Slik reddet Christer Falck norsk musikkarv
Daglig blir han takket for Ă„ ha reddet plater som hadde forsvunnet.
Fra riksklyse til riksantikvar
Christer Falck (56) har stÄtt bak tidenes dugnad for norsk musikk.
Christer Falck trekker pusten. Ut kommer noen hĂžye hulkelyder.
â Uhu-hu-hu!
Det kjente ansiktet med store mengder skjegg og hÄr er nÊrmest vrengt. Lesebrillene henger i panna som et skjevt diadem.
Nei, det er ikke NRKs musikktilbud han griner av. Han parodierer bare seg selv.
Christer Falck viser hva som skjer nÄr musikken skaper store fÞlelser som han, en smÄkynisk, middelaldrende brande, ikke kan kontrollere.
Sist det skjedde var pÄ trikken, i full offentlighet. PÄ headsettet hadde han en plate med den amerikanske jazzpianisten Keith Jarrett. PÄ vei forbi Ekeberg sto sola opp og skinte ned pÄ oslogryta.
Plutselig begynte han Ă„ strigrine.
En eldre dame pÄ trikken kikket opp.
â GĂ„r det bra med deg? spurte hun.
â Ja da, det er bare sĂ„ jĂŠvla vakkert, snufset Christer.
Damen smilte og svarte:
â Det er lenge siden jeg har hatt en sĂ„ god opplevelse, sĂ„ nĂ„ ble jeg misunnelig pĂ„ deg.
De sterke fĂžlelsene musikk utlĂžser i Christer Falck, har drevet ham til mange ting. De siste Ă„rene har han jobbet med Ă„ bevare norsk musikk for ettertiden.
Snart er han klar for sitt neste store livsprosjekt â pĂ„ en svĂŠr bondegĂ„rd pĂ„ Hedmarken.
Christer Falck foran den 2000 kvadratmeter store lÄven pÄ gÄrden pÄ Hamar. I det minste fÄr han plass til platesamlingen sin, som er en av Norges stÞrste.
Hamars Paisley Park
Allerede ved fÞrste kyss gjorde kjÊresten Line premissene klare for Christer: En dag skulle odelsjenta flytte tilbake til hjemgÄrden pÄ Hamar.
NĂ„ nĂŠrmer det seg. Den lille familien planlegger Ă„ flytte til Hamar i lĂžpet av noen Ă„r.
Ei knapp mil Þst for bysentrumet ligger den svÊre gÄrdseiendommen pÄ en liten hÞyde. Her er det flere bolighus, en tom lÄve pÄ hele 2000 kvadratmeter, en smie og en 300 kvadratmeter stor potetbu (!). UtendÞrs svÞmmebasseng er det ogsÄ.
Christer Falck stÄr pÄ tunet i parkasen. «Det er helt perverst», sier han, og det er nok ment som et kompliment.
SÄ hva skal han gjÞre her, ut over Ä ha sted til sin egen samling pÄ nÊrmere 80.000 plater?
Vi gÄr inn pÄ lÄven og tar en kikk. Han peker og forklarer mens han ramser opp ideene han har. Mesteparten av det han sier, fÄr vi ikke lov til Ä sitere ham pÄ.
â Det er sĂ„ teit Ă„ fortelle om planene sine, og sĂ„ blir det ikke noe av dem. Men det som i det minste er helt sikkert, er at jeg skal ha et lager for plater her.
Christer inspiserer den toetasjes lÄven. DrÞmmen er Ä kunne by pÄ kulturelle opplevelser her.
Men det blir nok mer enn som sÄ.
Christer har hintet pÄ Facebook om at det foreligger store planer. Det som er sikkert, er at han vil by pÄ kulturopplevelser her pÄ gÄrden.
Siden han er en av klodens stÞrste fans av den avdÞde artisten Prince, er det lett Ä mistenke at han vil gjÞre den svÊre gÄrden om til Hamars egen Paisley Park.
