Regjeringen gambler med Norges sikkerhet
Plus
Regjeringen satser pÄ at etterretningssamarbeidet med USA skal gi Norge en sikkerhetsgaranti. Det er Ä gamble med Norges sikkerhet.
PĂ„ begynnelsen av mĂžtet da Jonas Gahr StĂžre mĂžtte Donald Trump i Det hvite hus i april i Ă„r, skjĂžv StĂžre to kart over bordet og sa:
«Du mÄ se pÄ disse kartene, mister president. 100 kilometer fra norskegrensa er verdens stÞrste atomarsenal lagret. Det er vÄpen ikke rettet mot meg, men i mot deg. Men fordi vi fÞlger med og vet hva som skjer, er du sikrere».
USA passer pÄ Norge
IfÞlge StÞre gir dette en amerikansk sikkerhetsgaranti for Norge i ei tid med uklar amerikansk stÞtte til Nato. Forsvarsminister Tore Sandvik har vÊrt enda klarere: Norge overvÄker de russiske atomvÄpnene for USA. Til gjengjeld passer USA pÄ Norge.
Men det er ikke sÄ enkelt.
Trump kan komme til Ä inngÄ en atomvÄpenavtale med Russland over nyttÄr etter Ä ha karakterisert et forslag fra Putin om et Þvre tak for begge lands atomarsenal som en god ide.
USA og Russland har et Þnske om Ä ville utvikle et nytt nÊringssamarbeid, blant annet utvinning av nye olje og gassforekomster i Arktis. USAs stÞrste sikkerhetsutfordring er Kina, ikke Russland, gÄr det fram av nylig utgitte National Security Strategy.
For USA er Russlands atomvÄpen nÊr grensa til Norge rett og slett ikke lengre et like stort problem.
Pengekranen kan lukkes
USA har tidligere brukt store summer pÄ etterretningssamarbeid med Norge. Radarsystemet Globus i VardÞ har kostet amerikanske skattebetalere titalls milliarder kroner.
Oppgraderingen av Barhaug og andre etterretningsstasjoner i Ăst-Finnmark er gjort i tett samarbeid med NSA og andre amerikanske etterretningsorganisasjoner. Pengekranen har stĂ„tt vid Ă„pen. Det kan det bli en brĂ„ slutt pĂ„. Donald Trump er sterkt kritisk til all offentlig pengebruk i utlandet, og vil at andre vestlige land skal betale for eget forsvar.
Samtidig er det et faktum at etterretningssamarbeidet mellom Norge og USA lenge har vÊrt bÄde nÊrt og tillitsfullt. Samarbeidet er blitt utviklet over mange tiÄr, ikke minst pÄ grunn av de mange og langvarige personlige relasjonene over Atlanteren. National Security Agency har karakterisert Etterretningstjenesten Ä vÊre en «Dream Partner» - drÞmmepartner. Men nÄ ser det ut til Ä knake skikkelig bÄde her og der.
Frykt for at informasjon om Norge er delt
Trump har kvittet seg med en lang rekke toppledere i amerikansk etterretning og satt inn sine. Alle de nyinnsatte har en antatt sterk lojalitet til Trump, men ikke nĂždvendigvis med samme kompetanse og tillit internt.
Ansatte i Etterretningstjenesten har uttrykt en frykt for at USA under Trump har delt etterretningsinformasjon fra Norge med Russland, og at hemmelige norske operasjoner har vĂŠrt satt i fare. Det har rett og slett vĂŠrt en frykt for at USA skal bli en sikkerhetstrussel mot Norge.
Dansk etterretning har i en fersk rapport for aller fÞrste gang slÄtt fast at USA utgjÞr en trussel, selv om Danmark og USA ogsÄ er Nato-allierte.
Det er likevel andre argumenter for at regjeringen satser pÄ samarbeid med USA om overvÄking av russiske atomubÄter og andre vÄpensystem for en sikkerhetsgaranti fra USA som en gjenytelse. En viktig grunn er at Trump foretrekker tosidige avtaler, ikke multilaterale avtaler som Nato-samarbeidet er.
Etterretningssamarbeidet mellom Norge og USA, NORUSA, er hjemlet i tosidige hemmelige avtaler mellom Norge og USA, og er ikke en del av Nato-samarbeidet.
Det er ogsĂ„ grunn til Ă„ understreke at NORUSA har vist seg Ă„ vĂŠre et sterkt tosidig samarbeid under skiftende tider og over lang tid. Spionsamarbeidet har siden det ble etablert i 1954, blitt utvidet med flere nye avtaler. Samarbeidet har hele tiden vokst med unntak av begynnelsen av 1990-tallet â slutten av den kalde krigen - da USA reduserte sine bevilgninger kraftig.
Smartembed for https://www.nettavisen.no/api/graff/v1/component/enkel-poll?id=71448
Verden er i endring
I de siste Ärene har radarsystemet Globus i VardÞ vÊrt USAs viktigste sensor for Ä fÞlge og eventuelt bidra for Ä Þdelegge russiske, men ogsÄ kinesiske satellitter.
Norske politikere som Espen-Barth Eide, BjĂžrn Tore Godal og Gro Harlem Brundtland har ment at NORUSA er en gullstandard i forholdet mellom Norge og USA. Andre har brukt betegnelsen grunnfjellet i forholdet mellom Norge og USA.
Men nÄ har vi altsÄ en amerikansk president som fÞrer en helt annen utenrikspolitikk enn amerikanske presidenter etter andre verdenskrig. Donald Trump har sagt at han ser opp til Putin som en sterk leder, og at han et «nÊrt forhold» til Putin.
Jeg mener at det ikke er gitt at de kartene som StÞre viste Trump gir det forventete resultat. Det er ikke gitt at overvÄking av russiske atomubÄter og andre vÄpensystemer i dag er en god amerikansk forsikring for at Norge fÄr vÄpenhjelp fra USA ved et eventuelt russisk angrep pÄ Norge.
Jeg tviler sterkt pÄ det forsvarsminister Tore Sandvik sier om at «vi (Norge) passer pÄ dem» sÄnn at «dem (USA) passer pÄ oss».
Verden er i endring.
Debatt nyhetsbrev