Herold

Helge Værland svarer Kurt Inge Dale i dette leserinnlegget.

Kurt Inge Dale forteller at «en skal lese mye rart i lokalavisen». Det har han rett i. Han mener nok i denne sammenhengen at det jeg har skrevet om budsjettbehandlingen er rare greier. Dale konkluderer og mener at jeg bidrar «lite til en saklig debatt i Risør.» Samtidig har han ikke dokumentert hva som er feil i selve innholdet i artiklene. Jeg har blant annet påpekt at kulturbudsjettene de siste årene har vært utsatt for store kutt, og den profesjonelle kunst- og kultursatsingen er rammet spesielt. «Omdisponering», kaller Dale det.

Revisjonsrapportens avsløringer

Politikerne bestilte i fjor en revisjonsrapport, for de kunne ikke forstå hva kunst- og kulturpengene gikk til? Det må ha blitt oppfattet som den reneste mistilliten for den daværende kultursjefen. På forbilledlig vis hadde kultursjefen innført en ny, moderne søkerportal – med langt flere og tydeligere kriterier enn både regionale og nasjonale finansieringskilder hadde. Kriteriene var satt av politikerne selv. Likevel forlangte politikerne en rapport. Kanskje til politikernes skuffelse viste rapporten at kultursjefen og kultursektoren hadde handlet helt korrekt, og påviste samtidig de store kuttene som var foretatt, både i form av stillinger og midler. I motsetning til kommunen selv, som i sine dokumenter opererte med andre tall.

Frps radikale kunst- og kulturkutt

Dale tilhører et parti som vil at det offentlige skal slutte å medfinansiere profesjonell kunst og kultur. I partiprogrammet står det tydelig at både Kulturrådet (Kulturdirektoratet) og Norsk filminstitutt må legges ned. Partiet vil også selge NRK, og kutte offentlig pressestøtte. Kunst og kultur for voksne må betales av publikum. Punktum. Slike forslag er i norsk politisk historie, svært radikale. Enten forslagene måtte komme fra «left, right or center», reflekterer de internasjonale strømninger som ofte knyttes til de høyreradikale kreftene. At Donald Trumps politikk har tydelige autokratiske trekk, er til og med Sylvi Listhaug enig i. Og at politikken preges av direkte angrep på fri kunst, kultur og forskning, kjenner jeg ingen i Norge som er uenige i. Dette er sterke kjennetegn på autokratisk og antidemokratisk politikk.

Nye, europeiske strømninger

At disse strømningene i stadig større grad også preger Europa, er neppe en kontroversiell påstand. At både internasjonal og norsk kunst- og kulturpolitikk går i en stadig mer instrumentell retning, er forskningsmiljøene samstemte om. Det betyr blant annet at det som måtte bevilges av offentlige midler kanaliseres til den eller de som kan bidra til å oppnå de til enhver tid gjeldende politiske målsettingene. Frivilligheten er blitt selve symbolet på den nye kunst- og kulturpolitikken: Stadig flere oppgaver legges over på dugnadsgjenger landet rundt. I Risør har til og med fattigkassa vært styrt av frivilligheten, og har kunnet bestemme hvilke barn i fattige familier som fortjener en pakke under juletreet.

Slik ønsker ikke jeg at samfunnet skal organiseres, men er helt greit for Risørs politikere, fra «left, right and center», ser det ut til.

Profetien som ble oppfylt

Jeg er slett ingen dommedagsprofet. Profetien er allerede oppfylt. I går, torsdag 18. desember 2025 ble det satt sluttstrek for en lokal kunst- og kulturpolitikk som har vokst fram gjennom femti år, og som har gjort at Risør med rak rygg har kunnet kalle seg en kunst- og kulturby. Det kan den ikke lenger, selvfølgelig. Vi kan gjerne kalle oss frivillighetskommunen eller dugnadsbyen, men det er noe annet.

De radikale høyrepartiene, som jeg kaller dem i kunst- og kulturpolitisk sammenheng, har i lang tid sagt at kommunen aldri har bevilget mer penger til kunst og kultur enn i dag. «Det er bare en omdisponering», er det innøvde mantraet. Dale og andre må mene at hvis dette gjentas ofte nok, vil det til slutt bli sant. Det gjør det ikke.

3 millioner i kutt på 3 år

Regnskapet for 2023 viste at det ble brukt 11,6 millioner kroner over kulturbudsjettet. Regnskapet for 2024 er gjort opp med 9,9 millioner. Budsjettet for 2026 er på 8,5 millioner. Med andre ord et kutt på over tre millioner kroner på tre år, eller drøyt 25 prosent. Dette er altså ikke kutt, men «omdisponering».

Som tidligere journalist vet Dale at det er viktig å bidra til at vi får fakta på bordet. Ikke videreformidle påstander som etter hvert har blitt til løgn fra styringspartiene i Risør.

Profesjonelle versus amatører

Jeg har aldri påstått, slik Dale ser ut til å mene, at uenighet om budsjett og pengebruk er et angrep ytringsfriheten. Men at kunst og kultur er viktig for å videreutvikle demokratiet, er jeg overbevist om. Derfor mener jeg at en nedbygging, og til og med avvikling av offentlig medfinansiering av profesjonell kunst og kultur, kan bidra til å svekke demokratiet.

Jeg har heller aldri ment at en kommune skal være den største finansieringskilden for kunst og kultur. Det har den aldri vært, og kommer aldri til å bli. Jeg har bare påpekt at hvis ikke kommunen bidrar i det hele tatt, innsnevres også andre muligheter for finansiering, privat, regionalt og nasjonal. Det er dette som skjer i Risør nå, og derfor strupes profesjonell kunst- og kulturvirksomhet.

Kunst- og kulturdiagnosen

Det mest urovekkende er at Risørs politikere ikke ta inn over seg den verdiskapingen profesjonell kunst og kultur representerer. Jeg skal ikke repetere tidligere tall, men kan gjerne gjenta hovedpoengene i kulturmeldingen ført i pennen av Solbergregjerningen. Den løfter fram kunsten og kulturens viktige rolle som verdiskaper. Ikke først og fremst som politisk verktøy for økonomisk verdiskaping, men som egenverdi. Eller det borgerlige styrte Agders sterke målsettinger for profesjonell kunst og kultur. Jeg har derfor konkludert med at Risør ikke er villige til å følge opp regionale og nasjonale målsettinger. Det er vanskelig å konkludere annerledes. Det ville i så fall sett rart ut. Og «rare» ting vil ikke Dale lese i lokalavisen sin.

Amatørenes tur

Det er vel strengt tatt dette som er spørsmålet: Skal det offentlige stimulere til næringsutvikling, forsking og utprøving innenfor kunst- og kulturfeltet. Ja, mener jeg. Eller skal vi overlate alt til amatørene? Jeg må respektere at Risørs politikere prioriterer det siste. Men jeg aksepterer det slett ikke.

Det sitter nok en del både sinte, skuffende og frustrerte kunstnere rundt om i Risør i dag, og som må lure på om hele livsverket deres har vært til ingen nytte og uten verdi? Ja, for de har i bunn og grunn fått en slik beskjed. Flaut. Mange innenfor kunst- og kulturfeltet er allerede aktive i frivilligheten. Det står ikke på det. Men heretter får de profesjonelle vær så god bli med i amatørenes rekker på fulltid.

Høyre har dessuten gått i bresjen for å avvikle og selge Kunstparken, med Frode Anthonsen og Anette Lunner i spissen.

I «omprioriteringens navn». Amen.