Herold

Men bakteppet er ikke like lystig, mener SV-nestlederen.

TJUVHOLMEN, OSLO (Nettavisen): Det er midten av desember og fem varmegrader. Sola varmer i ansiktet ytterst på Tjuvholmen i Oslo, der noen roper «skål».

– Skål for sommervarme i desember - eller ikke, sier SV-nestleder Lars Haltbrekken og myser mot desembersola.

Våren føles nærmere enn vinteren, og hvit jul må man lete lenge etter i hovedstaden.

– Egentlig er det ganske skremmende. Vi er jo ikke vant til at det er så varmt i desember, sier han ettertenksomt.

Smartembed for https://ljsp.lwcdn.com/api/video/embed.jsp?id=dace0479-aca1-4dea-8819-ee6aa8cbd2d3&pi=3689c16b-4cb9-4a36-baf4-2c3aa7fcc811

Denne uken ble temperaturrekorden for hovedstaden knust to ganger. Natt til tirsdag falt temperaturen aldri under 8 grader, ifølge Meteorologisk Institutt – og den 25 år gamle rekorden ble slått.

Dagtemperaturen passerte også 10 varmegrader.

– Forferdelig trist

På bryggekanten hører vi et plask. Noen hardhauser hopper i sjøen fra en av byens mange bastubåter. Lite minner om at det snart er jul, bortsett fra alle julelysene.

– I stedet for White Christmas, blir det Blue Hawaii, konstaterer SV-toppen, og tar en slurk av den medbrakte «partydrinken» med to fargerike sugerør. Alkoholfritt sprudlevann fra Nille, avkjølende i det fine været.

Boblene har likevel en bitter undertone.

– Tilnærmet sommertemperaturer i desember er ikke normalt, og det er et signal på at noe alvorlig feil har skjedd, sier Haltbrekken.

Han tror det vi nå ser bare er starten på en skremmende utvikling i årene som kommer.

– Vi kommer til å merke at dette blir mer normalen i desember, dessverre. Hvit jul og skiføre er nok etter hvert noe som hører fortida til, er hans dystre spådom.

– Hva tenker du selv om det?

– Personlig synes jeg det er forferdelig trist, for jeg liker å gå på ski. Men det alvorligste er ikke at jeg mister muligheten til å gå på ski i romjula, men alle de konsekevnsene som klimaendringene har, sier han.

22 færre snødager

Statistikken er også dyster, for de siste tiårene har vinteren blitt stadig kortere i Norge.

I perioden 1961-1990 var det i gjennomsnitt 118 vinterdager i hovedstaden. Men de siste tredve årene (1991-2020) er antall vinterdager redusert til 96 – altså 22 færre dager.

– Vi taper kalde vinterdager over hele landet, sier klimaforsker Hans Olav Hygen ved Meteorologisk Institutt til Nettavisen.

Han har dårlige nyheter til vinterglade Oslo-borgere.

– Oslo sentrum er i ferd med å miste vinteren helt, eller i hvert fall den tidlige vinteren. Snøen som gjør at barna kan ake rundt blokkene, blir en mer og mer sjelden, sier Hygen.

En trøst er imidlertid at det i Nordmarka og lenger inn i landet fortsatt vil være skiføre.

– Der er det fortsatt brukbar vinter, selv om det ikke er noe snø der heller nå. Vanligvis går det an å finne snø ikke langt fra Oslo, men det vil selvfølgelig svinge stort fra år til år, sier klimaforskeren.

Det er heller ikke mye å skryte av lenger nord i landet. I Bodø har vinteren blitt redusert med 48 dager. Mens et av stedene med minst endring er Røros, der antall vinterdager kun er redusert med to dager.

Flere målestasjoner på Vestlandet og Sørlandet oppfyller ikke lenger kravene til det man klimatologisk sett regner som vinter, nemlig dager med temperatur under 0 grader.

Smartembed for https://www.yr.no/nb/meteorologene/4ce6ce3a-fbec-44da-87c1-c2a22e5890d1

– Grønn og svart jul

Tidligere la snøen seg i Oslo-området rundt 15. november. Nå er det rett og slett for mildt for snøen.

