Herold

I åtte år har Kari Hollung (83) stått frivillig ved skoleveien på Hebekk. Nå er hun nominert til Folkets pris.

Klokken nærmer seg halv ni en tidlig tirsdagsmorgen ved nedre Hebekk. Trafikken øker, skolebarna er mange - og midt i det hele står Kari Hollung (83).

To morgener i uken har hun fast plass her, med refleksvest og et våkent blikk, for å sørge for at skolebarna kommer seg trygt over veien.

– Det er jo det å se at barna kommer seg trygt over veien, forklarer Hollung.

Oppsummering 'Kort oppsummert'

Et aktivt liv

Gjennom åtte år har Hollung stått opp tidlig hver mandag og tirsdag, og mellom klokken 08.00 og 08.30 passer hun på skolebarna som tusler nedover veien til Hebekk skole.

Sammen med tre andre frivillige er hun en del av gruppen som kaller seg Morgenfugler.

De har fordelt ukedagene mellom seg, og stiller opp helt frivillig.

For den lille gruppen på fire, er det ikke bare tilbakemeldingene som har haglet inn den siste tiden. 83-åringen har nemlig utmerket seg og sitt arbeid, og er i år én av kandidatene til Folkets pris.

Hollung beskriver seg selv som et aktivt menneske, med en stor lidenskap for både fuglekikking, hagearbeid, bøker og turer i skogen.

– Jeg har alltid vært aktiv, sier hun.

Barndommen besto av både pianospilling, håndball og ulike fritidsaktiviteter, og interessen for å holde seg i bevegelse har fulgt henne gjennom hele livet.

Til tross for sitt store engasjement rundt skolebarnas sikkerhet, har yrkeslivet hennes handlet om noe helt annet.

I nærmere 30 år jobbet hun ved Skogforsk i Ås, som er en del av Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO). Der var hun blant annet involvert i skogforskning, feltarbeid og arbeid på snekkerverksted.

Har aldri vært i tvil

Hva tror du selv er grunnen til at du er nominert til Folkets pris?

– Det vet jeg egentlig ikke, annet enn at jeg har stått der nede i åtte år, svarer hun før hun legger til:

– Det er det åttende året nå, så det er vel noen som synes at vi gjør en bra jobb.

Hun forteller at det hele startet med at hun ble spurt av en som allerede var med i Morgenfuglene.

Hun innrømmer at hun tidligere hadde lest om de frivillige og deres arbeid, og tenkt på det en stund.

Da spørsmålet først kom, var hun ikke i tvil.

– Det hørtes veldig fint ut, og jeg hadde selv et barnebarn på Hebekk skole.

Til tross for alderen holder Hollung seg stort sett frisk. Hun påpeker at hun kun har vært syk én eneste dag i løpet av de åtte årene. Da hadde hun Covid-19.

Kari 2 rull

Årene har gått, og i dag går barnebarnet hennes på videregående skole.

– Veldig vanskelig

Gjennom årene kan hun ikke huske å ha opplevd noe dramatisk langs skoleveien. Likevel er det én spesiell hendelse hun husker spesielt godt.

– Det var en gang en dame som kjørte en skolebuss nedover Austliveien. Hun stoppet og kom bort til meg, og fortalte at et barn hadde syklet forbi henne på innsiden. Det var veldig skummelt, for hun hadde ikke sikt, forteller hun.

Hendelsen viser at det er begrenset hvor mye de frivillige rekker å se, og 83-åringen skulle ønske at flere ville engasjere seg.

– Det er veldig vanskelig å få vervet noen. Mange er redde for at de blir veldig bundet, men slik er det ikke, understreker hun.

– Hadde vi vært flere, kunne vi hatt én dag hver. Da hadde vi også fått mer fleksibilitet dersom noen er syke.

Hun legger til at gruppen alltid prøver å finne løsninger som fungerer for alle.

– En vikar vi bare kunne ringe til ved behov, hadde også vært veldig fint, fortsetter 83-åringen.

– Så lenge jeg orker

– Hva er det som fortsatt motiverer deg etter åtte år som Morgenfugl?

– Det er jo det å se at barna kommer seg trygt over veien. Og så er det hyggelig å hilse på dem, sier hun med et lunt smil.

Det er heller ikke bare barna som setter pris på innsatsen.

Hollung forteller at hun nylig fikk en julegave av en mor ved skolen.

– Hun hadde kjøpt en liten marsipangris og litt dadler, og fortalte at hun synes det var så hyggelig at vi sto der.

– Jeg holder på så lenge jeg orker

Ifølge 83-åringen, er det også skolebussjåfører og andre trafikanter som viser sin takknemlighet. Hun forteller om smil og vink - og om en drosjesjåfør som nylig rullet ned vinduet og ga tommel opp.

I tillegg har Morgenfuglene fått god kontakt med Hebekk skole.

– Vi blir invitert på kaffe og prat før jul og sommer hvert år, sammen med rektor og inspektøren, sier hun.

Der mottar de både ros og skryt, og skolen uttrykker stor takknemlighet for jobben de gjør.

– Det betyr mye å få slike tilbakemeldinger, sier Hollung.

Hun har heller ingen planer om å gi seg med det første.

– Jeg holder på så lenge jeg orker.