Herold

– Pensjonen har bare endret seg med en hundrelapp eller to, så det er ikke mye å skryte av.

STEINKJER: 75-åringen fra Steinkjer er enslig minstepensjonist. Kvinnen har stått på, betalt sin skatt og hatt et aktivt arbeidsliv innen helse helt fram til hun ble pensjonist. Likevel har hun ikke penger til nok mat på bordet, og er blant mange som får utdelt mat gjennom året.

75-åringen, som ønsker å være anonym, får utbetalt like i overkant av 20.000 kroner i pensjon i måneden. Det skal vare til husleie, strømregninger, mat og andre faste utgifter.

– Man må bruke hodet godt for å prioritere hva man kan handle av mat, forteller kvinnen og legger til:

– Matposen jeg får fra Frimat, dekker cirka 50 prosent av maten jeg spiser. Den varer i én til én og en halv uke.

– Men det er da ikke så altfor mye i hver pose?

– Det varierer litt. Men jeg er vokst opp med å være veldig sparsom.

En lettere hverdag

Etter at hun fikk komme til Frimat gjennom Steinkjer Frikirke, ble det veldig mye lettere.

– Tidligere bekymret jeg meg for hvordan det skulle gå rundt. Med hjelpen jeg får, går det fint. Likevel sitter jeg ikke igjen med så mye at jeg kan unne meg noe ekstra.

Nylig hadde Trønder-Avisa en artikkel om de høye utbetalingene for sosialstønad og nødhjelp på Innherred. Derfor betyr den frivillige innsatsen fra Frimat og flere organisasjoner som deler ut mat, mye for mange. I tillegg til frivilligheten er det flere kommuner som også bidrar i dette arbeidet.

Maten som deles ut kommer fra både lokale aktører og Matsentralen i Trondheim.

En av bidragsyterne i Frimat er Heidi Alstad.

– Det er viktig at vi ser nøden som er i samfunnet i dag. Hva dyrtiden gjør med de mest sårbare. De som allerede har det marginalt fra før, får det enda vanskeligere. Det synes jeg er vondt. Det burde være de som har minst, som får bedre vilkår for å mestre livet, og for å håndtere hverdagen.

Alstad jobber til daglig som spesialkonsulent i sektor barnehage i Steinkjer kommune.

Nav-lederne er bekymret: – Det er dette som er sannheten

Hele året

Gjennom hele året har Frimat matutlevering annenhver tirsdag.

– Men til jul prøver vi alltid å gjøre litt ekstra. Vi forsøker å kjøpe inn julemat, blant annet. Det er mange ekstra utgifter til jul. Da synes vi det er veldig greit å bidra litt mer.

Frimat fikk i år en sjekk på 30.000 kroner fra Sparebank1 SMNs «Julehjertevarme».

– I år har vi fått kjøpt mye julemat. Det blir også servert julegrøt og konsert med julesanger for de som henter mat den siste utleveringsdagen i år.

De er en stab på sju personer som jobber med matutleveringen.

– Hvor mange vi har på lista, svinger litt. Det skiftes litt ut. Men i snitt er det 40 familier, som tilsier mellom 120 og 125 personer totalt. Vi er ikke en større organisasjon, og får ikke mer mat enn at det rekker til disse.

For å få mat, må man fylle ut et enkelt søknadsskjema hos Frimat.

– Det er veldig mange som søker til enhver tid. Cirka hvert halvår er det rulleringer på hvem som får hjelp. Vi går gjennom søkerne, og de som har størst behov, får mathjelp.

– Det er tragisk

Det er bare de siste årene 75-åringen har hatt behov for å få hjelp til mat.

– Alt har gått opp i pris. Renter og mat. Pensjonen har bare endret seg med en hundrelapp eller to, så det er ikke akkurat så mye å skryte av.

Kvinnen tenker ikke bare på seg selv. Når hun går til Frikirken for å hente mat, møter hun mange andre i samme situasjon.

– Det er tragisk at det skal være slik. Jeg tror veldig mange ikke hadde klart seg uten denne hjelpen. Samfunnet er heller ikke bygd for å være enslig, men mange er nå det. For å gjøre det litt lettere burde man få ned renten og matprisene, slik at folk kan klare seg selv.

Det er ikke bare matposen som gleder minstepensjonisten.

– Nå begynner jeg å bli veldig godt kjent med de som er der. Jeg må skryte av dem. De er så blide og hjelpsomme. Vi får kaffe med noe til. Det er veldig koselig. De kommer og setter seg ned for en prat med oss. Praten betyr vel så mye som maten.

Måtte stenge

I fjor måtte Frimat stenge for søknader i flere måneder, da de hadde så mange på listen som ikke hadde fått hjelp.

– Hvordan er det å se at det stadig vekk kommer nye søkere?

– Vi ser at mange strever. Spesielt etter at matprisene har økt. Alt annet koster også mer. Det er vanskelig å se at så mange strever i et så rikt land som Norge. Stadig flere opplever at det blir knapt.

Alstad forteller at de opplever stor takknemlighet fra de som får hjelp.

– Enda dette bare er et lite supplement. Det dekker ikke all verden, men det er viktig og bidrar i en trang økonomi. Vi opplever også at det å komme innom og ta en kopp kaffe, slå av en liten prat og få omsorg, betyr vel så mye som posen med mat.

– Hvilken gruppe av samfunnet opplever dere har størst behov for hjelp?

– Jeg synes det varierer veldig. Det er pensjonister, uføre, enslige foreldre, familier med flere barn hvor kanskje bare én forelder er i arbeid, flyktninger og asylsøkere.

Videre forteller Alstad at deres inntrykk i arbeidet med Frimat, er at det å være enslig forsørger i dag er veldig tøft.

– Vi har et samfunn som er lagt opp til at man må være to foreldre for å klare seg godt, og for å ha råd til alt som trengs. Mange familier har ikke to foreldre. Vi opplever at dette er en gruppe som strever økonomisk. Hvordan kan vi få til endringer i samfunnet som gir mer likeverd?

– Koster lite

Alstad er tydelig på hva hun mener er det viktigste i en sammenheng som dette.

– Det er å bry seg om hverandre, at vi viser medmenneskelighet og nestekjærlighet, ikke bare i ord, men også i handling. Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre noe. Det betyr mye for den enkelte.

Hun mener at vi ofte er bevisst dette akkurat i jula.

– Men vi trenger å ta det med oss utover resten av året også. Det å bry seg koster lite, men det betyr enormt mye – være det seg et smil, et oppmuntrende ord, praktisk hjelp, en kjærlighetshandling eller matutdeling.