Postnummeret skal ikke bestemme tryggheten
Plus
SĂžndag kveld ble det oppdaget et tyveri pĂ„ Breide. En mann hadde tatt seg til rette inne i treningssenteret. Det var ingen store Ăždeleggelser og ingen store verdier var borttatt, â men en mann hadde tatt seg til rette pĂ„ annen manns eiendom. Da politiet ble kontaktet, Ăžnsket de ikke Ă„ bruke ressurser pĂ„ dette oppdraget. Dermed ble det noen handlekraftige «lokale helter» som grep inn og fikk fraktet mannen bort, til et nytt tilholdssted. Godt utfĂžrt av de lokale snĂ„sningene, men samtidig er det en risiko-situasjon man aldri helt vet hvordan vil arte seg.
Denne gangen gikk det bra; mannen som hadde tatt seg inn i treningssenteret var der og da av den «troskyldige» sorten. Men dette er noe man aldri kan fÞle seg helt trygg pÄ. Det vi imidlertid skal fÞle oss trygge pÄ er at politiet er tilgjengelig for oss nÄr vi trenger dem.
Det er naturlig at politiet ikke er operativt til stede her til enhver tid. Det vi dog trenger er vissheten om at politiet kommer nÄr innbyggerne fÞler at de trenger politiet til stede. Dette handler om den grunnleggende trygghetsfÞlelsen hos innbyggerne. Den er akkurat like iboende i en snÄsning som hos alle norske kvinner og menn, og den tryggheten skal oppleves akkurat like sterk.
De utegĂ„ende politimannskapene gjĂžr sin jobb utmerket der de er. Det er bare det at vi trenger Ă„ vite at de bare er en telefon â og utrykningstiden â unna oss. Alt handler om prioritering, og i de vurderingene skal avstand og postnummer ikke ha noe Ă„ si. En uĂžnsket hendelse i SnĂ„sa oppleves akkurat like utrygg for innbyggerne som nĂ„r tilsvarende skjer andre steder i vĂ„rt langstrakte land.