Jørn har vært postmann siden 1980. Han tar seg fortsatt tid til å preike med folk han møter på ruten.
Plus
– Å treffe folk er det fineste med jobben.
I 45 år har han båret post rundt i Bergen.
– Det har vært fine år, men også slitsomt. Spesielt nå når jeg begynner å trekke på årene, sier Jørn Jetmundsen (62).
*– Hva er det fineste? *
– Å treffe folk. Jeg stopper alltid opp og snakker med dem. Du har faste ruter og etter hvert blir du gjerne kjent med noen. Med noen er det bare «hei og fint vær i dag», men andre blir du godt kjent med.
Jetmundsen mener at det å være sosial er en svært viktig egenskap som postmann.
Tidspress
– Det er mange ensomme folk der ute. Dem snakker jeg gjerne litt ekstra med.
– Har dere tidspress på dere?
– Ja, og det er blitt mer av det. Før var vi fri som fuglen. Du leverte ut posten din, og så var du ferdig. Det var opp til deg hvor fort du ville jobbe.
Tidene forandrer seg, og det har de definitivt gjort i Posten.
– På slutten av 90-tallet og begynnelsen av 00-tallet var Posten på topp. Så kom nedgangen. Men vi som jobber her, har ikke fått mindre å gjøre. Rutene er bare blitt større, og vi er blitt færre folk.
Fortsatt julerush
– Hvordan er det før jul?
– På 80-tallet var det tusenvis av julekort som skulle sorteres og ut de siste dagene før jul. Nå er det noen hundre kort i løpet av julen.
Men fortsatt koker det før høytiden. Pakker som folk har handlet på nett, skal fordeles.
– Det har hendt at jeg egentlig har vært ferdig på julaften, og så har det ligget en pakke på terminalen som skulle ut i nabolaget. Da har jeg tatt en ekstratur bare for den.
– Er du glad for at du snart kan pensjonere deg?
– Ja. Etter 45 år har du gjort ditt. Da har du båret dine tonn.