Herold

Slike skip burde heise gult pestflagg.

Gjelsvik bio

*Det slutter aldri *å forbause meg hvilken mangel på kvalitetsbevissthet maktmennesker i Bergen gjør seg til talspersoner for. Roger Valhammer er forhenværende byrådsleder, i dag styreleder for Bergen Havn. I Bergens Tidende 13.12 går han hardt ut mot Riksantikvarens forslag om områdefredning rundt Bergenhus festning.

Fremstøtet fra Riksantikvaren er et svar på planene om en utvidelse av kaianleggene ved Skoltegrunnen. Lenge har dette vært et av de tarveligste områdene langs byens strandlinje. Nå vil Bergen Havn videreutvikle denne tristessen.

Tanken er å dumpe en halv million kubikkmeter stein i sjøen, og utvide kapasiteten med en 440 meter lang kaifront. Innløpet til Vågen, der festningen er det fremtredende landemerket, skal støpes inn i enda mer betong. Dermed vil avstanden mellom Bergenhus og sjøen bli radikalt utvidet. Festningsverkene, Håkonshallen og Rosenkrantztårnet – den historisk betydningsfulle Holmen – vil fremstå som et umotivert innslag i bybildet, løsrevet fra sin opprinnelige beliggenhet og funksjon.

Allerede nå er situasjonen ille nok. At en negativ utvikling skal forsterkes, er uakseptabelt. Altså må bergenserne sette sin lit til Riksantikvaren, ikke sin tidligere politiske anfører og hans støttespillere.

Paradoks

Det er noe gammelmodig ved planene til Bergen Havn. De føyer seg inn i fortidens rekke av prosjekter myntet på å redusere byens tradisjonelle kvaliteter: å rive Bryggen og Kjøttbasaren, utradere trehusmiljøet i Marken, sanere bebyggelsen i Vågsbunnen for å gi plass til et enormt parkeringsanlegg.

I etterkrigstiden pågikk det en kontinuerlig dragkamp rundt bevaringen av fortidens stempel på Bergen. I dag vil de færreste stille spørsmål ved betydningen av seirene som verneforkjemperne dro i land, nesten alltid med et nødskrik. Eksempler på verdier som gikk tapt, er den hardhendte forsimplingen av Nordnes. Og gamle Hotell Norge, et uerstattelig klenodium.

*Bergen er og blir *en av Skandinavias fremste tradisjonsbyer – gjennom århundrer Norges metropol, og på 1500-tallet Nordens ledende havneby.

På tross av store katastrofer i forrige århundre, pluss den iherdige ødeleggelseslysten hos kapitalkreftene og politikere, har bykjernen på mirakuløst vis bevart en kontakt med sitt opprinnelige preg. Kombinert med den eventyrlige beliggenheten mellom fjellene har denne kvaliteten gjort byen til en turistmagnet. I overturismens tidsalder er dette en posisjon som må forvaltes med klokskap.

Bergenhus festning, i tidligere tider betegnet som et slott, står sentralt i spørsmålet om hvordan tiltrekningskraften bør håndteres.

Alle som kjenner Europa, for den del verden i sin alminnelighet, vet at slike monumenter vanligvis behandles med ærefrykt – av respekt for våre forgjengere. Men også av årsaker forbundet med økonomisk teft. Slike anlegg dyrkes som den attraksjonen de er. Ikke minst til glede for de tilreisende.

*Bergen hater å *bli stilt i skyggen av Oslo. Nettopp derfor gir det aktuelle tilfellet grunn til å hente en sammenligning fra hovedstaden. Se hvor fint Akershus ligger plassert og gjør seg gjeldende ved Oslofjorden. Hvis noe hadde ymtet frempå om å fylle ut Pipervika for å betjene cruiseskip, skulle du ha sett på faen!

I Bergen, derimot, er en slik pietetsfølelse ingen selvfølge. Paradoksalt nok vil sterke krefter forringe et av byen fremst turistmål, i den hensikten å kunne pøse på med flere turister. Først og fremst handler Valhammers agenda om rød løper for cruisenæringen. Riksantikvarens motstand står i veien for å gjøre Bergen til et større cruise-helvete enn byen allerede er blitt.

Så vidt jeg husker, var politikeren Roger Valhammer talsmann for en fornyelse i Arbeiderpartiet der miljø og klima ble satt i sentrum. I sin nåværende rolle har han ingen problemer med å legge til rette for at verdens minst bærekraftige rederivirksomhet skal inviteres til ytterligere tut og kjør i hjembyen.

Valhammers personlige kuvending hører til dagens traurige orden. At Arbeiderpartiet masseproduserer kapitalistlakeier, er ikke noe nytt. Men det får da være en nedre grense! Å kjempe for interessene til cruisekapitalen, i konflikt med antikvariske myndigheter som vil ta vare på byens grunnleggende verdier, representerer et lavmål.

Valhammers fikenblad i sitt forsvar for denne ekstreme utbyggingen er at større kai-kapasitet vil gi en bedre utnyttelse av satsingen på landstrøm til skip, Bergens svar på elektrifisering av Melkøya. Du snakker om å sminke liket!

Når cruiseselskapenes klima-bomber ligger til kai i Bergen, nyter de godt av ren norsk kraft. Ute på bølgen den blå er skipet en seilende søppelcontainer, en kombinasjon av alle former for dekadent overforbruk. Ved innseilingen til Bergen havn burde slike skip heise gult pest-flagg, og dermed blitt nektet anløp.

Problematikken rundt Festningen er nøye beslektet med det årelange presset mot Bryggen. Moderne transportformer gjør krav på plass, til forkleinelse for de opprinnelige innslagene i bybildet. Cruiseskip og Bybane er to sider av samme sak. En altfor dominerende forstadsbane vil tvinge seg frem gjennom en pinetrang bykjerne. Enorme havgående turistmaskiner krever plass i en havn som aldri har vært dimensjonert for disse mastodontene.

Hva er alternativet? Jo, vi burde rive den heslige kassen på Bontelabo, stikke en finger i øyet på EU ved å fjerne de hensiktsløse terrorgjerdene, fornye Skolten som myldreområde – skape en ny opplevelse rundt Festningen og Håkonshallen. Dét er veien å gå!

I Høyre er strategisk tankekraft mangelvare