Jeg flyttet fra Rauma i fjor, etter å ha bodd her i 36 år.

Raumas utvikling – sett utenfra

Jon Sverre Aursand

Du leser nå et leserinnlegg. Det uttrykker innsenderens mening.

Undertegnende leser fortsatt Åndalsnes Avis og følger med på hva som skjer her. Jeg gjør meg noen tanker og refleksjoner over hvordan ting har vært, hvordan de er her i kommunen.

Richard Nergaard skrev for en tid siden en interessant artikkel i RB og ÅA. Ingressen lød som følger: «ÅNDALSNES: Dette er historien om hvordan to driftige samfunnsbyggere så muligheter for Åndalsnes da stedet befant seg inne i en mørk korridor. Begge var innflyttere. Leif Tryggestad var fra Hellesylt på Sunnmøre. Lars Ramstad var fra Skjåk i Nord-Gudbrandsdal. De to personlighetene tenkte dristige tanker. De fikk satt ut i livet ting som åndalsnesingene var temmelig skeptiske til – i starten».

I nyere tid er det spesielt tre personer som virkelig har satt sitt preg på samfunnsutviklingen i Rauma. De tre er Lars Wenaas, Oddbjørn Vassli og Lars Olav Hustad. Jeg er klar over at også mange andre har bidratt til Raumas beste på ulike vis. Det som er spesielt med Vassli og Hustad, er at de gjennom Kommuneplanens samfunns- og arealdel, som er kommunens viktigste plandokument, lyktes med å synliggjøre sine prosjekter og ambisjoner i samfunnsutviklingen i Rauma. Her lyktes de med å få med seg markante politikere, slik at politiske mål og strategier i hovedsak ble nådd. Også ved disse personers nytenkning, vilje til gjennomføring, fulgte det skepsis og motstemmer initialt.

Bakteppet for den nyere historien, slik jeg ser den, er at det etter Ramstads tid på 1970-tallet i en lengre tid var et politisk vakuum, der lite nyskapning skjedde, og det utviklet seg en kultur med liten endringsvilje og engasjement. Er vi der nå også, gjennom de siste 5–6 år?

Jeg har også registrert de siste åra, at iveren etter å engasjere seg i debatten mht. lokalpolitikk og samfunnsutvikling har smalnet hen, eller er blitt henimot borte i mange fora, i Rauma. Dette ser for meg ut til henge sammen med flere forhold.

Noe av det nye, er at det for meg ser ut som om et veldig kraftfullt engasjement fra «de to tastaturgutta på Breviksstranda» har skremt mange fra å ytre seg i avisa av frykt for at dette skal medføre en stor personlig belastning, når de ytrer seg annerledes enn «tastaturgutta som mener å vite»!

Før kommunevalget i 2019 etablerte ledende lokale SV-politikere på sosiale medier et debattforum som de selv ønsket å prege. For meg ser det ut som om det forelå et ønske om å vri debatten over fra redaktørstyrte medier til disse sosiale medier der de selv hadde administratorrollen! Og så leser jeg i ÅA 7. november at to SV-politikere sier at «Vedtak skal fattes i kommunestyret, ikke i kommentarfeltet».

Selvsagt fatter ikke kommentarfeltet vedtak, men måten å agere på fra SV sin side, kan gi inntrykk av at de ikke ønsker å tilkjennegi at de er under sterkt press fra slike folk som «tastaturgutta». Jeg lurer på om «de to tastaturgutta», det vil si Stein P. Aasheim og Stig Arild Pettersen, selv gjør seg noen refleksjoner over deres egen rolle i dette lokalsamfunnet, hvor demokratisk de fremstår, når de i sak etter sak, lager så mye støy og mistenkeliggjøring, at aktører som ellers gjerne kunne tenkt seg å etablere næringsvirksomhet i Rauma, opplever at det er veldig vanskelig.

Jeg er tilhenger av at saker sendes ut til høring, at konsekvensutredninger gjøres gjennom de politiske organer, og så får debatten så foregå basert på fakta og ikke ut fra utsagn som presenteres som fakta, men som ikke er det!

I tillegg erfarer jeg at historiefortellingen i Rauma kan oppleves å bli diffus og fordekt. Det presenteres i nåtid saker der nåværende posisjonspartier og politiske ledelse tar på seg æren for gjennomføringen av mange saker som posisjonspartier og politisk ledelse i 2011–2019 fikk vedtatt.

Jeg nevner noen eksempler: Utvikling av Øranområdet, sammenslåing av Astero, innmelding i IKS GassROR (i 2014; mottatt pr. nå 30,3 millioner kroner, kostnad 3,1 millioner kroner), renovering av sentrum, bygging av Kvartal 1, bygging av Tindesenteret, bygging av omsorgsboliger i Måndalen, ny skole i Isfjorden, bygging av Helsehuset (med ca. 160 millioner kroner i tilskudd fra Husbanken), etableringen av det største nærings- og reiselivsprosjektet noensinne i Rauma, dvs. Romsdalen AS.

Det hører med til historien at også andre kommunestyrerepresentanter fra andre partier stemte for noen av disse sakene, slik at man med få unntak gleder seg over resultatene av det man da fikk til!

Skal politisk ledelse i samarbeid med administrasjonen få til noe, så starter man med EN PLAN (Kommuneplanens samfunns- og arealplan), der mål, utfordringer, virkemidler, strategier beskrives. Og man har ET PROSJEKT! Så skal dette iverksettes / gjennomføres. Hva trenger man da? Man trenger engasjerte, dedikerte politikere og administrativ ledelse som setter sitt fotavtrykk, som derved også inspirerer næringsliv og andre miljøer i kommunen. Dette forutsetter at noen må ta dirigentrollen selv, ved riktig organisering og ansvarliggjøring av det viktige nærings- og samfunnsutviklingsarbeidet, som er så viktig for Rauma fremtid!

Åndalsnes, 19. november 2025,

Jon Sverre Aursand

Dette innlegget ble første gang publisert i Åndalsnes Avis

Stein P. Aasheim og Stig Arild Pettersen er forelagt kritikken i innlegget. Begge opplyser til Åndalsnes Avis at de ikke ønsker å kommentere.

Vil du skrive i På tråden? Send e-post til ordetfritt@r-b.no

Vil du skrive leserinnlegg? Send e-post til ordetfritt@r-b.no

Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt – Rbnetts meningsportal