Rapport: Ungdom utsatt for trusler etter voldsoppdrag for kriminelle
Kripos mener det er flere eksempler pÄ at kriminelle aktÞrer truer barn som har tatt pÄ seg oppdrag, samt deres nÊrstÄende, hvis de ikke lykkes.
Saken oppsummert
⹠Ungdom som trekker seg fra oppdrag utsettes for alvorlige trusler, inkludert mot deres familier, og noen tilbys nye oppdrag for Ä «gjÞre opp for seg». ⹠Kriminelle aktÞrer bruker en kynisk «bruk og kast»-mentalitet overfor ungdom, som ofte behandles som engangsressurser. ⹠Kripos har avverget rundt 30 planlagte voldsoppdrag i 2025. ⹠Trusler formidles via fysisk oppmÞte, talemeldinger eller krypterte plattformer, og utviklingen i Sverige gir grunn til bekymring for lignende tilfeller i Norge. ⹠Bruken av barn og unge er en sentral strategi for kriminelle nettverk, som utnytter deres sÄrbarhet og mangel pÄ alternativer.
Oppsummeringen er laget av en KI-tjeneste fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av NRKs journalister fĂžr publisering.
«En ung utÞver mottok drapstrussel etter at vedkommende avstod fra et godtatt voldsoppdrag. UtÞveren hadde fÄtt i oppdrag Ä drepe en person og mottok et skytevÄpen fÞr han sÄ trakk seg fra oppdraget. Da vÄpenet ikke ble levert tilbake, ble bÄde utÞver og hans nÊrstÄende utsatt for drapstrusler».
Eksempelet er et av flere i en fersk rapport om unge som pÄtar seg voldsoppdrag i Norge.
For fÞrste gang deler Kripos detaljer om konsekvensene ungdom som tar pÄ seg voldsoppdrag for kriminelle stÄr overfor.
Ole JĂžrgen Arvesen, leder av avdeling for etterforskning og etterretning i Kripos.
â Det psykologiske presset og trusler som har oppstĂ„tt i etterkant av en hendelse, det har vi ogsĂ„ sett i Norge, sier Ole JĂžrgen Arvesen i Kripos til NRK.
IfĂžlge rapporten finnes det tilfeller hvor ungdommer har blitt utsatt for trusler gjennom fysisk oppmĂžte, verbalt i talemeldinger eller skriftlig via krypterte plattformer.
â Det kan jo vĂŠre trusler om at de skal gĂ„ etter vedkommende selv, eller vedkommendes familie, eller det kan vĂŠre at man blir bĂžtelagt. At hvis man ikke gjĂžr det man er blitt enige om, sĂ„ fĂ„r man en bot, sier Arvesen.
Fikk mulighet til Ä «gjÞre opp for seg»
2025 har vÊrt preget av flere saker hvor mindreÄrige har tatt pÄ seg voldsoppdrag pÄ vegne av kriminelle aktÞrer. Flere av dem mener politiet har fÄtt oppdrag av svenske kriminelle. De yngste barna politiet har sett, er i 12-Ärsalderen.
Kripos kaller dette violence as a service, eller vold som handelsvare (VAAS).
Ulike begrep
«Crime as a service» er et paraplybegrep for all type kriminalitet som utfÞres pÄ oppdrag fra andre.
«Violence as a service» beskriver kriminalitet der voldsoppdrag blir bestilt. Ofte er det unge gjerningspersoner som utfÞrer volden.
I rapporten kommer det frem at de unge voldsutĂžverne behandles som engangsressurser av kriminelle nettverk.
â Rapporten viser at de kriminelle nettverkene har en kynisk bruk og kast-mentalitet overfor ungdom som rekrutteres til Ă„ begĂ„ voldshandlinger, sier Arvesen.
De som ikke pÄgripes med en gang, benyttes i nye oppdrag.
Kripos omtaler et annet eksempel i rapporten, om en tenÄring som trakk seg pÄ vei til gjerningsstedet i det fÞrste oppdraget hen fikk:
«Senere fikk vedkommende en sentral rolle i tilretteleggingen av et annet voldsoppdrag. Det er usikkert hvorfor vedkommende gikk fra utÞver til tilrettelegger, men tilgjengelig kommunikasjon mellom partene tyder pÄ at han ble tilbudt Ä «gjÞre opp for seg» ovenfor Foxtrot ved Ä ta nye oppdrag.»
Dette er eksempler pÄ jobbannonser som kriminelle nettverk har lagt ut.
Mener de har avverget 30 konkrete oppdrag
Kripos mener de har avverget om lag 30 planlagte voldsoppdrag i Ă„r.
Unge gutter har blitt pÄgrepet, innbrakt og mistenkt for Ä ha pÄtatt seg avbrutte oppdrag i hele landet:
- I TromsÞ har gutter i 14-15 Ärs alder fÄtt tilbud om oppdrag i sosiale medier
- I Kristiansand er en 16-Äring og en 17-Äring siktet etter Ä ha snakket med bakmenn pÄ krypterte apper
- I Rogaland etterforskes en 16-Ă„ring og en 17-Ă„ring for det samme. Saken ses ogsĂ„ pĂ„ i sammenheng med sakene pĂ„ Ăstlandet denne hĂžsten.
I flere av sakene har Kripos undersÞkt om de rekrutterte ungdommene er utsatt for vold eller trusler fÞr, under eller etter voldsoppdrag. Dette har man sett flere eksempler pÄ i Sverige.
Kripos mener ikke Ä ha sett eksempler pÄ fysisk vold mot utÞvere som har mislyktes eller trukket seg fra oppdraget de har fÄtt. Samtidig mener de det trolig er store mÞrketall.
â I hvilken grad frykter dere at denne utviklingen vi har sett i Sverige, vil kunne komme til Norge?
â Disse kriminelle aktĂžrene bryr seg ikke sĂ„ mye om grenser, men mer om markeder. SĂ„ det er ikke sĂ„nn at et problem starter eller slutter pĂ„ den norsk-svenske grensa, sier Arvesen i Kripos, og legger til:
â VĂ„r vurdering er at det er en hĂžyst reell risiko for at lignende ting kan skje i Norge.
«Sentral strategi»
Truslene mot familie og nÊre formidles som regel til utÞveren, men Kripos har ogsÄ sett eksempler pÄ at det er rettet direkte mot de nÊrstÄende, ifÞlge rapporten.
Bruken av barn og unge beskrives som en sentral strategi for de kriminelle aktĂžrene.
â Ungdommene gir nettverkene og bakmenn et handlingsrom og en rekkevidde for Ă„ markere tilstedevĂŠrelse over geografiske omrĂ„der hvor de ikke selv befinner seg. Vi som samfunn mĂ„ slĂ„ ring rundt disse ungdommene, sier Arvesen.
Kripos mener ogsÄ at ungdommer fÞler at de ikke har noe valg, etter Ä ha kommet i kontakt med kriminelle nettverk.
«Dersom valget stÄr mellom Ä bryte loven eller bli utsatt for voldskapabiliteten til de kriminelle nettverkene, sÄ velger de heller Ä bryte loven», heter det i rapporten.