Det er nesten bare små, tynne og småsyke torsk igjen i Oslofjorden. Nå merker forskere dem for å skjønne hvorfor.

Oslofjorden i krise:

- Ikke sikkert torsken kommer tilbake

Det er nesten bare små, tynne og småsyke torsk igjen i Oslofjorden. Nå merker forskere dem for å skjønne hvorfor.

Kort fortalt

• Forskere ved NMBU sporer torsk i Oslofjorden med sendere for å forstå hvorfor de ikke vokser seg store.
• Situasjonen for torskebestanden er kritisk, med små og syke fisker, spesielt på grunn av forurensning og nitrogenutslipp.
• Drøbak-sjeteen fungerer som en oase for torskene, men utfordringer som plast og kloakk påvirker fjorden negativt.
• Nullfiskesoner innføres i Oslofjorden, men det er usikkert om torsken vil komme tilbake, og andre arter kan ta over.

Sammendraget er laget av ChatGPT og godkjent av Dagbladet.

DRØBAK (Dagbladet): I ei lita skøyte ved Universitetets marinbiologiske feltstasjon i Drøbak står tre konsentrerte forskere foran et provisorisk operasjonsbord.

Små prøverør, pinsetter, sendere, nål og tråd ligger klare.

- Vi putter inn sendere i torsken, som gjør at vi kan spore den døgnet rundt. Hvert eneste minutt får vi blant annet signaler på hvor fisken er - og på hvilket dyp og temperatur den befinner seg, forteller Thrond Oddvar Haugen, NMBU-professor og torskeansvarlig for Oslofjorden.

Alt for få - og små

Haugen og kolleger ved NMBU har fulgt Oslofjordens torskebestand siden 2010, da torskebestanden i ytre Oslofjord allerede var dårlig.

Siden da har alt bare blitt verre, oppdaget forskerne med sitt telle-torsk-prosjekt. Nå går de enda mer nøye til verks.

- Det er deprimerende å være der ute. Situasjonen er rett og slett helt forferdelig, sa Haugen til Dagbladet i april i fjor.

Nitrogen fra jordbruk og avløp er blant Oslofjordens største utfordringer. Men forskerne oppdager mye som ikke skulle ha vært i vannet når de er ute på feltarbeid.

- Like bak oss her boblet det kloakk og avløpsvann i fjæra, og det kom ganske mye ekkelt inn her, bak båten. I tillegg til at det er veldig mye plast drivende i fjorden hele tida. For å ha vann til torskene i båten her, må vi strekke oss så langt ut vi klarer, for å få reint nok vann, sier NMBU-student Jonathan Utby.

Det er to torsketyper i Oslofjorden: Nordsjøtorsken som kommer til Oslofjorden for å gyte - og fjordtorsken, som har bodd og tilpasset seg fjorden i generasjoner - og som lever hele livet sitt her.

- Det står dårlig til med begge torsketypene, dessverre. Spesielt lurer vi på hvorfor fisken ikke blir stor lenger. Torskene vi har fått her, like utenfor Drøbak, er i litt bedre tilstand enn ellers i fjorden. Men de blir ikke større enn like over 40 centimeter, sier Haugen.

Oase i syk fjord

De nye, avanserte senderne kan kanskje gi forskerne svar på hvorfor fisken ikke vokser seg stor og sterk i den allerede lidende Oslofjorden.

- Vi fikk satt sendere inn i 28 torsk i dag. Alle overlevde og operasjonen var vellykket. Torskene er utenfor Drøbak var i bra tilstand, fordi livet er rikt på grunn av god vannutskiftning over den grunne terskelen som er her - og på grunn av gode habitatforhold langs Drøbak-jetéen. Her er derfor torskene i bedre tilstand enn både lenger inn i fjorden og lenger ut, sier Haugen.

NMBU-student Jonathan Utby sjekker at torsken er bedøvet - og klar for operasjon.

Professor Thrond Oddvar Haugen måler én av Oslofjordens små torsk.

Mens overingeniør Linda Eikaas spretter opp, putter inn sender og syr igjen torsken.

Haugen forteller at jetéen utenfor Drøbak er en «liten oase», som er kjempeviktig for livet i Oslofjorden.

De 28 fiskene de har fått fra sportsfiskere og egne ruser denne uka er derfor i litt bedre tilstand enn vanlige torsk i Oslofjorden. Forskerne tar prøver fra slim, skjell, muskelbiopsi og blod - i tillegg til små biter fra torskenes finner. Prøvene brukes for å se om torsken har sykdommer eller annet som kan fortelle noe om hvorfor den ikke vokser seg stor og sterk, som i svunne tider.

- Når det fra januar blir nullfiskesone, håper vi torsken kan spre seg herfra og videre ut og inn i fjorden, sier Haugen.

Havabbor framfor torsk?

At regjeringen har innført nullfiskesoner i Oslofjorden, både for hobby- og yrkesfiskere fra nyåret, mener forskerne er bra.

- Vi vet at nullfiskesoner - og i betydelig mindre grad delvis vern - fungerer fra andre steder i verden. Samtidig er ikke dette noen garanti for at torsken kommer tilbake. Men det kan være at en annen art, for eksempel havabboren, etablerer seg, sier Haugen.

Han legger til:

- Det fjorden mangler nå, er stor fisk. Hittil har det i Oslofjorden vært torsken som har vært den store predatoren. Hele økosystemet er blitt endra på grunn av at torsken er i så dårlig tilstand og feilbeskatta. Leppefisk, strandkrabber og lurv blir stadig flere av den grunn, sier professoren.

Fjorden trenger hvile

Han skjønner at både hobbyfiskere og yrkesfiskere synes nullfisket i deler av Oslofjorden er «veldig inngripende».

- Men denne fjorden må få hvile. Når det gjelder torsken, er det mye som jobber imot den. Klimaendringene er det lite å gjøre med på kort sikt, og nullfiske er ikke nok. Arbeid med å redusere nitrogenutslipp fra jordbruk og avløp er kanskje vel så viktig, sier Haugen.

Professoren har enda litt mer på hjertet:

- Uansett er det viktig at dersom miljøforholdene blir bedre på grunn av disse andre tiltakene, må vi sørge for ikke å fiske torsken i en oppbyggingsfase. Det vil nemlig kunne hindre etablering av en robust torskebestand igjen.