Herold

Russland tar det som en halv seier at EU ikke ble enige om å bruke fryste russiske midler i Ukraina.

EU-enigheten om å støtte Ukraina med et felleslån på 90 milliarder euro (drøyt 1.000 milliarder kroner) blir av mange tolket som at Europa nå tar sin egen sikkerhet på alvor.

Det hadde vært total krise for Ukraina om de ikke hadde fått disse pengene.

Men EU ble ikke enige om å bruke russiske fryste midler – penger som er plassert i europeiske banker.

Belgia, der mesteparten av de russiske pengene befinner seg, fryktet å ta både ansvaret og risikoen ved å bruke de fryste midlene. Russerne kan komme tilbake og kreve pengene senere.

Fra Moskva kommer det spydige kommentarer om at EU-landene ikke kom til noen enighet.

Vladimir Putin fastslår på sin årlige pressekonferanse fredag at det ville ha vært et «ran» om disse russiske pengene hadde blitt gitt til Ukraina.

Han snakket derimot ikke om de gjentatte russiske angrepene mot boligblokker og sivil infrastruktur i Ukraina.

Lederen i det russiske oljefondet, Kirill Dmitrijev, mener at det er et stort nederlag for både EU-sjef Ursula von der Leyen og bundeskansler Friedrich Merz. Han snakker om at «krigshisserne» tapte.

For Moskva er det likevel en seier at tre land ikke vil være med å betale på lånet; Ungarn, Slovakia og Tsjekkia.

Russland tolker dette som at Europa er splittet.

Det stemmer ikke.

Derimot er ikke USA med på å redde ukrainsk økonomi. Donald Trump har stengt igjen alle sluser etter at han kom tilbake som president. Ukraina får riktig nok lov til å kjøpe amerikanske våpen, men det er europeerne, også Norge, som betaler for dette.

Grunnen til at de fryste russiske pengene, cirka 200 milliarder euro, ikke brukes, kan kanskje forklares med at de var med i den opprinnelige Trump-planen for Ukraina som Russland og USA utarbeidet. I den planen het det blant annet at disse pengene skulle brukes til felles investeringer i mineralbryting i Donbas-området. En del skulle også tilbakebetales til russerne.

Kanskje kommer disse pengene igjen på bordet senere. De pengene som Ukraina nå har fått, utbetales i 2026 og 2027. Ukrainas statskasse hadde rett og slett gått tom utpå vårparten, om de ikke hadde fått dette lånet fra Europa.

På den ene siden betyr vedtaket natt til fredag at EU erkjenner at Ukrainas kamp også er Europas kamp. På den annen side er det vanskelig å få EU til å betale for at Ukraina skal forsvare EU. Det handler heller ikke om veldig mye penger, sammenlignet med for eksempel hvor mye pandemien kostet Europa.

Samtidig med at dette skjer, presser USA på for en fredsavtale mellom Russland og Ukraina. Det ligger dårlig an.

Putin fremstår på fredagens pressekonferanse selvsikker og gjentar at Russland vil fortsette krigen til de har nådd sine militære mål. Putin hevder at Russland er klare til å avslutte krigen, men han skylder på Ukraina for at dette er umulig. Fred er mulig, men bare på Putins betingelser.

De kan Ukraina selvfølgelig ikke gå med på.