Herold

Livs største utfordring ble en annen enn mange ser for seg. Hun og ernæringsfysiologen deler sine beste tips for en varig og sunn vektnedgang.

(Nettavisen): Liv ligger på gulvet sammen med datteren. Ella er seks måneder gammel og åler seg rundt.

Men Liv har vondt i kroppen. Å leke med datteren er alt hun vil, men det koster henne også mye. Og det er tungt å reise seg opp igjen.

– Dette går ikke, tenker hun.

Liv har vondt, er andpusten og sliten. Mens hun ser på den lille aktive kroppen som spreller rundt på babygymet, forstår hun at hun er nødt til å gjøre noen endringer.

– Hun fortjente en mamma som orker å være sammen med henne og kan ta henne med på ting, sier Liv Salomonsen (30) til Nettavisen.

«Alltid» på diett

Vektnedgang er ikke nytt for Liv. Hun gikk på ungdomsskolen da hun begynte å slanke seg. Siden har hun nesten alltid vært på diett. I lange perioder var hun nærmest konstant sulten og tom for energi. Og hun kunne gjerne gå ned 20 kilo.

Men i periodene etterpå la hun på seg. Maten ble også svaret hennes på de fleste følelser og da hun ikke slanket seg, spiste hun mer enn kroppen trengte.

– Utover videregående begynte jeg å slite veldig psykisk, hadde veldig mye fravær og jeg lå mye i senga og trøstespiste, forteller hun.

Årene gikk og i 2016 ble Liv gravid. Hun hadde nettopp gått litt ned i vekt, men la på seg en del i svangerskapet. Da datteren var født, var hun tyngre enn noen gang. Kiloene forsvant ikke.

– Alt var tungt. Det var først tungt å gå gravid og så var det tungt å ha en baby, sier hun til Nettavisen.

Da hun lå der på gulvet noen måneder etter fødselen, så visste hun at selv om hun hadde prøvd flere ganger, så måtte hun gi det enda et forsøk. Hun kunne ikke fortsette å ha det slik.

– Da hadde jeg sikkert brukt en evighet på å komme meg ned på gulvet og så skulle jeg bruke en evighet på å komme meg opp igjen. Og jeg tenkte bare at dette går ikke, sier Liv.

– Jeg bestemte meg. Nå var det nok.

Overraskende effekt

Dette var i august 2017. På egen hånd gikk Liv ned et sted mellom 15 og 20 kilo. Akkurat det kunne hun jo – det hadde hun gjort før. Det hun aldri hadde fått til var å fortsette.

Liv tok kontakt med en coach og begynte med noe hun derimot aldri hadde gjort før: Hun lærte om kostholdet. Istedenfor å bare spise mindre, lærte hun også om hva hun godt kunne spise mer av. Om innholdet i matvarer, makronæringsstoffer og kalorier.

Hun lærte at det ikke var noe i veien for å ha majones på brødskiva, slik hun pleide, men at to gode spiseskjeer med majones på hver av to skiver også kan gi et brødmåltid opp mot 500 ekstra kilokalorier.

– Jeg husker jo at jeg pleide å si at «jeg skjønner ikke hvorfor jeg er tjukk. Jeg spiser ikke så mye godteri og jeg spiser normal mat». Men jeg hadde jo ikke peiling, sier Liv.

– I ettertid forstår jeg det jo.

Det betyr også at det var små endringer som skulle til for at vekta fortsatte å gå nedover. Hun kunne i utgangspunktet spise ganske likt som før, men hun måtte justere litt. Litt mindre majones, litt mindre mengder. Litt mer av maten som metter best, som grønnsaker, fiber og magre proteinkilder.

– Jeg gikk over til å spise en del lettprodukter, og mer mat som gir mer volum, men mindre kalorier. En wok kan for eksempel gi mer volum og mette bedre på grunn av grønnsakene, enn om du spiser mye ris og pasta, sier hun.

