Herold

– Jeg har vært heldig, sier Inger Lise Haavik Dale.

(Haugesunds Avis): HELSE: – Det var veldig akutt og kom helt ut av det blå. Jeg var så dårlig at jeg ikke klarte å være redd, sier Inger Lise Haavik Dale.

Den ellers så travle 51-åringen tar imot i familiens hjem på Veldetun.

For to uker siden feiret de datterens 26-års dag her, men underveis i selskapet begynte Inger Lise å føle seg uvel.

Oppsummering 'Kort oppsummert'

– Jeg tenkte at jeg sikkert brygget på noe, og var så slakk at jeg måtte gå og legge meg, forteller hun.

Da hun våknet neste morgen, var hun enda dårligere.

*– Jeg begynte å kaste opp og var veldig slakk. Jeg la meg til å sove og tenkte at det ville hjelpe. *

Men formen ble bare dårligere og dårligere.

*– Jeg har diabetes, og ba mannen min Knut om å måle blodsukkeret mitt. Målingen viste 1,1. Det er kritisk lavt. Jeg fortsatte å kaste opp, og blodsukkeret viste 0,9. Da kan det være livstruende. *

Paret forsto at det hastet å ringe etter hjelp, men de var fullstendig uvitende om hva som skulle vise seg å være årsaken til Inger Lise sin dårlige form.

– Jeg visste ingenting om dette

– Det var kritisk, sier Knut Mikal Dale, og kikker bort på kona.

Det var han som ringte legevakten. De snakket med ham mens ambulansen var på vei.

I løpet av bare noen timer opplevde de at Inger Lise helt uten forvarsel ble alvorlig syk.

*– Hun ristet og begynte å se dårlig. Da forsto jeg at det var alvorlig. Alt gikk veldig fort. *

Inger Lise ble kjørt til Haugesund sjukehus i hui og hast og lagt inn på intensiven.

– Vi har vært gjennom litt av hvert i vår familie og stått i kritiske situasjoner før, men da legen kom ut på gangen ble jeg bekymret, sier Knut Mikal.

Beskjeden var at Inger Lise hadde fått akutt blodforgiftning og måtte gjennom dialyse.

– Jeg begynte å google. Da forsto jeg alvoret, sier Knut Mikal.

Hva er akutt blodforgiftning?

Ved akutt blodforgiftning haster det med legehjelp.

– Det var et kritisk døgn. Jeg var så dårlig at jeg ikke klarte å være redd. Det kom senere, sier Inger Lise.

Etter hvert som timene gikk og hun fikk dialysebehandling, merket hun en bedring i formen.

*– Da kom tankene. Jeg ble redd, lei meg og jeg tenkte på hvordan dette kunne gått. *

Hun skryter av de ansatte på sykehuset.

*– De betrygget meg, og jeg ble mektig imponert over hvordan de jobbet. Det var som et maskineri og de var så profesjonelle. Vi har ingenting å klage over. *

– Jeg har vært svineheldig

I dag er det to uker siden den dramatiske hendelsen.

*– Jeg var fryktelig sliten i starten og hadde en enorm hodepine. Ennå er jeg veldig tom for energi og blir lett sliten, så jeg trenger tid. *

Hva som er årsaken til at hun fikk akutt blodforgiftning er usikkert.

*– De tror det kan være diabetesmedisinen som har gjort det, men vi vil kanskje aldri få vite det sikkert. *

Nå er hun tatt av medisinene og skal tilbake på sykehuset for å vurdere andre alternativer.

– Det finnes bivirkninger, og så finnes det sjeldne bivirkninger som du aldri tror at du får. Det kan være det.

Familien handlet raskt da Inger Lise ble dårlig.

*– Dette visste jeg ingenting om. Jeg har vært svineheldig og hatt englevakt. Det var skikkelig ekkelt. *

Da Inger Lise ble akutt syk, ble familiens reaksjon avgjørende.

– Det var snakk om minutter. Vi tok raskt kontakt og kom inn i rett tid, hvis ikke hadde dette fått et helt annet utfall. Det var snakk om minutter.

I ettertid har hun tenkt på at hun i høst følte seg mer sliten enn vanlig.

– Det er ikke likt meg. Jeg elsker å være med på ting, men jeg måtte fordele energien mer.

Nå er hun sykemeldt fra jobben som BPA-koordinator i Prima Assistanse Rogaland.

– Jeg elsker jobben min og stortrives med travle dager. Nå blir det lange dager hjemme, det må jeg innrømme, men jeg har ikke noe valg. Men snakker med kollegaene mine på telefon hver dag, jeg må ha litt oppdateringer, smiler hun.