Herold

Da Sara fikk beskjeden som endret livet totalt, opplevde hun det nesten som et sjokk. – Jeg fikk ikke frem et ord og begynte å gråte, forteller den snart 17 år gamle jenta.

– Jeg ble nesten sjokkert, jeg forventet ikke å få høre en sånn nyhet. Jeg begynte å gråte med en gang. Jeg tenkte med en gang at endelig, endelig har jeg fått det jeg har ventet på hele livet mitt, forteller Sara på telefon rett etter at hun fikk nyheten onsdag denne uken.

Det var svigerinne og familiens talsperson Julia Lysgaard Shirazi som fikk æren av å fortelle Sara, lillesøsteren til den mer kjente Mustafa Hassan, at hun nå har fått opphold i Norge.

– Julia hadde nettopp gitt meg en sjokoladepresang, og blåste opp en ballong med konfetti i, forteller Sara.

– Jeg tenkte: «Ok, hva skjer nå?» Jeg trodde egentlig hun skulle si at hun var gravid igjen. Men så spurte hun: «Hvordan føles det å være norsk borger?» Da mistet jeg nesten pusten og begynte å gråte.

– Jeg tror ikke det har sunket helt inn ennå. Nå tenker jeg bare på hvor glad jeg er for at jeg endelig får de rettighetene jeg har kjempet for hele livet.

Overrasket med ballong

Sara Hassen ble født i Norge og vokste opp i Asker, men som åtteåring ble hun tatt ut av landet av sin palestinske mor etter avslag på oppholdstillatelsen.

Endelig får Sara (14) feire jul hjemme

Det er nøyaktig to år siden hun kom tilbake alene, etter å ha vært ute av landet i seks år. Hun søkte raskt om opphold som selvstendig individ.

Ventetiden har vært vanskelig, forteller hun.

– Det har vært en veldig tøff periode fordi jeg ikke har kunnet planlegge noe fremover. Det har vært slitsomt å alltid være forberedt på et svar som enten kunne bli noe veldig bra eller noe veldig dårlig.

Sara Hassan fikk oppholdstillatelse

Så langt tilbake hun kan huske har usikkerheten vært der. Hun har også sett brødre bli hentet av politiet og sendt ut. Hele livet har hun vært avhengig av andres avgjørelser, familie og myndigheter.

*– Nå har jeg bevis på at jeg har rettigheter. For første gang er jeg selvstendig og fri. Dette er den beste julegaven jeg kunne fått. *

• – Hva gleder du deg mest til?*

– Jeg vet ikke, det er så mye. Bare ting som at jeg kan vippse vennene mine, at jeg kan øvelseskjøre – og jobbe. Ikke minst kan jeg begynne å planlegge fremtiden min, finne ut hvem jeg vil være og hva jeg skal studere.

Sara vet hun kan bli

Bak kulissene

Svigerinnen Julia Lysgaard Shirazi fikk beskjeden fra advokat Nikolai Skjerdal bare ti minutter før hun skulle hente Sara.

Hun skaffet sjokolade og ballong, for hun ville gjøre det litt fint når hun skulle fortelle noe så stort. Det er noe med å få overlevert en sånn nyhet på en spesiell måte, syntes hun.

Sara (16): – Lei av å være hun det er synd på

Selv var Julie helt skjelven:

– Jeg var i sjokk selv, også! Dette har stor betydning for hele familien vår, for vi har jo stått i dette i mange år sammen med Sara. Nå skal hun få finne ut hvem hun er uten en usikkerhet hengende over seg. Hun skal få jobbe, bruke Vipps og gjøre alt det andre norske barn gjør.

16-åringen er avslappet og glad når Budstikka møter henne på Asker videregående skoledagen derpå.

– Dette er bare første dag på skolen med rettigheter, smiler hun.

• – Hvordan føles det i dag?*

– Det er en veldig ukjent følelse, at ventetiden er over og at jeg ikke har denne vonde usikkerheten hengende over meg. Nå må jeg finne ut hvem jeg egentlig er, og ikke hvem andre vil at jeg skal være, forklarer hun.

Her er Sara Hassan tilbake i Norge for første gang på seks år

– Det er en veldig uvant følelse. Jeg kjenner på en tomhet, samtidig som jeg er glad. Jeg tenker også på alle de som har støttet meg hele tiden. Spesielt svigerinne Julia som har kjempet for meg og familien min i mange år. Hun er en jeg kan snakke med om alt, og hun har alltid tid til å lytte.

Dette er saken

Etter to år med usikkerhet, forteller Julia Lysgaard Shirazi at hele familien jubler nå.

– Det var rørende og fantastisk å få gleden av å fortelle Sara at rettighetene hun skulle hatt fra starten av, endelig er på plass. At hun vant til slutt, og at det skjedde nå i julen med alt håpet og lyset. Det kunne ikke vært bedre.

– Jeg er norsk. Hvorfor har jeg ikke et sted å kalle hjem?

Mustafa vant rettssaken mot Utlendingsnemnda