Spareekspert: Slik sparer du best til barna dine
Mange foreldre vil gi barna et Þkonomisk forsprang, men er usikre pÄ hvordan de bÞr spare.
Ă tte av ti foreldre sparer til barna sine. Likevel setter halvparten pengene pĂ„ vanlig sparekonto â noe spareekspert Behnaz Ganji i DNB mener kan vĂŠre den stĂžrste feilen du gjĂžr hvis pengene skal stĂ„ i mange Ă„r. â Skal du spare i 15â18 Ă„r, vil nok ikke sparekonto vĂŠre det smarteste, forklarer hun til ABC Nyheter. Velg aksjefond nĂ„r sparingen er langsiktig NĂ„r foreldre sparer til barn, er horisonten som regel lang: konfirmasjon, fĂžrstegangsbil, studier eller egen bolig. Da peker Ganji pĂ„ aksjefond som det naturlige valget. â Historisk har aksjefond vĂŠrt spareformen som gir best avkastning over tid, sier hun, og legger til at fond ogsĂ„ er svĂŠrt fleksibelt: Du kan sette inn penger nĂ„r det passer, fylle pĂ„ med ekstra gaver fra familie underveis og endre belĂžpet etter Ăžkonomien. Spares det i fond i foreldrenes navn, kan de ogsĂ„ disponere pengene sĂ„ lenge de vil og tilpasse uttak og overfĂžringer til barna etter behov. Les ogsĂ„: Slik kan 30 kroner dagen ende opp som en halv million pĂ„ sparekonto Start tidlig â belĂžpet er mindre viktig Det viktigste rĂ„det fra spareeksperten er ikke hvor mye du sparer, men nĂ„r du begynner. â Jo tidligere du starter, jo bedre vil rentesrente-effekten i aksjemarkedet vĂŠre. Det er viktigere Ă„ starte tidlig enn Ă„ spare mest mulig, sier hun. Mange starter ved dĂ„p eller navnefest, men det trenger ikke vĂŠre store summer. Ganji tror en del foreldre undervurderer smĂ„ belĂžp fordi de «ikke synes det monner». â Har du mulighet til Ă„ starte tidlig, har det mye stĂžrre effekt enn Ă„ vente til du fĂžler du har «nok» Ă„ sette av. All sparing er bedre enn ingen sparing, understreker hun. I mange fond holder det Ă„ spare rundt hundrelappen i mĂ„neden for Ă„ komme i gang. BelĂžpet kan justeres opp og ned etter hvert som Ăžkonomien endrer seg. Lang horisont gir rom for risiko Sparing til barn skjer ofte over 14â18 Ă„r. Den tiden kan og bĂžr utnyttes, mener Ganji. â Tid er det sterkeste kortet du har nĂ„r du sparer, sier hun. Med sĂ„ lang horisont tĂ„ler man ogsĂ„ at verdien svinger underveis. Pengene vil gĂ„ bĂ„de opp og ned, men det er nettopp disse svingningene som gir mulighet for hĂžyere avkastning. Samtidig mener hun at risiko ofte fĂ„r et ufortjent dĂ„rlig rykte. â Risiko er et negativt ladet ord, men det er i risiko at mulighetsrommet ligger. Sparer du mĂ„nedlig, langsiktig og i et fond som investerer bredt pĂ„ tvers av bransjer og land â en diversifisert portefĂžlje â har du gjort mye for Ă„ redusere risiko, uten Ă„ gĂ„ pĂ„ akkord med forventet avkastning over tid, sier hun. Les ogsĂ„: Renters rente-effekten: â Oppskriften pĂ„ rikdom Konto i barnets eller foreldrenes navn? Et annet viktig valg er om pengene skal stĂ„ i barnets eller foreldrenes navn. Fordelen med Ă„ spare i barnets navn er at barnet er juridisk eier av pengene. â Skulle foreldrene gĂ„ fra hverandre eller falle fra, tilfaller pengene barnet og gĂ„r ikke inn i et booppgjĂžr, forklarer Ganji. Ulempen med Ă„ spare i barnets navn er at nĂ„r barnet fyller 18 Ă„r, mister du som forelder all rĂ„derett. Da mĂ„ du stole pĂ„ at barnet bruker pengene fornuftig. Det forutsetter at den Ăžkonomiske