Dette var kunnskap hun ikke hadde hatt, og som overrasket henne.

– Den første uka tenkte jeg at «dette stemmer ikke, for jeg er jo så mett». Jeg hadde et tårn med mat på tallerkenen og tenkte at «dette er jo mer enn jeg pleier å spise».

Ned nesten 50 kilo

Liv jobber i dag selv som livsstilscoach. Hun sier hun ser det samme hos flere av sine kunder.

– Folk går på dietter der de er drittsulten hele tiden. Det kan være supper og shaker som skal erstatte måltidene på en måte der du ikke egentlig fyller opp med noen ting. Det kjennes ut som du er helt tom og du er konstant sulten. Så tror du at det er sånn det må være når du skal ned i vekt. Men det er det ikke, sier hun.

– Jeg har også prøvd lavkarbo der du kutter en hel matvaregruppe. Men jeg elsker pizza og boller, så jeg kan jo ikke det. Nå byttet jeg bare ut vanlig mat med lettvarianter og jeg byttet bort drikke med sukker.

I tillegg begynte hun å trene styrke og etter hvert som kroppen føltes lettere gikk hun turer i fjellet og var generelt mer i aktivitet.

I løpet av de neste tre årene gikk hun til sammen ned nær 50 kilo.

Identitetskrise

Men når denne første jobben var gjort gikk hun inn i en ny, kanskje overraskende, del av livsstilsendringen sin. Hun var på ingen måte ferdig.

– Det var da jeg bare skulle holde meg der jeg var at jeg fikk problemer. Da har du ikke tallene til å motivere deg til å fortsette. Jeg hadde også slanket meg omtrent hele livet, og det var på en måte blitt identiteten min. Nå skulle jeg ikke det lenger.

Hun slet også med å ta imot komplimenter på at hun var blitt slank og kjente seg ikke igjen i det nye bildet av seg selv.

– Det var en slags identitetskrise. I tillegg hadde jeg gått mye opp og ned i vekt, så jeg gikk veldig lenge og ventet på at jeg skulle gå opp igjen.

Gjenkjennbart

Også klinisk ernæringsfysiolog Kristin Søfteland Sandveis erfaring er at mange blir overrasket over at de ikke trenger å gå konstant sultne når de skal ned i vekt.

– Det er veldig typisk, sier Sandvei, som jobber ved Overvektspolitiklinikken ved Sykehuset Østfold.

– Mange av mine pasienter sier «oi, skal jeg spise så mye?» De har kanskje vært vant til å spise en eller to ganger om dagen og så kjenner de at når de spiser oftere og mer riktig så har de ikke den samme sulten og søtsuget lenger.

Kristin Sandvei bio

Men når jobben er gjort og vektmålet nådd, er også Sandveis erfaring at veien videre kan bli tøff for mange. Hun har fått gjenfortalt deler av Livs historie og forteller blant annet at mange som har gått ned mye i vekt synes det er vanskelig å venne seg til den nye kroppen.

– Det er det mange som sier. Hodet henger ikke alltid helt med. Særlig om man har gått veldig raskt ned eller veldig mye, som Liv har gjort, så ser man kanskje fortsatt for seg den kroppen man har hatt før. Det er veldig vanlig, sier hun.

– Man kan se på bilder eller gå forbi et speil og føle at man ser en annen person.

Fikk nok

Liv klarte ikke å slappe av. Hun bekymret seg for kaloriinntaket, fulgte tett med på vekta og så for seg å gå rett tilbake til start med én gang den beveget seg bitte litt oppover.

– Så fikk jeg nok. På samme måte som jeg ble lei av å være tjukk ble jeg lei av å la maten styre meg. Da tok jeg kontakt med psykolog og ba om hjelp. Jeg vil ikke kalle det en spiseforstyrrelse, men det var nok til at det var ekstremt slitsomt.

