Herold

– De står rett foran en voksen og sier ting som «jævla kuk» eller «jævla fitte».

(Avisen Agder/Nettavisen): Skolesjef Svein Hansen i Flekkefjord kommune slår alarm.

En «hard kjerne» på 15–20 elever står bak vold, seksuell trakassering av lærere og hærverk for store summer. Nå tar kommunen grep, men beskjeden til hjemmene er krystallklar:

– Vi klarer ikke dette alene hvis foreldre ikke setter grenser, sier kommunalsjef Svein Hansen i Flekkefjord kommune.

– Det er veldig synd at det skal være sånn. Det er snakk om en gruppe på 15–20 elever som ødelegger for alle de andre elevene som oppfører seg veldig fint, sier kommunalsjef Hansen.

Han har kontaktet Avisen Agder fordi situasjonen ved Flekkefjord ungdomsskole (FUS) har tilspisset seg kraftig den siste tiden. Tall fra den ferske elevundersøkelsen viser at 17–18 prosent av elevene melder om mobbing og dårlig læringsmiljø – en dramatisk økning som skoleledelsen knytter direkte til adferden hos et mindretall.

Situasjonsbeskrivelsen skolesjefen gir, er rystende lesning. Det handler ikke lenger bare om uro i timen, men om en hverdag preget av frykt, ødeleggelser og maktesløshet.

Nettavisen har laget en stor oversikt hvor du søke opp hvordan det står til på din skole:

Smartembed for https://datawrapper.dwcdn.net/c5x6g/2/

Drapstrusler og sexsjikane

Det som tidligere var bråk, har eskalert til rene trusselsituasjoner og fysisk vold mot de ansatte.

– Det er ikke lenge siden en ansatt ble sparket i magen av en elev. De er ikke redde for å dunke til lærere fysisk lenger. Det er mye trusler om drap og vold – og lærere mottar jevnlig drapstrusler mot seg selv eller noen nærstående. De er ganske utsatt de lærerne som jobber med disse, og man skal være veldig tøff for å stå i det, forteller skolesjefen alvorlig.

Han beskriver en språkbruk i skolegangene som er ekstrem.

– De står rett foran en voksen og sier ting som «jævla kuk» eller «jævla fitte». De har ingen respekt når lærere snakker til dem, og kaller dem idioter. Vi får også tilbakemeldinger på at både kvinnelige og mannlige lærere opplever sex-sjikanering.

– Fullstendig uakseptabelt. Rett og slett trakassering og mobbing

– Helt meningsløst hærverk

I tillegg til volden og truslene, plages skolen av omfattende hærverk. Det går ut over fellesarealer, toaletter og klasserom.

– Vi har kjøpt så mange såpedispensere de siste månedene at det blir helt meningsløst. Det knuses speil, tørkepapirstativ – og møbler og inventar ødelegges. Det skrives på vegger, dørlister rives av, og dører blir sparket hull i, ramser skolesjefen opp.

Han trekker frem et eksempel fra førjulstiden som illustrerer omfanget og mangelen på respekt for fellesskapet:

– Ungdomsskolen hadde satt opp et juletre for å skape hygge i kantina og etter kort tid ble alle julekulene knust. Det er helt meningsløst hærverk. Vi ønsker å få folk til å forstå hvor meningsløst dette er.

Foreldre som fraskriver seg ansvar

Kommunalsjefen er tydelig på at skolen gjør alt de kan. De har vurdert å dele opp klasser, spesielt på 8. trinn der utfordringene er størst, og de samarbeider tett med politiet. Men han peker på en utfordring som en må være sammen om å løse – og det er samarbeidet med foreldrene.

– Det som fungerer best er når vi får gode relasjoner med elevene og et godt samspill med foreldrene. Utfordringen oppstår når vi møter manglende interesse for dette samarbeidet, sier han.

Han beskriver situasjoner der elever blir utvist for dagen, men nekter å forlate skolen. De blir heller igjen på skoleområdet og herjer og bråker

– Når vi da ringer foreldre har vi fått til svar at «de er på jobb og ikke har tid til å hente sine barn, og at skolen må ordne dette selv». Det er da det blir utfordrende. Vi trenger foreldre som kan følge opp barna sine og sette grenser. Det holder ikke at skolen tar tak i det, hvis ikke foreldrene er med.