– I noen områder har temperaturen økt så mye at det ligger rundt 0-grensa hele tida. Det som normalt skulle vært en kald vinter, er ikke slik lenger, og da forsvinner den hvite jula og du står igjen med skudd, slush og litt is her og der, sier Hygen.

– Og dette vil bare fortsette?

– Dette er en trend som vi i min levetid ikke ser en slutt på, som bare vil forsterkes. Folk i store deler av landet, i alle fall ned mot kysten, må belage seg på en grønn og svart jul, sier han.

Hvorfor vinteren sakte, men sikkert forsvinner i vinterladet Norge, forklarer han slik:

– Det er de globale klimaendringene vi ser manifesterer seg på bakken.

– Er folkesjela vår

– Er det mulig å snu dette?

– Da må det kuttes hardt i utslippene, men vi er alt for sent på banen. Førjula mi er ikke mulig å redde lenger, for de utslippene vi gjør i dag vil vi se virkningen av først om 20-30 år.

Hygen påpeker imidlertid at utslippskutt vi gjør i dag, vil ha stor betydning for dagens barn og barnebarn, for å redusere de mest dramatiske endringene.

– Vinteren er jo viktig for nordmenn?

– Det er jo folkesjela vår, som vi virkelig rokker ved her. Da må vi ta det innover oss at vi må finne noe annet å bygge identiteten vår på enn hvit jul, sier forskeren.

Samtidig som vinterperioden forkortes, forlenges sommerperioden, for de som heller drømmer om det.

Smartembed for https://www.nettavisen.no/api/graff/v1/component/enkel-poll?id=71253

– Må kutte dramatisk

Tilbake på Tjuvholmen sitter Haltbrekken og speider ut på den glinsende sjøen. Han ser med gru på konsekvensene av den globale oppvarmingen.

– Det er stor flomfare, vi ser mer ras og skred og liv går tapt rundt om i verden på grunn av klimaendringene. Og dette skyldes jo at vi ikke har reagert tidlig nok for å kutte i utslippene, sier han, og legger alvorlig til:

– Norge og andre land må sette inn tiltak for å dramatisk kutte utslippene de neste årene. Og den største forurenseren i Norge er oljeselskapene. Vi må få kutte utslippene der, men også i industrien ellers.

De siste årene har utslippene gått noe med, men det går alt for sakte, ifølge SV-politikeren, som samtidig sparker mot Arbeiderparti-regjeringen.

– Vi ser liten eller ingen vilje hos Arbeiderpartiet til å ta noen kraftige grep som betyr store utslippskutt. Når de legger fram en plan for Norge for de neste fire årene, der man nesten har glemt klimakrisen, så trengs det en snuoperasjon. For det haster veldig, sier han.

Varmerekorden i Oslo ble satt samme dag som statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) la fram sin Plan for Norge denne uken.

– Ikke litt deilig?

Haltbrekken mener vi også er nødt til å tilpasse oss endringene i klimaet.

– For selv om vi fikk kuttet alle utslippene i morgen, så vil temperaturen likevel øke fordi vi har sendt så mye klimagasser opp i atmosfæren. Vi må forebygge skred, flom og ras, sier han.

– Men det er vel litt deilig også å sitte her i sola i desember?

– Jo, det er sikkert en del som synes det er deilig. Selv gjør jeg ikke det, for konsekvensene er ganske alvorlige, sier han med vinglasset i hånda.

– Føler du at folk i Norge skjønner alvoret?

– Jeg tror veldig mange gjør det, men når vi politikere sier at dette er den alvorligste utfordringen som verden står overfor, men samtidig ikke gjør nok til å bekjempe utfordringene, så er det kanskje en del som tenker at det kanskje ikke er så farlig.

– Det er iskaldt

SV-politikeren tar en ny slurk med sugerøret, og går ut på stranda ytterst på Tjuvholmen.

– Det var ikke iskaldt, slår Haltbrekken fast etter å ha kjent på vannet.

– Frister det ikke med et bad?

– Jeg vokste opp i Trondheim, men der badet vi aldri for det var aldri normale temperaturer i Trondheimsfjorden. Men det går jo an her, ler han.

Tips meg Jørgen Berge