Det skjuler seg en enorm arbeidskraftreserve i Norge
Blant de 700.000 menneskene som stÄr utenfor arbeidslivet, skjuler det seg en enorm arbeidskraftreserve Norge trenger.
Dette debattinnlegget ble fĂžrst publisert pĂ„ Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med. Hver femte nordmann i yrkesaktiv alder stĂ„r utenfor arbeid og utdanning. Det tilsvarer 700.000 mennesker. Bak tallene skjuler det seg bĂ„de helseutfordringer, manglende kompetanse og strenge krav i arbeidslivet. Men det skjuler seg ogsĂ„ en enorm arbeidskraftreserve Norge trenger. Norge midt pĂ„ treet i Europa Holder de hverandre i hendene og lager en menneskelig lenke fra Oslo sentrum og nordover pĂ„ E6, kommer denne lenka helt til SnĂ„sa i TrĂžndelag. NĂ„r vi gir hver person Ă©n meter. Det er verken hĂžyest eller lavest i Europa, men litt bedre enn gjennomsnittet. MĂ„lt i sysselsetting ligger Norge i 2. kvartal 2025 pĂ„ en 14. plass i Europa ifĂžlge Eurostat nĂ„r det gjelder sysselsetting i aldersgruppen 20 til 64 Ă„r, som vi anser som kjernegruppa i yrkesaktiv alder. FĂžlgelig vil utenforskapet fra arbeidslivet i Norge vĂŠre pĂ„ omtrent en lignende plassering. Antallet er det samme som i 2017, nĂ„r Nav begynte Ă„ mĂ„le dette for fĂžrste gang. Men fordi vi samtidig har blitt flere mennesker i landet vĂ„rt, har andelen dette utgjĂžr falt fra 21,5 prosent i 2017 til 20,5 prosent i 2024. Utenforskapet i Norge stiger med alder. Jo eldre vi er, desto flere er det som stĂ„r utenfor arbeid og utdanning. Det er litt flere kvinner enn menn, og innvandrere er betydelig overrepresentert. Dessverre Ăžkte utenforskapet fra arbeidsliv og utdanning med 15.000 personer i lĂžpet av det siste Ă„ret. Mye av denne veksten kan forklares med krigen i Ukraina og fordrevne fra krigen som nĂ„ bor i Norge. Uten disse hadde utenforskapet i 2024 vĂŠrt pĂ„ 668.000 personer og utgjort 19,8 prosent. Vi mĂ„ tenke bĂ„de pĂ„ Ăžkt inkludering samtidig som vi jobber med Ă„ redusere frafallet fra arbeidslivet. Trygd og helse â den stĂžrste Ă„rsaken To av tre personer som stĂ„r i utenforskap fra arbeid og utdanning mottar en trygdeytelse fra Nav. Og det er denne gruppen som har vokst siden vi startet Ă„ mĂ„le dette i 2017. Det er blitt 58.600 flere pĂ„ utsiden av arbeidslivet vĂ„rt med en inntektssikring fra Nav. Dette har sĂŠrlig Ăžkt de siste par Ă„rene, og henger tett sammen med det hĂžye sykefravĂŠret Norge har hatt etter koronapandemien. HĂžyt sykefravĂŠr gir flere inn pĂ„ arbeidsavklaringspenger (AAP), som igjen gir flere inn pĂ„ ufĂžretrygd. Og for de fleste er dessverre ufĂžretrygd ensbetydende med utenforskap fra arbeidslivet. UfĂžretrygd er nemlig den dominerende ytelsen blant de som er i utenforskap med en trygd fra Nav. Over halvparten av alle i utenforskap fra arbeidslivet har en helserelatert ytelse fra Nav. Det er altsĂ„ helsemessige Ă„rsaker til at de stĂ„r pĂ„ utsiden. Veksten i denne gruppen er tilnĂŠrmet helt lik nedgangen i antallet som stĂ„r i utenforskap fra arbeid og utdanning uten en inntektssikring eller trygd fra Nav. Nedgangen her siden 2017 har nemlig vĂŠrt pĂ„ 58.400 personer. Mange kan da