Herold

I en tid der mange kommuner må prioritere hardt, er det fristende å se på kultur som “kjekt å ha”. Men sannheten er at kultur er “nødvendig å ha”, skriver Jarle Bjørkenes i dette leserbrevet.

I mellomstore kommuner er avstandene ofte korte, men fellesskapet kan likevel bli sårbart. Vi kjenner hverandre og nettopp derfor merker vi det raskt når noe mangler. Et sted å møtes, noe å høre til i, et rom der nye ideer kan få vokse. Kultur er ikke luksus. Kultur er limet i lokalsamfunnet. Den skaper tilhørighet, trivsel og stolthet og den bygger sterke lokalmiljø som står støtt også når hverdagen utfordrer.

I Gjesdal har vi et tydelig bevis på dette. Kulturhuset Veveriet fra 1898, et gammelt veveri som har fått nytt liv og ny mening. Der maskiner en gang gikk, går nå mennesker. Veveriet er blitt hjertet for kulturaktivitetene våre, et sted som pulserer gjennom uka, gjennom årstidene og gjennom livsfaser.

Det er lett å snakke om kultur som arrangementer og forestillinger. Men i praksis handler kultur like mye om hverdagsmøtene. Den første gangen en ungdom tør å komme alene inn døra. Den stille timen i biblioteket. Samtalen over en kaffekopp som gjør at noen føler seg mindre alene. Den frivillige innsatsen som blir lagt ned uten store ord, men med stor betydning.

På Veveriet finnes møteplasser for ungdom som betyr mye for dem. Når ungdom har trygge arenaer å være på, med voksne rundt og rom for å være seg selv, bygger vi både selvtillit og fellesskap. Vi forebygger uten å peke, vi inkluderer uten å stigmatisere. Slikt kan ikke måles fullt ut i budsjettlinjer, men det merkes i livene til unge mennesker. I tillegg til ungdomshusets har vi også kulturskolen som er en investering i barn og unges kreativitet, mestring og mot. Når et barn lærer seg et instrument, en dans eller et uttrykk, lærer de samtidig å øve, å stå i det som er vanskelig, og å skinne når det løsner. Kulturskolen handler om mer enn talent, den handler om å gi flere et språk for følelsene sine og et rom for å uttrykke seg.

Apropos språk. Biblioteket er et av de mest demokratiske rommene vi har. Der er terskelen lav, og døra står åpen for alle. Uansett bakgrunn, alder, morsmål eller økonomi. Det er en læringsarena, et fristed og en møteplass. I Gjesdal er biblioteket mer enn et bibliotek, det er et offentlig kunnskapstorg innendørs.

Ved siden av biblioteket finner vi Frivilligsentralen som binder mennesker sammen. Den gjør det lettere å bidra, lettere å be om hjelp, og lettere å finne sin plass i fellesskapet. For mange er frivilligsentralen et første “ja” inn i lokalsamfunnet, enten man er ny i kommunen, har litt ekstra tid, eller bare ønsker å gjøre en forskjell for noen andre. Den kobler behov og ressurser på en måte som skaper trygghet og varme. Små tjenester som betyr mye, besøksvenner, fellesskapsaktiviteter, inkluderende møteplasser og lavterskel arrangementer som får folk ut av huset og inn i fellesskapet. I en travel hverdag kan det være nettopp disse små, menneskelige forbindelsene som gjør at vi føler oss sett. Når frivilligsentralen i tillegg har et tydelig hjem på Veveriet, blir den ekstra tilgjengelig og en naturlig bro mellom generasjoner, mellom ulike miljøer og mellom mennesker som ellers ikke ville møttes. Frivillighet skaper ikke bare aktivitet, den skaper tilhørighet.

Veveriet står heller ikke alene. Rundt oss finnes et sterkt nettverk av lag og foreninger som er helt avgjørende for et levende lokalsamfunn. Enten det er idrettslag som skaper fellesskap på baner og i haller, speideren som bygger ansvar og mestring, kirkelige fellesskap som rommer både tradisjon og omsorg, eller sanitetsforeninger som stiller opp når det trengs, så er det nettopp denne bredden som gjør Gjesdal rikere. Samspillet mellom kommunen og frivilligheten er ikke bare nyttig, det er selve motoren i mye av kultur- og fritidslivet vårt.

Og så har vi selvsagt Kafe Nielsen, hjertet på Veveriet. Det skal ikke undervurderes hvor viktig det er å ha et sted der man kan møtes uten invitasjon. En kopp kaffe kan være inngangsbilletten til fellesskap. Kafeen er et lavterskel rom som gjør Veveriet levende, og som gjør det lettere for folk å bli værende litt lenger, slå av en prat, og kjenne at dette er et sted de hører til. Og på tirsdager myldrer det av skolebarn som har litt kortere skoledag, og gjerne starter leksearbeidet sitt rundt bordene i kafeen. De tar ansvar for en flik av sin egen hverdag på vei mot voksenlivet.

Når alt dette finnes under samme tak, skjer det noe mer enn summen av delene. Det oppstår tilfeldige møter og nye samarbeid. Folk som aldri ellers ville møttes, deler rom og erfaringer. Barn ser voksne engasjere seg. Ungdom ser at kommunen satser på dem. Nye innbyggere får en dør inn i lokalsamfunnet. Dette er kulturens kraft i praksis.

I en tid der mange kommuner må prioritere hardt, er det fristende å se på kultur som “kjekt å ha”. Men sannheten er at kultur er “nødvendig å ha” fordi den bygger den sosiale infrastrukturen vi alle er avhengige av. Den forebygger uten å moralisere. Den skaper helse uten resept. Den bygger identitet uten å stenge noen ute.

Til slutt handler dette også om prioriteringer. Derfor er det gledelig at politikerne i Gjesdal ser behovet for et allsidig kulturliv, og anerkjenner dette gjennom budsjettprosessen. Det gir forutsigbarhet, retning og rom for å utvikle gode tilbud videre. Samtidig vet vi at hver krone må brukes klokt. Kulturkontoret arbeider hver dag for å skape mest mulig kultur for midlene vi har til rådighet i tett samarbeid med frivilligheten, lagene og foreningene, og med innbyggerne som både deltar og bidrar. Slik kan vi fortsette å veve trådene mellom mennesker og sørge for at Gjesdal også i framtida er et sted det er godt å høre til.

Fra oss på kulturkontoret ønsker vi alle i Gjesdal en rolig, varm og god julefeiring, med tid til både stillhet og samvær, og kanskje en kulturpause eller to. Takk for alt engasjement, alle møter, alle frivillige timer og alle små og store øyeblikk i 2025. Vi gleder oss til å åpne dørene på ny, fylle Veveriet med liv og veve nye kulturtråder sammen i 2026.

Prisdryss og heder: Se bildene fra Gjesdalmottakelsen