Paisley Park var artisten Princes kombinerte hjem og musikkompleks, utstyrt med flere innspillingsstudioer, Ăžvingsrom og en konsertscene. Etter at han dĂžde i 2016 har komplekset vĂŠrt et Ă„pent kulturelt opplevelsessenter.
Christer Falck bekrefter at Paisley Park er selve drĂžmmen.
â Ja, faktisk. Hvis alt gĂ„r etter planen, kan jeg samle alt jeg driver med og alt av hobby pĂ„ ett sted.
At Hamar er kÄret til landets femte beste kulturkommune, er et utgangspunkt som ikke har gÄtt Christer Falck hus forbi.
â DrĂžmmen min er Ă„ fĂ„ Hamar opp pĂ„ fjerdeplass. Minst.
Ingen bÞr tvile pÄ at han har gjennomfÞringsevnen til Ä fÄ det til.
Folkefinansieringens kraft
Christer Falck ble kjent for den norske offentligheten da han vant fÞrste sesong av realityserien «Robinsonekspedisjonen» i 1999. I avisene fikk han tilnavnet «riksklysa».
At han framsto som en drittsekk pÄ TV, sto i kontrast til at han etterpÄ brukte de 250.000 premiekronene pÄ Ä produsere debutplata til artisten Karen Jo Fields.
I 1999 vant Christer Falck den fÞrste norske realityserien «Robinsonekspedisjonen». à ret etter presenterte TV3 ham som ny programleder.
Musikken har styrt det meste han har gjort, fra Ă„ drive platebutikk og gi ut plater og bĂžker til Ă„ arrangere 114 strĂžmmede konserter under pandemien.
De siste fem Ă„rene har han bidratt til Ă„ gjĂžre norsk kulturarv tilgjengelig.
Med prosjektet Norske albumklassikere har han fÄtt folkefinansiert nÊrmere 1000 reutgivelser av norske musikkalbum. Han anslÄr at det har blitt solgt 280.000 CD-er og 40.000 LP-er midt i strÞmmetjenestenes tjukkeste tidsalder.
Norske albumklassikere
Prosjekt startet i januar 2021 som et samarbeid mellom Christer Falck, plateselskapene og Nasjonalbiblioteket.
Ved hjelp av folkefinansering har Norske albumklassikere gitt ut over 1000 CD-er, over 150 LP-er, 26 CD-bokser og 77 bĂžker (om album).
Christer og hans medhjelpere har hentet ut og restaurert mastertaper, lett etter gamle platecover uten altfor mange kaffeflekker, pyntet pÄ lyd, trykt opp plater og distribuert dem.
I tillegg har sÞsterprosjektet Norske filmklassikere (i samarbeid med Platekompaniet) gitt ut norske filmer pÄ Blu-ray, ogsÄ ved hjelp av folkefinansiering. 111 filmer og 12 bÞker om filmer har blitt gitt ut her.
Albumutgivelsene â bĂ„de LP og CD âsettes pĂ„ pause fra januar 2026, mens filmprosjektet lever videre.
Hvordan har dette latt seg gjĂžre?
Slik er konseptet: PÄ digitale kanaler har Christer presentert plater som vil bli reutgitt pÄ CD og/eller LP dersom minst 125 personer forhÄndskjÞper den innen fristen. Dette er plater som ikke lenger er Ä oppdrive, eller som aldri fÞr har blitt gitt ut pÄ noe annet enn LP eller kassett. De finnes heller ikke i strÞmmetjenestene.
Om 125 kjÞper plata, gÄr Christer Falck i null. Alt over det tjener han penger pÄ. Hver av reutgivelsene har i snitt solgt i 300 eksemplarer, anslÄr han.
