Vi lot ikke store multinasjonale selskaper kolonialisere oljeeventyret vårt. Vil kulturministeren la vår norske filmkultur bli kolonialisert på sin vakt?

Film eller forsvinn!

Vi lot ikke store multinasjonale selskaper kolonialisere oljeeventyret vårt. Vil kulturministeren la vår norske filmkultur bli kolonialisert på sin vakt?

Troll-regissør: – Ekstremt enkelt med Netflix

Flo Fagerli: – Det er noe fint i å ta vare på seg selv

Skal vi la Silicon Valley eie fortellingen om Norge?

Pia Tjelta: – Du vet at sex på film er på lat? Helt fake!

Pia Tjelta slår alarm om norsk film: – Bransjen ligger på ryggen og blør

Debatt

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Vi nordmenn elsker gode historier. Vi ser dem på kino, vi strømmer dem hjemme, og vi diskuterer dem ved middagsbordet.

Og den siste tiden har mange norske filmer hatt suksess, som Joachim Trier som nettopp fikk fem nominasjoner til de Europeiske Oscars – Det Europeiske Filmakademiets priser. «Affeksjonsverdi» vant i sommer også Grand Prix i Cannes.

I tillegg til at Dag Johan Haugeruds «Drømmer» vant Gullbjørnen i Berlin og den norske co-produserte dokumentaren «No other land» vant Oscar. Alt sammen i år.

I filmbransjen har vi ikke bare kommet til, men også vunnet EM, og VM på ett år.

Men stadig oftere er det historier laget langt unna Norge vi ser på strømmetjenestene. Med språk, verdier og virkelighet som ikke nødvendigvis speiler vår egen.

Og film- og seriebransjen i Norge er nå i en krise vi ikke har sett på mange år. Allerede har 30 prosent av norske filmarbeidere byttet jobb. 60 prosent vurderer å gjøre det. Hvorfor det? Fordi strømmetjenestene investerer langt mindre i norsk innhold enn før.

Derfor er det så viktig at vi nå får på plass AMT-direktivet, som Stortinget allerede har vedtatt i et bredt politisk forlik. En hardt prøvet bransje håpet dette skulle være på plass til 1. januar 2026. Nå sier departementet at de har måttet prioritere andre ting.

Direktivet handler om at de store internasjonale strømmetjenestene skal reinvestere en liten del av omsetningen i Norge tilbake i norske filmer og serier. Dette koster ikke skattebetalerne en krone, men det kan bety enormt mye for vår filmkultur.

La meg bruke et bilde: Da Norge oppdaget olje på norsk sokkel, valgte vi å sikre nasjonal kontroll. Hva ville skjedd om vi lot Shell, BP og Exxon Mobile eie norsk sokkel? (Jeg vet det ikke er et veldig miljøvennlig eksempel, men du skjønner hva jeg mener?).

I stedet bygget vi norske selskaper, og resultatet ble en velstandsvekst, robust økonomi og et oljeeventyr. Nå står vi i en lignende situasjon, men denne gangen handler det om vår audiovisuelle sokkel.

Skal vi la Silicon Valley eie fortellingen om Norge? Eller skal vi sikre at norske stemmer fortsatt blir hørt og eid av norske selskaper?

Film er ikke bare underholdning. Det er språk, kultur og identitet. Når vi ser «Flåklypa Grand Prix», «Elling», «Elskling», «Ibelin» eller «Affeksjonsverdi», ser vi oss selv, med våre særtrekk, vår humor og våre verdier. Vi får mulighet til å diskutere hvem vi er, og ikke er.

Hvis vi overlater forvaltningen av kultur til utenlandske strømmetjenester, risikerer vi å bli redusert til underleverandører av innhold som ikke speiler oss.

Det er derfor rett og slett litt flaut når kulturministeren, midt i en bransjekrise – etter at 2.500 filmarbeidere har bedt om hjelp i et opprop – peker på prisstigning som hovedproblemet. Kulturministeren vet bedre.

Vi må huske på at det ikke er en krise i etterspørselen. Publikum ser og betaler for mer audiovisuelt innhold enn noen gang. Men mye av det som strømmes i de tusen hjem, er i dag laget utenfor Norge.

Kanskje burde ministeren, i den krisen filmbransjen står i, i stedet lete med lys og lykte etter noen tiltak som hjelper?

Kanskje kunne hun foreslå å indeksregulere filmfondet, så det følger prisstigningen? Innføre AMT-direktivet, som er vedtatt av Stortinget og sikrer videreførsel av investering? Eller; å styrke insentivordningen – eller helst gjøre den automatisk – en ordning som gir momsfritak for utenlandske filmproduksjoner og skaper mange ganger så stor omsetning i de lokalsamfunnene produksjonene kommer til? (Tenk Succession i Åndalsnes).

Kanskje hun kunne foreslått en avgift på internettleverandørene som tjener stort på at folk strømmer audiovisuelt innhold i timevis på nett, slik de har innført i Frankrike? Eller å sikre at kinoavgiften går inn i filmfondet? Innføring av kulturbidrag (tilskudd til filmfondet) fra strømmetjenestene? Andre gode forslag? Mange av disse forslagene hadde ikke kostet én skattekrone.

Nei. Ingenting.

Kulturministeren konstaterer bare at det er inflasjon. Nå kan det hende, for ordens skyld, at hun sa noe annet også, som ble klippet bort, men jeg tror likevel at om hun hadde sagt noe substansielt, hadde det blitt trukket fram av NRK.

Dette er en varslet krise. Vi i Norske filmregissører har snakket om AMT-direktivet siden 2013. I over tolv år. Helt siden det ble innført som et EU-direktiv. Vi har hatt utallige møter med Kulturdepartementet og Norsk filminstitutt. Nå må noe endelig skje.

Ukraina øker kulturbudsjettet, og mine bekjente ukrainere sier russerne lager store og hardtslående serier om krigen. Med deres perspektiv. Jeg tror jeg vet hvorfor.

Vi lot ikke store multinasjonale selskaper kolonialisere oljeeventyret vårt. Vil du la vår norske filmkultur bli kolonialisert på din vakt, Jaffrey? Eller skal nøden lære Kulturdepartement å handle?