For Liv handlet løsningen om å tvinge seg til å gi slipp. Hun måtte lære seg å spise mer intuitivt, og la seg selv erfare at vekta kunne svinge uten at hun var på vei opp 20 kilo. Hun måtte erfare at én kveld med litt ekstra mat og drikke ikke trengte å resultere i noen ekstra vekt på sikt. Hun måtte erfare at kroppen holdt på litt vann etter en slik kveld, men at det ville forsvinne igjen.

Når hun gjorde dette hadde det gått flere år uten at hun hadde klart å lande i den nye kroppen og det nye livet.

– Jeg ser at mange blir litt redde, sier Liv.

Som coach møter hun mange som synes vedlikeholdsfasen er vanskelig, og hun mener sannsynligheten for å lykkes øker når en klarer å legge bort fokuset på vekt og tall. Da blir også overgangene fra vektnedgang til vedlikehold mildere.

– Det ligger jo der naturlig når du har holdt på med vekta i alle år. Da stoler en ikke helt på sin egen kropp.

Livs tips til andre som vil endre livsstil

Øker sjansene

Sandvei forteller at det godt kan ta flere år å bli vant med og føle seg hjemme i den nye kroppen sin og å slappe litt av i den nye livsstilen. Hun påpeker at det er helt naturlig å ha en litt overdreven frykt for å gå opp i vekt igjen når man har opplevd det tidligere. Samtidig påpeker hun at det for mange er en livslang jobb å holde vekta, noe det er lurt å være forberedt på.

– Det er jo sjanser for å gå opp igjen. Når du har gått mye ned i vekt så reduseres hvileforbrenningen og du kan ikke gå tilbake til å spise som før. Da vil vekten gå opp.

Risikoen for å gå opp igjen i vekt er størst de første årene etter at man har gått ned. Med tiden har vaner gjerne satt seg, den nye livsstilen føles mer naturlig og kroppen har kanskje stabilisert seg og jobber ikke lenger like hardt for å øke vekta igjen, slik den er “programmert” til å gjøre etter en vektnedgang.

– Vi sier gjerne at om man klarer å ikke gå opp igjen på ca fem år så er sjansen større for at man holder seg der. Men det kan ta lang tid før hvileforbrenningen er tilbake der den var før vektreduksjonen. Jeg tenker at jo lengre tid som har gått, jo bedre er sjansene fremover, men det er en jobb å gjøre etterpå også. Mange tenker at «nå har jeg gått ned 50 kilo. Da er jeg ferdig». Men det er egentlig da den tøffe jobben begynner.

Sandvei råder til å opprettholde gode vaner med sunne og regelmessige måltider i etterkant av vektnedgangen.

– Det er også viktig med fysisk aktivitet for å opprettholde vekttapet. Fysisk aktivitet har lite effekt på vektnedgang, men det er gunstig for andre helseeffekter og kan være nyttig når du skal holde vekta nede.

Videre er det viktig å ikke leve for strengt, men tillate seg litt ekstra innimellom. Man bør spise omtrent samme mengde og type mat som under vektnedgangen. Å veie seg regelmessig er også lurt, mener Sandvei.

Dersom du opplever tiden etterpå som psykisk vanskelig og du sliter med å slappe av eller har et overfokus på vekt eller mat, så er rådet alltid å be om hjelp, for eksempel fra fastlegen eller en psykolog.

– Det at hun så at dette kanskje hadde gått litt langt, og tok kontakt med psykolog, er kjempebra, sier Sandvei om Livs historie.

Liv beskriver kostholdet sitt i dag som «helt normalt». Hun trener fremdeles styrke omkring tre dager i uka, løper når hun har lyst til det og har generelt en sunn livsstil.

– Ordentlig sunn – ikke bare gulrot og brokkoli-sunn, men helt normal. Vi spiser vanlig middag, som pølsegrateng eller kjøttkaker og brun saus og vi spiser godteri på lørdager. Vi er aktive, trener, løper og går tur. Det er ingenting ekstremt verken den ene eller andre veien.