Herold

Et modent ordskifte forutsetter presis kritikk og tall – ikke narrativer.

I Nettavisens artikkel 4. desember om mulige vaksinerelaterte barnedødsfall i USA lød ingressen: «FHI-topp reagerer på at det spres feilinformasjon om vaksinasjon».

I første setning etter ingressen ble min artikkel lenket til som eksempel på slik «feilinformasjon». Lenken er nå fjernet.

Nettavisen brukte FHIs Preben Aavitsland til å avsanne påstander om mRNA-vaksinedødsfall. Slik fikk leserne inntrykk av at det verserte feilinformasjon om saken.

Til mitt forsvar, har jeg en annen epistemisk metode enn Nettavisens. Jeg forsvarer ikke narrativ med overskrifter som ikke samsvarer med innholdet.

Eksempel:

Virkeligheten er en overdødelighet på 13,7 prosent i 2022 ifølge forskere i Dødsårsaksregisteret, som sier at mRNA-vaksinering samsvarer i tid for dødeligheten, men at vi trenger tall på vaksinestatus koblet til døde for å vite om mRNA-vaksinen er årsaken. I 2023 var overdødeligheten 50 prosent blant unge.

I Tidsskriftet for den norske Legeforening leser vi at FHI er bukken som passer havresekken når de vanskeliggjør å innhente tall for forskere, i strid med offentlighetsloven. FHI har svart på saken her. Tenk om det skjuler seg en alvorlig tragedie bak tallene? Derfor må vi spørre hvorfor pressen er tause om dette.

Er dette «feilinformasjon»? Er jeg mindre etterrettelig enn Nettavisen når de kritiserer meg subtilt, eller innhenter en ekspert som ikke har satt seg inn i saken?