Europa pÄ defensiven mot Trump
USAs nye strategi for nasjonal sikkerhet er et dokument preget av store omprioriteringer, usammenhengende resonnementer og krasse formuleringer. Presidenten fremstilles som bÄde fredsfyrste og krigsherre, men som strategi er dokumentet mangelfullt.
Europa pÄ defensiven mot Trump
- Asle TojeUtenrikspolitisk forsker og kommentator
Det er en opphopning av ulike taktikker, mer enn en overordnet strategi. Dette er ikke tilfeldig. Dokumentet har en Ă„penbar politisk funksjon. Trump sĂžker Ă„ berolige egne tilhengere, sĂŠrlig de som er urolige for fĂžlgene av hans utenrikspolitiske engasjementer.
I sÄ mÄte kan det sammenlignes med Norges egen Nasjonale sikkerhetsstrategi som for fÞrste gang kom ut i mai. Dennes svakhet er at den mangler prioriteringsevne. Den har ambisjoner som overstiger Norges evner og ressurser. Mer av mangt, men ikke mindre av noe.
NSS-strategien bekrefter Maga-bevegelsens grunnverdier. Det blir slutt pÄ neoliberal intervensjonisme, neoliberal migrasjonspolitikk og neoliberal globalisme. Sett i dette lys er det grunn til Ä advare mot Ä tillegge dokumentet stÞrre strategisk vekt enn det faktisk har.
* Likevel har teksten skapt betydelig uro i Europa. *
At USAs president i sin retorikk nÊrmer seg Xi, Modi og Putins forestillinger om en multipolar verdensorden, er blant de mildere anklagene. The Economist beskriver det som et «i sannhet radikalt dokument».
Europa er i ferd med Ä avskaffe seg selv, hevder NSS. «PÄ lang sikt», advarer den, «er det mer enn sannsynlig at visse NATO-medlemmer senest innen noen fÄ tiÄr vil bli flertalls ikke-europeere.» Dette skaper «synkende fÞdselsrater og tap av nasjonal identitet og selvtillit.»
Mest bemerkelsesverdig er det at dokumentet entusiastisk heier fram «patriotiske», dvs. hva hovedstrÞmsmediene stemplet som «hÞyreekstreme» partier i Europa, og erklÊrer at deres vekst i valg er «kilde til stor optimisme».
Reaksjonene fra europeisk hold var forutsigbart surmagede: Tysklands kansler Merz omtaler strategien som «uakseptabel», mens EUs rĂ„dsÂpresident Costa betegner den som «innblanding». «Dette kjenner vi oss ikke igjen i,» sa utenriksminister Barth Eide.
Spesielt pĂ„standene om at Europa gjennom masseinnvandring, sensur og innskrenket demokrati er pĂ„ vei mot «sivilisatorisk selvutslettelse» â er en konklusjon som fĂžlger logisk fra visepresident J. D. Vances MĂŒnchen-tale, men ikke fra Europas meningskorridor.
*Poenget enkelte overser, er at det er USA som er sikkerhetsleverandĂžren. *
Det er da viktigere hva de mener om oss enn hva vi mener om dem. NSS kan ogsĂ„ leses som en intervensjon âhva Europa mĂ„ fikse for at verdifelleskapet som underbygger alliansen skal bestĂ„.
Vi mĂ„ ikke bli âaftenpostskeâ: Ikke alt som kommer fra Washington som kan avfeies som tĂžv. Europas globale betydning er, rent faktisk, avtakende. Andel av globalt BNP â er ned fra 25 prosent i 1990 til 14 prosent i dag. Storbritannia og [Frankrike](https://m.economictimes.com/news/international/us/france-political-crisis-is-country-about-to-go-bankrupt-factors-that-have-impacted-europes-2nd-largest-economy/articleshow/123766007.cms#:~:text=Combined%2C the tax cuts have,Greece%2C which was shut out.) er nĂŠr bankerott.
Tyskland â Europas industrielle lokomotiv â stĂ„r i reell fare for avindustrialisering, ikke minst som fĂžlge av grĂžnne energipriser som driver tungindustrien ut av landet. Dette er en fĂžlge av politiske veivalg. Slike realiteter er ikke avhengig av om avsenderen heter Trump.
Reaksjonene pÄ NSS avslÞrer dessuten et grunnleggende europeisk problem: Mangel pÄ handlekraft. De har ikke fÄtt kontroll pÄ innvandringen, overreguleringen og forsvarsevnen. Europas eliter taler og utreder, men effektiv handling uteblir ofte.
Fakta forblir fakta, ogsÄ nÄr de uttales av en politisk motstander. Slutten pÄ den liberale verdensordenen og USAs uomstridte hegemoni er ikke Trumps pÄfunn, og heller ikke et resultat av russisk pÄvirkning, men en realitet.
Den fremvoksende verdensordenen er multipolar â ikke fordi USA har blitt svakere, men fordi andre makter, sĂŠrlig Kina, India og Russland, har styrket seg. Dessuten er USAs parhest, Europa, sĂ„ svekket at vi ikke lengre er noen udelt attraktiv geopolitisk partner.
