Herold

Den politiske behandlingen av det foreslåtte kuttet i kontaktlærertillegget har skapt en helt unødvendig usikkerhet og misnøye blant lærerne i videregående skole.

Som vi har skrevet tidligere, har vi ikke noe problem med å innse at fylkeskommunen er nødt til å kutte i driftsutgiftene neste år. Utgangspunktet for 2026-budsjettet var alt annet enn godt, der Arbeiderparti-regjeringen ikke ville sikre Vestfold fylkeskommune mer enn 2,5 prosents inntektsvekst, samtidig som lønns- og prisveksten i kommuner og fylkeskommuner neste år er anslått til å bli 3,5 prosent. Samtidig skal det bl.a. investeres i ny videregående skole i Sande for ca. 1 milliard kroner. Både for å sikre handlefriheten og evnen til investeringer og vedlikehold er det viktig at fylkeskommunen klarer å sette mer penger på bok.

Som ett av mange kutt hadde fylkesdirektøren derfor foreslått å redusere lønnstillegget for å være kontaktlærer i videregående skole fra 21.000 til 15.000 kr i året, en innsparing på ca. 4 millioner kroner. Men reaksjonene har vært sterke, både blant lærernes fagorganisasjoner og i det politiske miljøet. Så da fylkestinget plutselig hadde 41 millioner kroner mer mellom hendene enn fylkesdirektøren forutsatte, ville opposisjonspartiene Ap, SV, Rødt og Sp umiddelbart stryke hele kuttet.

Ekstrapotten som var en følge av det rødgrønne budsjettforliket på Stortinget tilsvarer bare drøyt 1 prosent av inntektssiden i fylkesdirektørens budsjettforslag, men er blitt brukt til å sløyfe noen av de mest smertefulle kuttene. Det borgerlige flertallet sørget da også for å styrke utdanningsområdet med 12 millioner kroner, men ville ikke vedta eksplisitt å reversere kontaktlærerkuttet. I stedet vedtok de at fylkestinget mener tillegget hører inn under arbeidsgiveransvaret og overlater til fylkesdirektøren å vurdere saken i forbindelse med neste års lønnsforhandlinger.

Prinsipielt har de borgerlige partiene rett: Tariffsaker som er gjenstand for forhandlinger mellom fylkeskommunen og tillitsvalgte bør ikke politikerne blande seg i. Derfor burde heller aldri administrasjonen lagt dette kuttet inn i budsjettet, for alt som puttes inn der blir politikk. Hadde man i stedet bare foreslått en generell reduksjon av lønnsutgiftene i stedet for å spesifisere hvordan, hadde politikerne sluppet en unødvendig diskusjon, de ansatte en unødvendig frustrasjon og fylkeskommunen en unødvendig begrensning av handlefriheten. For å komme seg ut av situasjonen, tror vi fylkesdirektøren bør lytte til Dag N. Kristoffersens (V) tydelige råd og glemme hele kuttet.

Heldigvis var det også mye gledelig som skjedde under fylkestingets budsjettbehandling onsdag. Ikke minst at kollektivtransporten kunne styrkes med 32 millioner kroner, noe som i praksis avblåser den varslede kollektivkrisen i 2026 selv om billett- og månedskortpriser øker mer enn de burde. Men ekstrapottene som muliggjør dette er uansett bare engangspenger. Vi forventer at regjering og storting holder løftene om å sikre kollektivtransporten land og strand rundt en varig, forsvarlig finansiering.