Sylvi Listhaug, problemet er ikke hva du sier, men hva du konsekvent unnlater å si.

Debatt

Menneskeverd kan ikke være selektivt

Sylvi Listhaug, problemet er ikke hva du sier, men hva du konsekvent unnlater å si.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Du skriver i ditt Facebook-innlegg 14. desember at terror aldri kan aksepteres. Det er jeg helt enig i. Det målrettede angrepet i Sydney på jøder er skremmende.

Økt antisemittisme er alvorlig og fortjener tydelig fordømmelse.

Antisemittisme er farlig og dagsaktuelt, noe angrepet mot den jødiske befolkningen i Sydney nylig viste med all tydelighet. Det er et unektelig faktum.

Min kritikk av ditt innlegg, Listhaug, handler ikke om at du fordømmer terror, uttrykker solidaritet med jøder eller advarer mot antisemittisme. Det er fullstendig berettiget, og jeg slutter meg til det.

Kritikken min retter seg mot det som konsekvent ikke sies.

Jeg savner en klar og konsekvent holdning: Et menneskeverd som ikke fremstår selektivt. Jeg etterlyser at du står støtt i prinsippet om at alle liv er likeverdige, og at det gjenspeiles tydeligere i det du sier.

Du reagerer sterkt når jøder rammes av terror, og det skal du. Når palestinske sivile de siste to årene har blitt bombet sønder og sammen – når titusener av barns sjeler rives fra kropper og hele nabolag jevnes med jorden – har du ikke brukt samme språk, samme indignasjon eller samme empati.

Hat og vold mot palestinere, både i ord og handling, har heller ikke fått plass i dine uttalelser. Du advarer mot antisemittisme, og det er nødvendig. Men aldri har jeg hørt deg fordømme den demoniseringen som rammer palestinere.

Når palestinere utsettes for overgrep, og rammes i et mønster av vedvarende vold, omtaler du det som om det skjer i et vakuum. Uten årsak, uten ansvar, uten sammenheng.

Palestinske og jødiske liv er ikke motsetninger. Alle liv har en ukrenkelig verdi.

Hele årsakskjeden forsvinner. Skylden har gjennomgående vært plassert på Hamas, du hevder at Hamas slipper for lett unna.

Uavhengig hva vi mener om Hamas, må vi kunne enes om at det er sivile palestinere som lider. Enormt.

Du forsvarer hardnakket Israels rett til å forsvare seg – uten å anerkjenne hva dette har betydd for sivile palestinere, utover en bisetning om at Israel har gått for langt. Det reflekterer ikke alvoret.

I Gaza lever mennesker under konstant bombardement, blokade og okkupasjon. Bombene har falt i over to år. Generasjoner er utslettet.

Alt livsgrunnlag er frarøvet palestinere. All infrastruktur er jevnet med jorden. Mennesker forsøker å overleve i ruinene som tidligere utgjorde samfunn. Internasjonale organisasjoner beskriver dette som et folkemord, og det med rette.

Å bruke historien selektivt er ikke å lære av den. Når historien konsekvent brukes for å forklare én form for lidelse, men ikke en annen, står det igjen et alvorlig spørsmål: Hvorfor er noen barns liv verdt mer indignasjon enn andres?

Historien har, om ikke annet, lært oss at når vi kategoriserer mennesker i verdige og mindre verdige liv – bevisst eller ubevisst – så åpnes døren for nye tragedier.

Palestinske og jødiske liv er ikke motsetninger. Alle liv har en ukrenkelig verdi, det er derfor meningsløst å løfte fram visse historier og utelate andre.

Menneskeverd kan ikke være selektivt. Hvis støtten til en apartheidstat blir så total og betingelsesløs at sivile livløse kropper forsvinner ut av synsfeltet, har noe gått grunnleggende galt.

Innlegget er levert av Ung debatt, et selskap som formidler unge meninger til norske aviser.