NÄr Trump pÄpeker dette, er det i seg selv uttrykk for utenrikspolitisk realisme. Det innebÊrer heller ikke at USA er isolasjonistisk. Tvert imot fremmer han en oppdatert Monroe-doktrine som hevder USAs hegemoni pÄ den amerikanske kontinent.
*Den varslede tilbaketrekningen fra Europa springer derfor ikke kun ut av Maga-ideologi, men ogsÄ av strategisk prioritering. *
Europas sikkerhetspolitiske avhengighet av USA er derfor fĂžrst og fremst et resultat av egne politiske valg. Det nye er at den amerikanske misnĂžyen nĂ„ artikuleres uten omsvĂžp. I stedet for Ă„ klage over âtonenâ, kunne Europa med fordel reflektere over sine egne mangler.
Hva bestÄr egentlig det genuint europeiske bidraget til verdenspolitikken i? I EUs Sikkerhetsstrategi fra 2003 var ambisjonen klar: EU ville lede verden gjennom «effektiv multilateralisme». Slik ble det ikke.
Europa tapte terreng til bÄde USA og Kina.
Innen informasjonsteknologi har amerikanerne kommet sĂ„ langt i forkant at vi har mistet dem av syne, og nĂ„ stĂ„r bilindustrien i fare for Ă„ avvikles â dels fordi EU ville forby forbrenningsmotorene som tyskerne er verdensledende pĂ„.
I stedet for Ăžkonomisk vekst satset Brussel pĂ„ sinnelagsetikk. Resultatet er âindustridĂždareâ som Green Deal, samt et vell av direktiver som rammer bedrifter og forbrukere. NĂ„ har EU senket farten, uten Ă„ justere kursen. Bensinmotoren [fikk plutselig](https://www.reuters.com/sustainability/climate-energy/eu-commission-reverse-effective-2035-combustion-engine-ban-epps-weber-says-2025-12-12/#:~:text=HEIDELBERG%2C Germany%2C Dec 12 (,pressing to protect its automakers.) galgenfrist.
Ursula von der Leyen forsĂžker i sin andre periode pĂ„ Ă„ reparere skaden hun gjorde i sin fĂžrste. [Aktsomhetsdirektivet](https://www.pwc.no/no/innsikt/baerekraftsrapportering/aktsomhetsdirektivet-CSDDD.html#:~:text=Aktsomhetsdirektivet (CSDDD)-,EUs aktsomhetsdirektiv,i henhold til FNs bĂŠrekraftsmĂ„l.) skal forenkles, klimamĂ„lene nedjusteres, og forestillingen om âmyk maktâ, altsĂ„ at verden vil etterligne Europa, tones ned.
Samtidig svarer EU med straffebĂžter mot amerikanske teknologiselskaper â noe Washington oppfatter som handelshindrende. Trump-administrasjonen tolker dette som en fiendtlig handling. Som jo er ukokt i Ăžyeblikket da vĂ„r uunnvĂŠrlige partner vurderer Ă„ dumpe Europa.
Som i de fleste samlivsdramaer er skylden Ă„ finne pĂ„ begge sider. Ănsket om Ă„ bli forstĂ„tt er gjerne sterkere enn viljen til Ă„ forstĂ„. Forholdet mellom Europa og USA trenger ikke ende i brudd, men dette forutsetter en mer realistisk forstĂ„else av gjensidige interesser.
OgsÄ Trumps mest provoserende formuleringer bÞr leses med analytisk distanse. Begreper som «sivilisatorisk selvutslettelse» er ment Ä provosere og minner om konklusjonen pÄ min egen Europatriologi.
I litteraturen er overdrivelse legitimt; i statsdokumenter mindre sĂ„. Likevel er ikke slike utsagn uten kjerne av sannhet. Europa stĂ„r overfor reelle utfordringer knyttet til ukontrollert innvandring og kulturell svekkelse. Europas ledersjikt er â* virkelig* â en del av problemet.
Samtidig bidrar deler av venstresiden til Ă„ legitimere islamistiske strĂžmninger, sĂŠrlig i deres intifada-romantisering. Resultatet er en gjenoppblomstring av voldelig antisemittisme i Europa. Det grĂžnne spranget har omsatt Ăžko-radikalisme til Ăžkonomisk motgang.
*Man behÞver ikke vÊre en Maga-tilhenger for Ä stille spÞrsmÄl ved Europas nÄvÊrende kurs. *
Dette gjelder hele kontinentet, ikke bare EU. Hva er vĂ„re nasjonale interesser? Hvem representerer egentlig vĂ„re ledere, foruten âverdenâ og minoritetene?
PĂ„ sikt er det naivt Ă„ tro at verden vil fĂžlge Europa fordi kontinentet regulerer mest, tilbyr de mest generĂžse velferdsordninger, den hĂžyeste beskatningen av middelklassen og har den snilleste asylpraksisen.
Uten Þkonomisk vekst, utenrikspolitisk realisme og kulturell gjenfÞdelse vil Europa svekkelse tilta. SpÞrsmÄlet er om NSS har rett i at det bare er den nye hÞyresiden som kan bringe kursendringer, eller om Europas ledere er bedre enn sitt rykte?
Dette er E24s faste spaltister
Alle spaltene kan leses her.
đ Related Articles (1)
View Graph