøkelser de siste tiårene har vist at folk flest er stadig mindre opptatt av julekaker, og det med syv slag er mest for spesielt interesserte. Folk sier at de rett og slett ikke har tid til å bake.

Og er ikke sannheten også at svært ofte blir julekakene båret inn på bordet for så å bli båret ut igjen?

Ja, lenge ble vi kvitt de tørre julekakene ved å putte dem i posene til julebukkene. Men så dukket Halloween opp og konkurrerte ut den norske julebukktradisjonen.

I det hele tatt forsvinner den ene norske juletradisjonen etter den andre. Stadig flere av oss bruker ikke engang ekte juletrær. Plast har tatt over i stadig flere hjem. Selv i bergenske hjem, der smale juletrær viste at du var bergenser. På andre kanter av landet hadde de brede trær. I Bergen var de smale, og skal fortsatt være det.

Bergenserne måtte ha plass både til møbler og tre. Vi var jo fra møblerte hjem! Nå vil bergenserne helst ha smale plasttrær, og julekaker har vi slett ikke tid til å bake. I alle fall ikke syv slag.

Nei, mange av oss tar dessverre til takke med smakløse varianter fra Rema 1000 og vinker farvel til nok en koselig tradisjon. Men det kommer nye. Det gjør alltid det.

Er landslaget bare en greie for Oslo?

God strilejul til Bergen!