opplĂŠringen har startet tidlig, slik at barnet forstĂ„r hva pengene egentlig er tenkt til. Velger du Ă„ spare i eget navn, er du juridisk eier, og pengene vil i teorien inngĂ„ i et booppgjĂžr ved samlivsbrudd. Samtidig er det dette mange velger nettopp for Ă„ beholde eierskapet og styringen. Fordelen er fleksibiliteten: Du kan selv bestemme nĂ„r og hvordan pengene skal brukes, ta delvise uttak eller overfĂžre hele aksjesparekontoen til barnet nĂ„r du mener tiden er inne â uten nĂždvendigvis Ă„ utlĂžse skatt pĂ„ avkastningen idet pengene skal brukes. Forbered barnet â ikke bare kontoen Hvis pengene stĂ„r i barnets navn, eller du planlegger Ă„ overfĂžre en stĂžrre sum nĂ„r barnet blir myndig, mener Ganji at foreldrenes viktigste jobb starter lenge fĂžr den 18. bursdagen. â Ta barnet med i vurderingene og gi det eierskap til hva hensikten med pengene er, sĂ„ tidlig som mulig, sier hun. God Ăžkonomisk oppdragelse, der verdier og prioriteringer snakkes om underveis, gjĂžr det mindre dramatisk nĂ„r pengene faktisk skal brukes. Hun tror ogsĂ„ dette er en viktig grunn til at mange velger Ă„ spare i eget navn: â For noen handler det om Ă„ beholde eierskapet, nettopp fordi det fĂžles tryggere. Vanlig feil: Setter barnesparingen pĂ„ konto I en Norstat-undersĂžkelse gjennomfĂžrt for DNB i fĂžrste halvĂ„r 2025, svarte Ă„tte av ti at de sparer til barn. Halvparten av dem oppga at de bruker vanlig sparekonto. â Det vil jeg si er kanskje den stĂžrste feilen, sier Ganji. Hvis pengene skal stĂ„ i mange Ă„r, er sannsynligheten for bedre avkastning stĂžrre i fond enn pĂ„ bankkonto, slik historien har vist. Likevel er det mange som velger bankkonto fordi de er redde for at fondsverdien skal falle. â Man velger ofte det som fĂžles tryggest der og da, fremfor det som over tid kan gi best resultat, fortsetter hun. Ganji mener Ăžkonomisk opplĂŠring bĂžr begynne tidlig, lenge fĂžr ungdomsskolen. â FĂžrst handler det bare om Ă„ forstĂ„ hva penger er, sĂŠrlig nĂ„ som barn nesten ikke har forhold til kontanter lenger, sier hun. Etter hvert kan man introdusere begreper som renter, sparing og forskjellen mellom forbruk nĂ„ og langsiktig sparing. NĂ„r barna blir eldre, kan de ogsĂ„ involveres mer direkte i selve sparingen: Hun foreslĂ„r for eksempel Ă„ la dem vĂŠre med og vurdere hvor pengene plasseres. â I stedet for Ă„ bare kjĂžpe det dataspillet de liker, kan du stille spĂžrsmĂ„let: Hva om vi heller investerer i et fond som investerer i selskapet bak spillet? sier hun. Ikke la skam stoppe deg â alt monner Spesielt Ă©n ting er viktig for Ganji Ă„ fĂ„ fram: Sparing til barn kan vĂŠre et sĂ„rt tema. â Det er ikke alle som har mulighet til Ă„ spare til barna sine, og det er lett Ă„ sammenligne seg med andre foreldre, sier hun. HĂžrer du om noen som setter av 1000, 2000 eller 500 kroner i mĂ„neden, kan det trigge dĂ„rlig samvittighet. Det mener hun det er liten grunn til. â All sparing er bedre enn ingen sparing. Er 100 kroner det du har mulighet til Ă„ sette av, sĂ„ er det mye bedre enn ingenting. Og du vet svĂŠrt lite om andres Ăžkonomi og muligheter, sier Ganji. Hennes hovedrĂ„d er derfor enkelt: Start sĂ„ tidlig du kan, spar jevnt â om det sĂ„ bare er et lite belĂžp â velg en spareform som gir mulighet for god avkastning over tid, og ha is i magen nĂ„r det svinger.