lure pĂ„ om de har «byttet plass», at det har gĂ„tt mange fra utenforskap uten en trygd over til utenforskap med trygd. Men det er ikke det som skjer. Det er de fĂŠrreste som gĂ„r fra Ă„ stĂ„ pĂ„ utsiden uten trygd, til Ă„ fĂ„ trygd to Ă„r senere. Les ogsĂ„ pĂ„ Altinget: Stor oversikt: Dette tjente toppene i arbeidslivet i fjorEt arbeidsmarked som bĂ„de inkluderer og mister Arbeidsmarkedet har vĂŠrt flinke til Ă„ inkludere personer som har stĂ„tt pĂ„ utsiden av arbeidsmarkedet, men fremgangen gĂ„r i null som fĂžlge av et tilnĂŠrmet identisk frafall. Det hjelper lite Ă„ fylle vann i badekaret hvis proppen ikke stĂ„r i. Det viser at vi mĂ„ tenke bĂ„de pĂ„ Ăžkt inkludering samtidig som vi jobber med Ă„ redusere frafallet fra arbeidslivet. I tillegg til helseutfordringer, er det tre andre viktige Ă„rsaker til at mennesker i yrkesaktiv alder stĂ„r pĂ„ utsiden av arbeidslivet vĂ„rt: en del mangler kompetanse, ofte fordi de ikke har fullfĂžrt videregĂ„ende skole. En annen del er innvandrere som sliter med Ă„ fĂ„ innpass delvis pĂ„ grunn av manglende kompetanse, men ogsĂ„ som fĂžlge av manglende norskkunnskaper, og som fĂžlge av diskriminering i arbeidslivet. Og den siste viktige grunnen mĂ„ vi heller aldri glemme: Det er mange som stĂ„r frivillig pĂ„ utsiden. De kan vĂŠre hjemmearbeidende, de kan ha tatt et friĂ„r, de kan ha en partner med hĂžy inntekt, eller de kan ha hĂžy formue. Hvis Norge er veldig flinke og fĂ„r et virkelig inkluderende arbeidsliv, kunne vi kanskje inkludert 20 prosent. Veien videre: redusert frafall og Ăžkt inkludering Redusert frafall mener jeg vi vil fĂ„ hvis vi lykkes med Ă„ senke sykefravĂŠret i Norge. PĂ„ dette omrĂ„det foregĂ„r det nĂ„ mye aktivitet i regi av IA-avtalen, men arbeidsgivere har et selvstendig ansvar med Ă„ jobbe for Ă„ senke fravĂŠret i sine virksomheter. Det er nemlig gjennom forebygging vi har mest Ă„ hente â nĂŠrvĂŠrsarbeid, ledelse, HMS og fokus pĂ„ at arbeidstakerne skal ha det bra pĂ„ jobb. Ăkt inkludering krever at vi senker kravene som norsk arbeidsliv stiller i dag, og gir folk en mulighet. Jeg oppfordrer alle til Ă„ lese stillingsannonser fra tid til annen, og reflektere over de kravene som stilles. Det er jo ikke rart at de som Ăžnsker Ă„ fĂ„ seg en jobb, mister selvtillit i jakten pĂ„ arbeid. Arbeidstakerne vi tilsynelatende ser etter ut ifra kravene som stilles i mange stillingsannonser, finnes ikke. Jeg er helt sikker pĂ„ at minst 10 prosent av de som stĂ„r pĂ„ utsiden av arbeidslivet, bĂ„de kan og vil jobbe hvis de fĂ„r muligheten. Hvis Norge er veldig flinke og fĂ„r et virkelig inkluderende arbeidsliv, kunne vi kanskje inkludert 20 prosent. Da snakker vi jo om fra 70.000 til 140.000 mennesker. Det er mennesker arbeidslivet i Norge trenger, og som vil gi en betydelig forbedring i livene til de det gjelder. Dette er arbeidskraftreserven til Norge. Dette er det som vil gjĂžre det mulig for oss Ă„ hĂ„ndtere aldringen av befolkningen som nĂ„ kommer for fullt. Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet stĂ„r for skribentens regning. Ănsker du Ă„ bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.