Herold

– Livet bare skjer, vet du. Men nå er hun her.

– Vi har hele tida planlagt for to barn. Men så har det jo vært litt prøving og feiling, vi visste ikke helt når det skulle skje. Så da kom det litt overraskende på meg, kan du si, når jeg skjønte at jeg skulle starte i ny jobb og gå rett ut i foreldrepermisjon! Livet bare skjer, vet du. Men nå er hun her, og vi føler oss ekstremt velsignet.

Et inderlig ønske

Bjørn-Kristian Svendsrud rakk akkurat en måned som Frp-stortingsrepresentant, han, før han måtte overlate det daglige virket i nasjonalforsamlingen til sin vara. For i slutten av oktober måned fikk Bjørn-Kristian (33) og ektemannen Marius Muggerud (35) en liten datter, vakker og velskapt. Stortingsdebattene ble byttet ut med bleieskift og trilletur. Travelt nok, for nå har ekteparet i Horten to små i huset. Sønnen på to år, og den vesle datteren.

– At vi har klart å få to barn, det er helt utrolig! sier en strålende glad far.

Veien fram til det å bli tobarnsforeldre har ikke vært bare enkel for far Bjørn-Kristian og pappa Marius i Horten. Da Gjengangeren besøkte dem for noen måneder siden, fortalte de om vanskelige valg og et inderlig ønske om å få barn. Da møtte lokalavisa en lykkelig familie på tre. Nå er de fire.

Så ønsker ikke ekteparet å vise fram datterens eller sønnens ansikt, og ikke fortelle navnene. De to små skal få fortelle sin historie selv, om de vil det, når de er stor nok. Inntil da ønsker foreldrene å skjerme dem.

– Neste gang er det din tur

Surrogati ble løsningen for ekteparet, og de måtte ut i verden for å få det til. Surrogati innebærer at en kvinne blir gravid med, bærer fram og føder barn som etter fødselen skal overleveres til den eller de som skal være barnets juridiske og sosiale foreldre. Surrogaten er ikke biologisk mor, for til det har de fått hjelp av en eggdonor. Bjørn-Kristian og Marius kontaktet et nordisk surrogatibyrå som ble døråpner for dem. De var klar over at det ville bli en økonomisk dyr prosess, men de var villige til å gjennomføre dette uansett. De tegnet kontrakt.

Men det er svært få land i verden som tillater at likekjønnede par benytter surrogati. Bjørn-Kristian og Marius vurderte alternativene, og valgte Colombia. Et fantastisk land med et skikkelig lovverk rundt surrogati, fant de ut. Og på denne måten ble sønnen i huset til, med Marius som biologisk pappa.

– Neste gang er det din tur, sa Marius til Bjørn-Kristian. Og slik ble det. Datteren er hans biologiske barn, båret fram av en colombiansk kvinne som de skal sende bilder til og holde kontakt med framover.

– Akkurat nå er jeg ganske trøtt

Gjennom hele prosessen har ekteparet følt at de har hatt familie, venner og nærmiljø som en heiagjeng. Det er de uendelig takknemlige for.

– Vi bare lever et helt vanlig familieliv, vi, sa Bjørn-Kristian til lokalavisa i sommer. Nå forteller han lattermildt om overgangen fra det å ha ett barn, til to. Det blir begivenhetsrike dager, for å si det sånn. Og noen søvnløse netter. Absolutt hektisk, og veldig hyggelig.

– Akkurat nå er jeg ganske trøtt, medgir han en tidlig formiddag og ler.

For det er jo dette de har drømt om og planlagt for.

– Alt har i grunnen gått så bra! Vi måtte tro på at dette lot seg gjøre, selv om vi prøvde å skru ned forventningene så vi ikke skulle bli altfor skuffet hvis det ikke gikk. Du må tro!

Starter som rådgiver i Frp: – Det kunne aldri vært Rødt eller MDG

Jula, og nisser. Og livets største gave

Å kunne være far på heltid er et privilegium. Og å få barn er det aller fineste en kan oppleve, syns Bjørn-Kristian Svendsrud. Han har permisjon fram til juni. Men Frp-politikeren og stortingsrepresentanten innrømmer glatt at det likevel klør litt i fingrene.

– Jeg kommer til å følge med i politikken og bidra der jeg kan. Akkurat nå er min viktigste jobb her hjemme, men hjernen er ikke skrudd av!

Jula tilbringer familien på fire her hjemme i Horten, sammen med foreldrene som nå altså har fått enda et barnebarn.

Bjørn-Kristian ser fram til jul.

– Sønnen vår er veldig opptatt av nisser nå. Det er nisser for alle penga, liksom!

Og på julekvelden ligger det helt sikkert en god del gaver under treet.

Men den aller, aller fineste gaven har de allerede fått.

For først var de to. Så kom en etterlengtet sønn. Og nå en etterlengtet datter.

– Livets største gave. Og det var overhodet ingen selvfølge!