Når frykten får styre politikken
I Norge står vi nå i en debatt som preges av uro, sterke ord og opplevelsen av at verden rundt oss er blitt mer uforutsigbar.
Mister tillit
Sosial stabilitet
Sterkere sammen
Det er forståelig at politikere ønsker å vise handlekraft når internasjonale konflikter øker i omfang. Samtidig er det avgjørende at vi som samfunn ikke lar frykt, forenklede fortellinger eller politisk retorikk ta over for åpen diskusjon og bred folkelig forankring.
Som veteran med erfaring fra konfliktområder har jeg sett hvordan frykt, også i stabile land, kan få mennesker til å reagere raskere enn de tenker. Frykt gjør oss mottakelige for sterke budskap, for løsninger som lover trygghet, og for en retning som fremstilles som den eneste ansvarlige. Men når frykten får dominere den politiske samtalen, mister vi noe av det som gjør Norge robust: nyanserte perspektiver, kritiske spørsmål og tillit til hverandre.
Det er nettopp derfor vi må være varsomme nå. Uavhengig av hvem som sitter i regjering, er det farlig når politiske valg begrunnes mer med stemninger enn med fakta. For når myndighetene bygger opp en opplevelse av trussel, uten at befolkningen fullt ut forstår grunnlaget, skaper det avstand mellom ledere og folk. Og når avstanden øker, øker også mistilliten. Det hjelper ingen.
Vi trenger et sterkt forsvar, og det er riktig å diskutere hvordan Norge bør ruste seg i en mer urolig verden. Men samtidig må vi ikke glemme at trygghet også handler om velfungerende lokalsamfunn, gode helsetjenester, sterke fellesskap og en befolkning som føler seg sett og hørt. Sikkerhet er mer enn militære budsjetter. Det er også sosial stabilitet.
Derfor bør både regjeringen og opposisjonen løfte debatten. Det er rom for bekymringer, men det er også rom for å snakke om løsninger som bygger ned uro og styrker tilliten i landet. Vi må kunne diskutere uten å skape fiendebilder av hverandre. Vi må kunne være uenige uten å mistenkeliggjøre motivene bak. Og vi må kunne stille kritiske spørsmål uten å bli stemplet for det.
Det er ingen motsetning mellom å ønske trygghet og å etterlyse en mer åpen og inkluderende samtale. Tvert imot. Åpenhet skaper trygghet. Tillit skaper trygghet. En befolkning som forstår hvorfor beslutninger tas, er en befolkning som står sterkere sammen når det virkelig gjelder.
Norge har vært et land som har lyktes fordi vi har klart å holde fast ved dialog, saklighet og respekt, også i urolige tider. Det bør vi ta vare på nå. Kanskje er det nettopp i en tid preget av internasjonal konflikt at vi trenger det mest.