Herold

Inge Farstad ble født i 1960 og døde i 2025.

Disse nesten 65 årene rommet mye. I det følgende vil jeg gjøre en lang historie kort og begrense meg til å skrive om noe av det som var helt spesielt med pappa.

Noen ganger har jeg nevnt for folk at faren min bygger bilbaner, og fått høre at faren til den jeg snakker med, også har holdt på med dette. Alle har hittil tatt feil. De som har sagt dette har tenkt på ferdige bilbane-byggesett, hvor du kjøper en haug med deler og setter det sammen basert på en bruksanvisning. Pappa bygde derimot bilbaner (flertall!) fra bunnen av.

Han anskaffet platene bilene kjører på, skar dem til riktig størrelse, skar ut spor, bygde kulisser, skrev kode til programmet som registrerte kjøretider, regnet på marginer for å optimalisere systemet, malte små figurer og trær, la planer, testet og testet igjen.

Inge begynte allerede som barn å tegne opp planer for bilbaner, og bygde en enkel bane tidlig i tjueårene. Etter hvert ble ambisjonsnivået høyere og banene mer komplekse innretninger. Når den mest avanserte banen var ferdig og klar til å vises frem, ble Inge døpt «Notoddens Petter Smart» i Telen. Banen skilte seg ut på grunn av bruken av det som den gangen var toppmoderne datateknologi. Gjennom foretaket Minitekno Miniracing arrangerte Inge bilbanemesterskap med stor suksess hos Bø Sommarland, og han reiste rundt til kjøpesentre i hele landet med banen på hengeren i årevis.

En av tingene som var spesielt med Inges bilbaner var en spesiell styreanordning med «kurvehastighetsbegrenser». Den gjør at bilene ikke hopper av sporet ved dårlig kjøring, så man slipper å bruke tid på å hente biler i kriker og kroker til fordel for faktisk kjøring.

Kjøreren som ikke slipper opp gassen før svingen kunne altså nå holde seg i sporet, men bilen sladder til siden og får slik en tidsstraff for råkjøringen. Da Inge vurderte å søke om patent på denne anordningen, korresponderte han med bilbaneprodusenter om verdien av den. Inge tok vare på et brev fra Stewart Murdoch, Marketing Manager i TOMY. Her står det at «part of the fun and the excitement of slot car racing sets is that there is always the risk that your car will crash [...] your guide pin modification would prevent the cars from crashing and the sense of excitement would be lost».

Med all respekt til herr Murdoch synes jeg at han tar feil. At bilene kan hoppe av sporet, er ikke spennende. Det vet man allerede godt at de kan. Det har man sett og erfart en million ganger før. Spenningen kommer ikke av risikoen for å hoppe av og falle utenfor. Spenningen kommer av det umulige i å være utenfor og inni samtidig, å klamre seg fast til et spill du egentlig skulle ha vært ute av. Å bli værende i konkurransen etter en feilberegning, ta igjen de tapte tidels sekundene. Hva skjer hvis den som egentlig skulle ha ramlet av banen, ut av spillet, og inn i en krok, i stedet forblir i sporet? Hvis man sladder litt ut og blir hengende bak, men klamrer seg fast og kjører videre likevel?

Inge Farstad var en familiefar som likte å være alene. En optimist som tok alle forholdsregler. En nøktern planlegger og listeskriver med virkelighetsfjerne drømmer. En som samlet og en som ryddet. Han så det store i det små og det små i det store.

Han visste at de angivelig «store» tingene ofte er ubetydelige, mens det aller minste, det du trenger forstørrelsesglass og arbeidslampe for å se, kan være det aller største. Han så at en stillhet finnes midt inne i det som forflytter seg med en rasende fart, og at bevegelse bare kan skapes fra en fullkommen stillhet. Han var selv en stillhet i en verden som beveger seg altfor fort og uvørent i svingene.

Noen lager kunst man kan henge på en vegg, noen brenner for et idrettslag som kan gi dem ærespriser. Det er relativt mange som klarer å sitte i kommunestyrer, drive hagesentre, lede foreninger eller skape arbeidsplasser. Men veldig, veldig få mennesker har det som skal til for å kunne bygge åttespors bilbaner, fra bunnen av, komplett med kurvehastighetsbegrenser.

Et slikt menneske mistet vi dessverre 22. juni i år. Men banene står igjen, og bilene sitter fortsatt fast i sporet.