Herold

1. des ble en av de dagene der livet rammer hardt. Din arbeidsplass på skolen står plutselig tom, pyntet med blomster og levende lys. Det er vanskelig å forstå at vi ikke skal møte deg igjen, Silje. Vi savner deg, kjære kollega, lærer og venn.

Du utdannet deg innen kunst- og håndverksfaget. Siden 2002 har du vært lærer i faget og mange elever har hatt gleden av å ha deg som lærer i løpet av alle de årene du har vært ved skolen. Som lærer var du opptatt av at elevene skulle lære seg å bruke naturmaterialer, se verdien av gjenbruk og redesign, og sammen med elevene så du ofte muligheter til å forvandle de minste ting til et fint kunstverk.

Du var stolt av faget ditt, og dette engasjementet smittet over på elevene. Du veiledet gjerne enten det var ved symaskina, tegnebrettet eller på sløydrommet, og så ofte anledninga bød seg satte du deg ned i lag med elevene og pusla med det samme. Slike situasjoner visste du å utnytte til å skape gode relasjoner og samtaler med elevene. Alltid med en fin blanding av alvor, humor og ironi.

Du Silje kom sjeldent stille inn i et rom, du syntes og hørtes, og det ble oftest livlig der du var tilstede. Med treffende og humoristiske kommentarer, samt ivrig gestikulering med armer og bein, kunne latteren sitte løst i rommet der du var. Ditt levende vesen gjorde at det også var lett å lese deg. Dagene er ulike for alle, og du var ikke redd for å vise det hvis du hadde en dårlig dag. Det var noe ekte og modig over deg, Silje.

Kreativiteten din kom til uttrykk på mange måter. Du kunne selv lage de fineste maleriene eller plutselig dukke opp i ny kjole som du kunne fortelle hadde hengt i skapet i mange år og som du hadde sydd om. Hver gang skolen har hatt dramaforestilling har du med din kreativitet og sans for det estetiske, regissert de utroligste kulisser. Elevene utførte arbeidet under din kyndige ledelse, og ikke sjelden tok du både malepensel og hammer fatt for å perfeksjonere resultatet før forestilling. Vi vil ikke få til dette på samme måte uten deg.

Noen mennesker er større fargeklatter enn andre. Du var en av dem, Silje. Vi beundrer deg for at du aldri var redd for å være deg selv. Du var en livsnyter. Evnen du hadde til å kunne gi blaffen, ikke være så korrekt og tenke på hva andre måtte mene, er forbilledlig. Du evnet å nyte øyeblikket og lage litt galskap, til fornøyelse for deg selv og alle oss andre. Samtidig evnet du å være en person det var godt å snakke med, og du viste stor aksept for ulikheter blant oss.

Slik malte du dagene, Silje.

Du er borte Silje, men vi tar med oss de gode minnene. Minnet vil hver dag være levende for oss når vi møtes over kaffekoppene våre på jobb og ser logoen som du har designet på koppen.

Tusen takk for alt du har betydd for oss. Vi sender varme tanker til Villemo, Vendelin og Bernhard. Vi lyser fred over minnet ditt, Silje.

Silje Agnete Kjihl til minne