Kompensasjonsordningen for oljepionerene må være både robust og rettferdig. Den som nå er vedtatt har dessverre flere mangler.

Debatt

Flere utsatte grupper faller utenfor

Kompensasjonsordningen for oljepionerene må være både robust og rettferdig. Den som nå er vedtatt har dessverre flere mangler.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

En kompensasjonsordning kan aldri erstatte oljepionerenes ødelagte helse og liv som har gått tapt, men den viser at samfunnet tar ansvar.

Forutsetningen er at ordningen er både robust og rettferdig. Den som nå er vedtatt har dessverre flere mangler.

Størrelsen på kompensasjonen er selvsagt viktig. Vi er glade for at flertallet på Stortinget ser ut til å være enige om at oljepionerene må vurderes på lik linje med pionerdykkerne.

Etter vedtak i Stortinget 16. desember må regjeringen komme tilbake med et nytt forslag om et bedre kompensasjonsnivå. Dette forslaget må legges fram senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett våren 2026.

I skyggen av debatten om størrelsen på kompensasjonen har vi prøvd å få fram at kvaliteten på selve ordningen også har avgjørende betydning. Loven som skal regulere ordningen har dessverre noen vesentlige svakheter og er ikke robust nok.

Dette kan føre til at flere utsatte og sårbare grupper vil falle utenfor ordningen. Da vil ikke sårene gro slik vi håper på.

Loven er svært detaljert og lister opp eksakt tidsperiode, yrkesgrupper og sykdommer som omfattes. Vi forstår behovet for avgrensninger, men det må likevel være rom for å ta inn ny kunnskap og forskning.

En rekke fagforbund og organisasjoner har engasjert seg i denne saken, og det er sendt inn flere felles krav til departementet. Ett av kravene er særdeles viktig:

Det må etableres en form for «sikkerhetsventil» som gjør det mulig å få revurdert en søknad når ny kunnskap og forskning foreligger.

Vi forstår behovet for avgrensninger, men det må likevel være rom for å ta inn ny kunnskap og forskning.

Listene over yrker og sykdommer kan ikke være uttømmende, men eksempler. Listene som loven baserer seg på ble laget for nærmere fire år siden. Siden den gang har vi fått ny viten om sammenheng mellom kjemikalier og alvorlig sykdom.

Et illustrerende eksempel er blærekreft. Denne kreftformen kalles for «labkreft» blant en del oljearbeidere – fordi den oftere rammer de som arbeidet som laboranter på oljeplattformene. Det vil si de som går rundt og tar oljeprøver i anlegget for å sjekke kvaliteten.

Nyere forskning anerkjenner nå klart sammenhengen mellom eksponering for benzen og blærekreft.

På FHI sine sider kan vi også lese at risikoreduserende tiltak mot blærekreft er å unngå eksponering for dieseldamp og eksos. Myndighetene anerkjenner altså sammenhengen, men denne alvorlige sykdommen er likevel ikke inkludert i loven som nå er vedtatt.

Loven setter også opp kategorier for yrker og arbeidsoppgaver som inkluderes i ordningen, men dersom disse listene følges slavisk, vil relevante grupper bli utestengt – blant dem flere medlemmer fra våre to forbund.

Det gjelder blant andre fagarbeidere og ingeniører som ikke var ansatt i drift eller vedlikehold, men i det som kalles prosjekter. De arbeidet likevel med mange av de samme oppgavene som loven listet opp. I tillegg utførte de sveising, isolering, stillasbygging, inspeksjon av tanker og rør, eller andre oppgaver og service i forbindelse med store og små modifikasjoner.

Disse oljepionerene hadde samme rammevilkår, med høy intensitet, lange skift hvert eneste døgn i opptil tre uker av gangen. De kan åpenbart ha blitt tungt eksponert for eksos, avgasser og giftige kjemikalier, men de er altså ikke med på listen.

Disse eksemplene viser mangelen på robusthet i ordningen som er vedtatt. Derfor forventer vi nå at våre stortingsrepresentanter ser verdien av at kompensasjonsordningen for oljepionerene blir både rettferdig og robust.

De må åpne for nødvendige forbedringer av retningslinjer og regelverk for ordningen.