Herold

Det er ei spesiell tid vi lever i. Som forsker ved Nord universitet Handelshøgskolen på Steinkjer bruker jeg dagene mine på å nøste i komplekse sammenhenger. I mitt tilfelle hva som skal til for at nye bedrifter lykkes. Det er en tålmodig jakt på kunnskap, der man vurderer hypoteser, tester og forkaster. Målet er å bygge en solid grunnmur av vitenskapelig evidens.

Samtidig, her i Trøndelag, har vi en annen rettesnor som står minst like sterkt: «Det årne sæ». Det er en fantastisk livsfilosofi. En blanding av stoisk ro, praktisk kløkt og en urokkelig tro på at ting går bra til slutt. Det er sunn fornuft i sin reneste form. Vi stoler på egen erfaring og intuisjon, enten vi skal fikse en lekkasje i naustet eller vurdere årets avling. Et annet godt eksempel er kunsten å bake skikkelige tynnlemser. Du finner ingen doktorgrad på den perfekte kjevleteknikken eller den nøyaktige tykkelsen på deigen. Det er en kunnskap som sitter i nevene, overført gjennom generasjoner og perfeksjonert på utallige takker.

Denne balansen mellom teoretisk (fag)kunnskap og praktisk fornuft er noe vi lever med hver dag. I den offentlige samtalen roper vi på mer «evidensbasert politikk». Vi vil at beslutninger som angår oss alle, fra sykehusstruktur til vindkraftutbygging, skal være tuftet på solid grunn. Men vi blir med rette skeptiske hvis fagfolkenes anbefalinger krasjer med virkeligheten slik vi kjenner den. En ekspert i Oslo kan ha alle de rette grafene, men har de kjent trekken fra havet en kald novemberdag i Trøndelag?

Noen ganger kan imidlertid den sunne skepsisen tippe over. I en verden full av informasjon blir det fristende å velge de enkleste svarene, å avfeie det komplekse som «knot» og stole blindt på det vi tror vi vet. Det er menneskelig. Men så kommer desember.

Og med desember kommer et av årets mest disiplinerte ritualer. Nemlig juleribba.

Da skjer det noe merkverdig. All den trønderske «det årne sæ»-holdningen fordamper som dogg for sola. Den robuste troen på egen intuisjon får en alvorlig knekk. Foran den bleke, urørte ribbesida på kjøkkenbenken blir vi alle ydmyke disipler av fagkunnskap. Ingen lener seg tilbake og sier: «Æ bærre prøve nå i år, det går som det går». Ingen tar en snarvei eller stoler blindt på magefølelsen.

Tvert imot. Vi blir alle tilhengere av den reneste form for evidensbasert praksis. Vi graver frem de mest troverdige kildene – oppskrifter fra kokker som har viet et helt liv til faget. Ingrid Espelid Hovig, Eyvind Hellstrøm eller Arne Brimi blir våre ubestridte autoriteter. Oppskriftene deres leses med andakt.

Vi følger metodikken med en presisjon som ville gjort en ingeniør stolt. Svoren rutes med millimeterpresisjon. Salt og pepper gnis inn som en vitenskapelig prosedyre. Steketermometeret, dette hellige instrumentet, plasseres med kirurgisk nøyaktighet. Temperaturer og tider følges til punkt og prikke. Alt for å øke sannsynligheten for å oppnå det ene, saliggjørende resultatet. Nemlig den gylne, sprø, boblende svoren.

Kanskje er det fordi konsekvensene av å mislykkes er så umiddelbare og brutale. En feilslått distriktspolitikk eller klimapolitikk merkes først når det har gått noen år. En seig svor ødelegger julekvelden her og nå. Skuffelsen rundt bordet er en langt tøffere dom enn en kritisk kommentar i avisa.

Denne årlige øvelsen i tillit til fagfolk er en fin påminnelse. Den viser at vi instinktivt forstår verdien av solid kunnskap når noe virkelig står på spill. Respekten vi viser kokken på julaften, er den samme respekten all fagkunnskap fortjener. Den er ikke ufeilbarlig, og den må alltid testes mot den virkelige verden. Men den er vårt aller beste utgangspunkt – vårt kollektive forsøk på å forstå og mestre en liten del av tilværelsen.

Den beste veien fremover, enten vi skal bygge landet eller bare sikre julefreden, ligger trolig i samspillet mellom fag og fornuft, evidens og erfaring, klokskap og kjevletak. Vi lener oss på kokkens evidens når ribba skal i ovnen, men når tynnlemsene skal bakes, er det den erfaringsbaserte og tause kunnskapen i trønderske hender som er gull verdt.

Med ønske om en riktig god jul – og en vellykket, evidensbasert ribbe, til alle!

Stor test av årets ribber: – Denne leverer på alle plan! Fra jobb-dating til daglig leder på ett år Hektisk møtevirksomhet – dette er skjebnedatoen for NM