Herold

Jeg lurer på hvordan julefeiringen fortoner seg for deg i år, om julens fredsbudskap har samme bismak som jeg kjenner på. Julehøytiden kan til og med virke litt irriterende, preget av en årlig kollektiv tvangstanke om at vi skal være glade, greie, elske hverandre, bruke mye penger og tid på hverandre og dyrke felleskapet.

Enten du oppfatter julefortellingen som et gammelt og noe fjernt eventyr eller forstår evangeliet i et kristent lys, er kontrasten vanskelig å overse: Budskapet om fred står side om side med en verden preget av krig, frykt og dyp splittelse - som stadig kommer nærmere oss.

Dette gapet mellom dagens politikk og julens budskap kan muligens ignoreres. Eller det kan møtes på andre måter. Vi kan avfeie fortellingen som naiv – eller vi kan velge å se fredsbudskapet som noe radikalt. For i en tid der ordet fred er blitt betent og noe som skaper debatt, frustrasjon og splittelse har fredsordet blitt til «sprengstoff». Vi risikerer at det mister sin mening.

Noen vil hevde at det ikke er vi, fredsnasjonen - som har gjort ordet fred vanskelig å bruke. Men når vi selv tar eierskap til ordet og dets betydning, blir det tydelig at fredsbehovet ikke bare er mitt eget. Det tilhører også naboen – også den naboen jeg ikke forstår meg på.

Julens budskap retter seg nettopp til alle. I stedet for å tenke i kategoriene oss og dem, utfordres vi til noe tilsynelatende umulig: å vise interesse for naboens tankegang. Som det ble sagt i en podcast om fredsretorikk i serien Glasshus, med henvisning til Albert Einstein:

Problemer kan ikke løses fra det samme mentale stedet som de oppsto.

Språkbruken vår og de tankene vi fyller den med, former virkeligheten vår – både i konstruktiv og destruktiv retning. Denne kjente sammenhengen mellom språk, tanker og handling gir oss faktisk et valg når den bevisstgjøres. Det er en daglig øvelse, både privat og i samfunnet. Med ordet fred som eksempel kan en slik bevissthet skjerpe sansene våre mot både avmakt og forutinntatthet eller mot krigsretorikk og radikalisering.

Juleevangeliet utfordrer vårt virkelighetsbilde. Det viser at det å invitere inn kan gjøre oss like sårbare som et nyfødt barn – men også at sårbarhet kan åpne dører vi ikke visste fantes.

Fortellingen om et barn født i skjul, forfulgt og på flukt allerede før det kom til verden, er skremmende i sin gjenkjennelighet og sin tidløshet. Den kan skremme oss på vegne av oss selv. I sin billedlighet strekker fortellingen seg forbi kultur og språk og blir universell – slik at alle kan forstå hvor radikalt budskapet er.

Fortellingen om det nyfødte barnet oppmuntrer oss til å se utover oss selv, til å være bevisst hvordan vi veier våre egne ord og til å oppdage nye måter å forstå både oss selv, naboen og vår tid på. Fremfor alt minner budskapet oss om hva som virkelig betyr noe i livene våre.

God jul!