Norske albumklassikere har en Facebook-gruppe pÄ 16.000 medlemmer hvor ekstremt mye kompetanse om norsk musikkhistorie er samlet. Der foreslÄs det plater som bÞr gis ut, samtidig som folk pusher hverandre til Ä kjÞpe plater. Daglig blir han takket for at han har reddet plater som hadde forsvunnet
â Folkefinansiering er en helt genial forretningsmodell. NĂ„r du har en entusiastisk gjeng som Ăžnsker at dette prosjektet skal bli noe av, sĂ„ har man jo i prinsippet hundrevis av gratis promo-arbeidere, sier han.
â Hvem er kjernekjĂžperen?
â Akkurat som meg sjĂžl. Mann, 56 Ă„r, gjerne med stĂžrrelse trippel XL i T-skjorte. Det vet jeg fordi jeg ogsĂ„ selger T-skjorter.
â Jeg hadde god oversikt over norsk musikkhistorie fĂžr vi starta opp, men 20 prosent av det vi nĂ„ har gitt ut hadde jeg aldri hĂžrt om fĂžr. Som bandet Tysfjord Sang & Sement.
Han mener at en av styrkene til prosjektet er at ingen definerer hvilken musikk som er «bra nok» til Ä bli reutgitt. Dersom folket vil ha plata, blir den gitt ut.
â Om det bare var min smak som fikk bestemme, hadde jeg kanskje bare gitt ut 45 dritbra plater.
Noen av platene som blir foreslÄtt, nÄr ikke grensa pÄ 125 kjÞpere. Da blir Christer lei seg.
â SĂŠrlig nĂ„r vi prĂžver Ă„ reutgi plater med artister som er dĂžde. Om vi ikke fĂ„r nok kjĂžpere, fĂžler jeg at jeg pisser pĂ„ graven deres. At jeg demonstrerer for bĂ„de de pĂ„rĂžrende og resten av verden at ingen bryr seg om vedkommende, sier han.
â Det er som Ă„ invitere til en surprise-50-Ă„rsdag for en kompis, og sĂ„ er det ingen som dukker opp.
Anita Skorgan-nerdene fÄr sitt
NÄr det meste av «glemt» norsk populÊrmusikk skal gis ut pÄ nytt, er det en selvfÞlge at det er mye rart som dukker opp.
Som det 40 Är gamle albumet «Perler for svin» av humoristene Lars MjÞen og Knut Lystad. Spor nummer 23 heter «Mann imiterer Robert Redford som ku», og det er vel ikke sikkert at disse humorpoengene er forstÄelige i 2025.
â Jo da, det er masse rart som har blitt gitt ut i Norske albumklassikere-serien. Jeg vil si at 10 prosent ikke har tilfĂžrt verden noe som helst, innrĂžmmer han.
â En plate som floppa pĂ„ 70-tallet, og som ikke virker relevant nĂ„, er det egentlig ingen grunn til Ă„ legge ut. Men om det da finnes 125 personer som liker den plata, sĂ„ gjĂžr jeg det for dem.
Ryggraden i folkefinansieringen er en gjeng pÄ cirka 50 personer som kjÞper alt som gis ut. Dette er seriÞse samlere av norsk musikk (artist Jan Eggum er en av dem). For dem er det en selvfÞlge Ä folkefinansiere den 16 plater (!) store CD-boksen med alt artisten Anita Skorgan har gitt ut.
Noen av platecoverne har brent seg ekstra fast pÄ netthinnen til Christer Falck i forbindelse med dette prosjektet. Til venstre: «Instrumental» av Ivar Hovden (1977). Til hÞyre: «Solo album» av Ivar Gafseth (1978).
At samlerne blir glade, er vel og bra. Men for Christer handler dette ogsÄ om Ä vise fram viktig norsk kulturarv.
â Mange av disse platene fikk ikke den oppmerksomheten de fortjente i sin tid. Ta Bendik Hofseth sin plate «IX» fra 1991, en popjazzplate som falt mellom flere stoler, og som anmelderne ikke skjĂžnte. Om 50 Ă„r kommer vi til Ă„ snakke om Grieg og Bendik Hofseth i samme Ă„ndedrag, slĂ„r han fast.
