Skal fredsprisen gå til politiske rovdyr?

Rovdyr for fred

Skal fredsprisen gå til politiske rovdyr?

Det er de politiske bøllene – rovdyrene – som nå får det som de vil.

Fotball i sol og skygge

Om ikke å glemme

Kommentar

Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.

Siden det ennå er 14 dager til fredsprisen for 2025 skal deles ut, er det kanskje litt tidlig å bekymre seg for neste års tildeling. Men det gjør jeg. Frykten for at Nobel-komiteen skal la seg presse til å gi verdens mest prestisjefulle pris til Donald Trump, er reell.

Oppmuntret av suksessen med våpenhvile i Gaza, står nå hans neste «fredsprosjekt» for døren, nemlig våpentilstand for krigen i Ukraina. Lykkes også Trump med å få Putin og Zelenskyj til å trykke hverandres hender, er det noen som mener at det gjør han fortjent til Nobels fredspris.

I så fall vil det være å lukke øynene for råskapen i Donald Trumps diplomati, enten det skjer i Midtøsten eller i Ukraina. I internasjonal politikk er det muligens slik at hensikten helliggjør midlene. Trumps metode er å true partene. «Enten gjør dere som jeg sier eller så opphører støtten fra USA». De 28 punktene som Trump presenterte sist fredag legger et utilbørlig press på president Volodmyr Zelenskyj. I frykt for at han skal miste USAs militære støtte, kan han måtte akseptere en fredsplan som er alt annet enn balansert og som Vladimir Putin må juble over.

Råskaps-diplomatiet fungerte i Midtøsten, men skulle Gaza-våpenhvilen kvalifisere til fredspris, må hele bildet vurderes. Midtøsten-politikken som Trump har stått for i sine to perioder som USAs president, er en dyster fortelling om at Trump spilt på de følelsene evangelikale kristne velgere har for Israel. Denne retorikken var medvirkende til at han ble valgt i 2016 og satte også et press på Joseph Biden til ikke å være hard nok i klypa overfor Benjamin Netanyahu. Biden fryktet at han på den måten kunne kaste sine Israels-vennlige velgere over til Trump.

Da Trump igjen fikk makten, kunne han på et tidligere tidspunkt kjørt en hardere linje overfor Israel på grunn av den totale ødeleggelsen av Gaza. Det gjorde han ikke før krefter i Maga-bevegelsen begynte å stille spørsmål ved USAs Midtøsten-politikk.

Nå har våpenhvilen vart i godt over en måned, og Gaza skal bygges opp igjen. Da trenger Trump hjelp fra de arabiske landene i regionen. Det var bakgrunnen for at Saudi-Arabias reelle leder, Mohammed bin Salman, kunne glede seg over uhemmet Trump-smiger under besøket i Det hvite hus i forrige uke. Den ubehagelige rollen kronprinsen hadde i forbindelse med drapet på regimekritikeren Jamal Khashoggi, var ikke lenger så mye å legge vekt på.

Det er ikke den eneste u-svingen Trump har gjort. For ni måneder siden ville han drive palestinerne ut av Gaza for å gjøre det til et turistparadis. Når Saudi-Arabia nå sier seg villig til å bidra, er det helt andre toner fra Trump. Palestina bør få en stat, mener Trump til stor forbitrelse hos Benjamin Netanyahu.

Det er ikke galt ombestemme seg, men det likevel vært tillatt å stille spørsmål om den hopp- og sprett-politikken Donald Trump bedriver. I moderne tid har vel ikke verden sett noe liknende, og jeg kan ikke se at det kvalifiserer til noen fredspris.

Den kaotiske verdenssituasjonen har fått den kjente italienske forfatteren Giuliano da Empoli til å skrive boken «Rovdyrenes tid», som er en oppfølger av boken Trollmannen fra Kreml. Forrige uke var italieneren på besøk i Oslo, og i et intervju med Aftenpostens Kristoffer Rønneberg fastslår han at det er de politiske bøllene – rovdyrene – som nå får det som de vil.

Det er en treffende beskrivelse av hva som nå skjer foran øynene våre.

Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!