Ultraprosessert juleribbe? Ja takk!
Plus
Det nærmer seg, og disse dager går sprø juleribbe til og med forbi ultraprosessert mat som det hotteste emnet selv blant sunnhetsapostler.
Det ble litt leven da «The Lancet» publiserte en artikkel om ultraprosessert mat, og det norske Helsedirektoratet ikke var enige i alle formuleringer. De synes nemlig begrepet er en smule diffust og at «statens» anbefalinger om å spise mindre salt, sukker og mettet fett egentlig fortalte det meste.
*Å tilsette *vitaminer til grovbrød gjorde det ikke mindre sunt, selv om det da etter sigende er ultraprosessert.
bio Ronnie Krabberød byslask
Jeg skal la den opphetede debatten om sunt eller ikke sunt ligge, for nå handler det definitivt ikke om sunnhetsbegrep, men om godt, som i snadder!
Dette er nemlig fetetid, og da skal du sørge for å få i deg alt det som trengs for å komme seg gjennom en lang, kald og mørk vinter.
For de fleste av oss her ved ælvas ende, betyr det ribbe – fet ribbe. Her har askesegjengen i Helsedirektoratet ikke skjønt hva dette handler om.
En skikkelig juleribbe skal nemlig være spekket med fett. Hvitt, glinsende fett som sakte skal smelte og gjøre det ellers magre og trøtte svinekjøttet til noe vidunderlig.
ronnei
Jeg husker med gru fortidens «stjernegris». Et sunnhetens makkverk av et magert beinrangel som gjorde at alle landets husmødre og eventuelle husfedre mistet troen på seg selv som matlager.
Å poppe sprø svor av en seig skosåle er ikke mulig.
Resultatet ble den årlige nedturen for halve nasjonen. En vinkelsliper var det beste verktøyet for å få hull på panseret som toppet elendigheten.
Derfor kjære medborger. Her kommer oppskriften på en vellykket julefeiring:
Finn en fet ribbe! Både på toppen og mellom kjøttlaga. Om det er billigribbe eller skryteribbe spiller ikke noen rolle. Grisene har stort sett gått ved siden av hverandre. Det er fettet som sørger for resultatet.
*Tre dager før *den store dagen legger du slaktet opp-ned på en seng av grovt salt og krydrer den synlige kjøttsiden med salt og grov sort pepper.
Putt den usunne herligheten tilbake på kjøling.
Dagen før dagen, tar du fram langpanna, tømmer grovsaltet i søpla og legger grisen tilbake på «lit de parade», nå med fettkappa opp.
*Gni inn *det hele med salt og svart pepper. Er grisen rutet som et sjakkbrett, er det bare å trykke ned krydderet mellom rutene.
Når den store dagen kommer, har du lagt grunnen for et vellykket resultat.
ronnei 2
Nå sier noen eksperter at du skal dampe ribba opp ned under folie en times tid, men det betyr bare masse klin og ekstra arbeid.
I stedet legger du bare ribba med beina ned på en oppbygging under midten slik at fettet renner av. Så heller du over en halvliter kokende vann! Av rent sjokk spretter «svoren» opp i et vakkert åpent rutemønster.
Nå er det bare å kaste grisen på «bålet». 180 grader og midt i ovnen. Sørg for at det alltid står væske i langpanna. Etter halvannen til to timer har godlukta spredd seg i lokalet.
Fram med steketermometeret. Du er ute etter 80 grader. Noen sier også 75 grader, men en fet gris blir ikke akkurat tørr av mer varme. Det gjør bare at fettet smelter og blir enda bedre.
*Så skal grisen krones! *Skru opp temperaturen til 230 grader, gjerne varmluft. Da er det bare å ta fram krakken og sette deg ved glaset som Prøysen synger.
Vakkert og i nærmest sakte film eser grisen før den popper i ren lykke. Hvis ikke alt kommer av seg sjøl, kan du frese løs med overgrill, men da må du følge med for det brenner fort.
Du er nesten i mål.
Ta ut guds gave til nordmannen, sett den på benken og la den hvile i fred 20-30 minutter, mens du rører sammen saus etter ønske og unner deg et beger lokalt brygg.
Så er det bare å benke seg med alt Helsedirektoratet mener du ikke skal spise for mye av: Salt, mettet fett, alkohol og noe søtt til dessert.
God jul!
Smartembed for https://www.f-b.no/api/graff/v1/component/enkel-poll?id=71598