Christer har lÊrt at interessen for slik «glemt» norsk musikk dukker opp pÄ de mest uventede stedene.
Big in Japan
I sommer ble Norske albumklassikere utpekt til «mÄnedens label» hos japanske Disk Union, verdens stÞrste platebutikk.
Dette har vĂŠrt en gullgruve for Christer, som har solgt og sendt titusenvis av plater til landet i Ăžst, hvor CD-er fortsatt utgjĂžr en betydelig del av musikkmarkedet.
SÊrlig har japanerne stor appetitt pÄ norsk progrock, jazz og «voksenrock» à la bandet Lava.
Storselgeren i Japan er jazzrock-plata «Elgen er lĂžs» av bandet Moose Loose fra 1974 â en plate som aldri fĂžr hadde blitt gitt ut pĂ„ CD. NĂ„ er 3000 eksemplarer sendt til Japan.
Grunnen til at det tok av, var at en japansk Sophie Elise-aktig jazzinfluenser skrev: Moose Loose is the best jazzrock band in Norway ever and is now available on CD.
En annen japaner som samler pÄ plater med kvinnelige sangere fra hele verden, har bestilt rubb og stubb av Wenche Myhre og Anita Hegerland. Norsk metal og punkrock har blitt sendt i store mengder til USA og Tyskland.
â Det som gjĂžr dette sĂ„ gĂžy, er at dette ikke hadde skjedd for 20 Ă„r siden, fĂžr Facebook og bloggsfĂŠren spredde seg.
OK, alt dette er sikkert vel og bra, men hvorfor bry seg om CD-er og LP-er i 2025?
«Fysisk format», sa du?
De fleste av oss som kjĂžpte plater fĂžr strĂžmmetjenestene dukket opp, har kastet samlinga eller stuet den bort i boden. IfĂžlge SSB er det kun 5 prosent av nordmenns daglige musikkonsum som skjer via LP eller CD.
Christer Falck har alltid vÊrt en forkjemper for Ä eie musikk i fysisk format. Ikke bare fordi han er en samler, men fordi han mener at det er viktigere nÄ enn noensinne.
StrÞmmetjenestene har alltid fÄtt kritikk for hvor lite de betaler musikerne. Den siste tiden har Spotify vÊrt i hardt vÊr ogsÄ av andre grunner. Eiernes koblinger til vÄpenindustrien og promotering av KI-artister har fÄtt begeret til Ä renne over for mange. En gjeng norske musikere har nÄ trukket musikken sin fra plattformen i protest.
Tross motstanden mot strĂžmmetjenestene: Norske albumklassikere har bidratt til at over 400 plater har blitt lagt ut der i forbindelse med at de har blitt hentet fram fra glemselen.
Christer Falck hÄper likevel at vi nÄ ser begynnelsen pÄ en motreaksjon til «idiotien», altsÄ strÞmmetjenestene.
â De kommer ikke til Ă„ se ut som de gjĂžr nĂ„ om ti Ă„r. Konseptet er sĂ„ dĂ„rlig og ugunstig for artistene, det er bare bra for brukerne. Flere og flere artister kommer til Ă„ trekke seg ut, og sĂ„ smuldrer det hele opp. Til slutt ender man opp som med film pĂ„ TV â at et titalls selskaper skal ha 100 kroner i mĂ„neden hver for Ă„ hĂžre pĂ„ musikken, spĂ„r han.
I garasjen har Christer Falck lageret med CD-er og LP-er som sendes ut til kjĂžperne. â Jeg sĂ„ veldig tidlig at folkefinansieringen kom til Ă„ bli en suksess. Jeg skjĂžnte det faktisk idet jeg kom pĂ„ ideen.