Skolesjefen ser en klar fellesnevner:

– Der foreldre er i opposisjon til skolen og ikke setter grenser for sine barn, får vi problemer som går igjen år etter år. Vi vil gjerne hjelpe de som ikke greier å følge opp barna sine, men den største utfordringen er at de ikke vil, sier han og understreker:

– Der vi får en positiv og konstruktiv foreldredialog får vi som regel en god utvikling.

Han viser til eksempler der elever har nektet å levere inn mobiltelefonene, selv om det er forbudt med mobiltelefoner på skolen. I stedet brukes den den til å lage uro og eksempelvis ringe til lærere for å drive sjikane.

– Når vi tar kontakt med foresatte, så greier ofte heller ikke de å få tatt fra de mobiltelefonene. Da fatter jeg ikke hvorfor foreldrene lar de ha mobiltelefon, og hvorfor de ikke bare stenger ned abonnementet? Er du en tydelig voksen tar du tak i det og viser hvem som bestemmer. Det sliter flere foresatte med.

Frykter lærerflukt

Det tøffe miljøet tærer på de ansatte. Skolesjefen er bekymret for sykefraværet og for at dyktige lærere skal gi opp.

– Vi ser lærere som trenger pause og blir sykemeldt. Jeg er redd for at noen skal bestemme seg for at «dette gidder jeg ikke lenger – jeg vil ikke bli skjelt ut på jobb». Varer dette for lenge, vil vi slite med å rekruttere folk som klarer å stå i det.

Siden mange av problemene er konsentrert rundt 8. trinn, er elevene under den kriminelle lavalder. Det betyr at politiet ikke kan straffeforfølge dem, selv ved vold og hærverk. Siden det kun er én ungdomsskole i kommunen, er det heller ikke mulig å flytte elever til andre skoler.

Innfører ny adferdsoppfølging

Som et tiltak for å forsøke å snu den negative trenden på sikt har Flekkefjord kommune nå inngått en avtale med Nasjonalt Utviklingssenter for Barn og Unge (NUBU). Fra januar 2026 skal Flekkefjord-skolene bli såkalte PALS-enheter.

PALS står for Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling. Dette er ikke et kortvarig prosjekt, men en omfattende tiltaksmodell basert på amerikansk og norsk forskning.

– Det er en modell som blant annet fokuserer på positiv adferd, tydelighet og systematikk. Når vi ser at samfunnet, lærer-rollen og rollen til de foresatte endrer seg, er det ikke sikkert vi kan gjøre det på samme måte som for ti år siden, forklarer skolesjefen.

Målet med PALS er å redusere forekomsten av utfordrende atferd og inkludere alle elever i et trygt miljø.

– Vi er over 60 ansatte på ungdomsskolen og mange forskjellige personligheter. Målet er at alle skal gjøre og følge opp disse tingene på samme måte. Elevene skal oppleve den samme oppfølgingen uavhengig av hvilken lærer de møter, sier Hansen.

Dette er PALS-satsingen

PALS-modellen er utviklet av NUBU og har fått status hos Ungsinn-panelet som et tiltak med «sterk dokumentasjon på effekt». Det innebærer en langvarig forpliktelse fra kommunen. Modellen består av systematiske, forebyggende tiltak som retter positiv oppmerksomhet mot alle elever, ikke bare problemadferden.

I arbeidet skal det opprettes egne PALS-team på skolen med representanter fra ledelse, ansatte, foreldre og PPT.

– Vi har tillit til at et tett samarbeid mellom foresatte, ansatte og elever med fokus på positiv adferd vil gi resultater. Men vi som ansatte må samtidig gjøre vårt for å ha kvaliteten vi trenger, sier skolesjefen.

Likevel understreker han at ingen metodikk i verden kan løse problemet alene.

– Vi trenger at hele samfunnet spiller på lag. Ingen tjener på store konfrontasjoner. Dette er ungdommer, og de trenger voksne som setter grenser – både på skolen og hjemme.

– Føler seg mer som et mål

Mysteriet på 7. trinn

I tillegg til de synlige problemene på ungdomsskolen, viser tallene høy mobbing og negativt læringsmiljø på 7. trinn ved Sunde skole. Dette overrasker skoleledelsen, da lærere melder om god stemning og trivsel.

– Tallene for 7. klasse viser at lite av dette skjer på digitale plattformer, så vi er forundret. Vi lurer på om det er noe vi ikke har greid å fange opp, sier skolesjefen.

Kommunen sender nå ut en henvendelse til alle foresatte på 6. og 7. trinn for å be dem melde inn skjulte problemer som skolen ikke ser i hverdagen.

Flere velger å gi brukt til jul: – På tide