Herold

Avisa Valdres skal ha takk for en god lederartikkel som retter oppmerksomheten mot et demokratisk problem; forakt for og hets mot politikere.

Jeg er aktiv politiker fordi jeg VIL noe. Jeg vil ha innflytelse, ikke fordi jeg tjener noe på det slik politikerhetsere på ytterste høyre fløy påstår, men fordi jeg vil bidra til et bedre, mer solidarisk og mer rettferdig samfunn. Men det jeg hører oftest, er at jeg gjør dette for å berike meg selv og at jeg som politiker kun er ute etter å mele min egen kake – eller alternativt, at jeg i uforfalsket ondskap påfører «vanlige folk» skatter, avgifter og urimelige strøm- og dieselpriser.

Tro det eller ikke, men jeg har faktisk ingen personlig fordel av verken skatter, avgifter eller offentlige inntekter. Ikke tjener jeg noe på høyere strømpriser heller. Jeg betaler faktisk den samme strømregninga som alle andre. Og diesel koster det samme for meg som for en i Frp-er i Vestby.

Da gjenstår det bare teorien om at politikere drives og motiveres av ondskap og en syk trang til å gjøre livet verst mulig for alle andre.

Jeg gammel nok til ikke å bry meg. Jeg gjennomførte valgkampen i vår region fordi jeg fortsatt tror på et rettferdig samfunn som tar vare på alle, og særlig de som trenger det mest – gamle, ungdom, studenter, enslige forsørgere, minstepensjonister, arbeidsledige, kronisk syke – og den store gruppen vi kan kalle vanlige folk.

Kommentatorene i VG, i Nettavisen, i avisa Valdres og på Facebook kan selvfølgelig si: «If you can’t take the heat, stay out of the kitchen».

Jo da – jeg tåler varmen, jeg tåler debatt, jeg tåler motstand og mener at (saklig) uenighet skjerper egne argumenter.

Men hatet mot Ap, den generelle politikerforakten og verdensmestrene som har verdens enkleste løsninger på alt, skremmer bort de som kunne vært med og formet samfunnet videre. I et samfunn hvor de demokratiske og politiske prosessene er selve grunnlaget for folkestyret handler dette ikke om meg, men om hvem som skal ta ansvar i fremtiden?

Jeg skjønner godt at rekrutteringen av nye yngre med politisk interesse og vilje stopper opp. Det totale fravær av politisk engasjement er minst like farlig for demokratiet som ekstremistene og populistene ytterst til høyre er det.

Dette er to illustrerende kommentarer i en sak om kommunalt salg av en næringseiendom: «Kommunen er ikke deg og meg. Det er politikerne og kameratene deres som stjeler penger fra folket.»

Og enda verre: «slike søker politiske verv, ønske om kick backs er ofte et krav for å komme næringslivet til unnsetning med godviljen sin.»

Stilt overfor slike holdninger og meninger, skal det jaggu mye til for å holde motivasjonen oppe. Jeg er ikke bekymret for min egen del, men når rekrutteringen svikter, er det demokratiet som taper. Det bekymrer meg. Mye!