Han har en visjon, som handler om at de store artistene skal hjelpe de smÄ:
â Taylor Swift er kul, smart og har nese for forretninger. Jeg hĂ„per at hun bestemmer seg for Ă„ gi ut sin neste plate kun i fysisk format. Samtidig lanserer hun sin egen «Swiftie-platespiller» som bare kan kjĂžpes pĂ„ hjemmesiden hennes for 7000 kroner. Og sĂ„ gĂ„r alle swifites parademarsj nedover det amerikanske Karl Johan mens de sier «Weâre with you, Taylor», dagdrĂžmmer han.
â Hun kommer da til Ă„ tjene 100 ganger sĂ„ mye som hun gjorde pĂ„ strĂžmming, og samtidig vil hun da dytte publikum i riktig retning i solidaritet med sine musikervenner som ikke tjener penger pĂ„ musikken sin. SĂ„ ja â boikott de jĂŠvla strĂžmmetjenestene. Folk mĂ„ lĂŠre seg Ă„ kjĂžpe plater, for det er det eneste som kommer til Ă„ vare, sier han.
â Hvordan hĂžrer du pĂ„ musikk pĂ„ farta da?
â AltsĂ„, jeg har jo en platesamling som er ganske gedigen, og som er basen for meg. Men jeg er ogsĂ„ pĂ„ Tidal. Jeg er altfor musikkinteressert til noe annet.
Han synes at det er trist at den aktive lyttingen, den hvor man investerer tid i musikken, har blitt borte. FÞr, da man kjÞpte plater, hadde man ikke rÄd til Ä *ikke *like det man kjÞpte. SÄ hvis du kjÞpte en plate, fikk du vÊr sÄ god hÞre pÄ den til du likte den.
â Det er ikke noe glede med strĂžmmetjenestene. Det er bare praktisk, du spiller noe i forbifarten mens du gjĂžr noe annet, sier han.
â Fortjener noen stĂžrre priser
Vi gÄr ut i den enorme garasjen, hvor det stÄr store mengder pappbokser med nytrykte norske CD-er og LP-er som bare venter pÄ Ä bli sendt ut til crowdfundere.
Christer forteller om endelÞse kvelder og netter med pakking av plater. Etter fem Är blir albumprosjektet satt pÄ pause fra januar av.
â FĂžler du at du har fĂ„tt nok anerkjennelse for jobben du har gjort?
â Jeg fĂ„r mye mikroskryt. Omtrent hver dag fĂ„r jeg sĂ„nne «det du gjĂžr for norsk musikk er helt fantastisk»-meldinger. Det er hyggelig, men jeg fĂ„r sikkert en stĂžrre pris en dag. Men helst ikke en ĂŠresspellemann, for da betyr det egentlig bare at jeg snart er dĂžd.
â Hvordan vil du bli huska nĂ„r det faktisk skjer?
â Jeg kommer til Ă„ bli huska som en som hadde veldig mye energi og fikk gjort jĂŠvla mye. Det vet jeg. Hvis noen husker meg som noe annet, sĂ„ er det at jeg var en kjip fyr pĂ„ TV.
â Eller for at du var med pĂ„ «16 ukers helvete»?
â Ja. Han som var tjukk â tynn â tjukk â tynn. Hahaha.
Christer Falck er glad for Ä fÄ skryt for sitt private initiativ. Men han mener det er noe gÊrent med norsk kulturpolitikk nÄr det ikke brukes penger pÄ Ä sÞrge for at musikken kommer ut til folk.
Christer Falck gleder seg uansett til Ä ta en hvil fra dette altoppslukende prosjektet. For fÞrste gang i sitt liv har han ikke fÞlt seg oppdatert pÄ hva som gis ut av musikk der ute i verden.
Reutgivelser med sogneartisten Olav Stedje og trondheimspunkerne Angor Wat har tatt all oppmerksomheten.
â Men sĂ„ oppdaga jeg hun RosalĂa her om dagen. LĂ„ten «Berghain», der hvor ogsĂ„ Björk plutselig dukker opp og puster meg i Ăžret. Og jeg tenkte hva faen er det ellers jeg har gĂ„tt glipp av disse Ă„rene?