Herold

Professor Morten Goodwin har undersøkt strømforbruket til vanlige KI-søk. Han mener teknologien feilaktig blir omtalt som miljøversting, men møter motstand.

Saken oppsummert:

Les også

Testet grensene til Snapchats nye filter – lagde grove bilder på få sekunder

– Ufortjent dårlig rykte

Les også

Et spørsmål til KI kan kreve fem ganger så mye strøm som å google

7500 KI-søk for en klestørk

Les også

Urte bruker ChatGPT for å finne seg kjæreste på Tinder

Vil ha mindre «tull og tøys»

Les også

KI-bilder av tenåringer: – Alle er slanke, vakre og har perfekt hud

Fakta om KI:

– Opplever svartmaling

Les også

KI ble familiens økonomiske redning – sparer 15.000 kroner

– Digital klimaversting

• Professor Morten Goodwin og to andre forskere ved Universitetet i Agder har undersøkt strømforbruket til KI-søk og mener teknologien har fått et ufortjent dårlig rykte som miljøversting. • Forskningen viser at ett minutt med ChatGPT bruker ca. 1 watt strøm i timen. Man kan da gjøre 7500 KI-søk med samme energiforbruk som én runde med klær i en tørketrommel. • Andre eksperter, som Leonora Onarheim Bergsjø og Erik Johannes Husom, påpeker at KI også har store miljømessige utfordringer knyttet til vannbruk, mineraler og samfunnsnivåets energibehov. • Datasentre som Bulk Infrastructure forsvarer KI som en nødvendig teknologi for fremtidig konkurranseevne og verdiskaping, men møter også kritikk for høyt strømforbruk. • Kritikerne mener det er viktig å se helheten i KI-bruk, inkludert samfunnsmessige kostnader og unødvendig bruk til underholdning eller mindre viktige oppgaver.

Oppsummeringen er laget av en KI-tjeneste fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av NRKs journalister før publisering.

*– Her er det veldig mye varme og lyd. Men det viktigste er hva vi får igjen for å bruke denne strømmen. *

UiA-professor Morten Goodwin har tatt NRK med inn i datasentralen på campusen i Grimstad.

Rommet er fullt av kabler, lysende dioder og noen av landets kraftigste datamaskiner.

Goodwin er regnet som en av landets fremste eksperter på kunstig intelligens (KI).

Er KI en strømversting?

Han mener den nye teknologien har fått et ufortjent dårlig rykte.

Morten Goodwin mener KI-søk bruker mindre strøm enn det mange hevder. Han synes strømforbruket må vurderes ut fra nytteverdien.

Han viser til påstander av typen «hvert spørsmål til ChatGPT krever like mye energi som å lade mobilen 40 ganger.»

Eller statsminister Jonas Gahr Støres uttalelse om at «KI sprenger alle grenser for strømforbruk.»

– Det er en tendens til at bruken av KI blir sett på som vår tids digitale «klimaversting». Det er skremselspropaganda, sier han.

Goodwin har sammen med UiA-forskerne Rebekka Olsson Omslandseter og Karl Audun Borgersen gjort strømberegninger på enkle KI-søk.

De har sett på energiforbruket i chatboter som OpenAI, GPT-OSS og kinesiske Deepseek.

Undersøkelsene har skjedd ved hjelp av mobiltelefoner, bærbare pc-er, og de superraske datamaskinene i kjelleren.

– Resultatet viser at et søk på Chat GPT i ett minutt krever omtrent 1 watt strøm i timen, forklarer Borgersen.

Stipendiat Karl Audun Borgersen viser frem superraske datamaskiner som brukes til forskning rundt KI ved Universitetet i Agder.

– Du kan altså stille nesten 7500 spørsmål før du har brukt like mye energi som en runde med klær i en tørketrommel, supplerer Goodwin.

Det samme søket tilsvarer 2,5 prosent av en mobillading, ifølge undersøkelsen.

Goodwin mener dette kan forsvares når søkene kan hjelpe en dyslektiker med skoleoppgaver.

– Det kan også forsvares når man vil kvalitetssikre en rapport fra offentlig sektor eller oversette lærebøker til barn, sier professoren.

I en nylig kronikk i Aftenposten presenterer de tre forskerne resultatene sine.

Der advarer de samtidig mot skremsler og feilinformasjon på området.

– Det er slik at en fjær fort blir til ti høns. Så derfor var det viktig for oss å se på det faktiske forbruket, forteller Borgersen.

Les hvordan forskerne har jobbet

Forskerne ved Universitet i Agder påviste at man kan stille ChatGPT nesten 7500 spørsmål før en har brukt like mye energi som en runde med tørketrommel.

Leonora Onarheim Bergsjø er en av dem som har advart mot miljøkonsekvensene av kunstig intelligens.

Hun er førsteamanuensis ved Høgskolen i Østfold og ved Universitetet i Agder.

Onarheim Bergsjø sier undersøkelsen omkring strømforbruket bare viser en del av fotavtrykket til teknologien.

– Det å måle strømbruket fra enkeltspørsmål på én mobil gir oss veldig lite informasjon om de store problemene med KI, sier hun.

*Onarheim Bergsjø understreker at det også handler om vannbruk, bruk av ressurser og mineraler. *

Leonora Onarheim Bergsjø mener rene strømmålinger bare viser en del av miljøproblemene knyttet til KI.

Goodwin er enig, men sier undersøkelsen deres har sett på det som oftest kritiseres.

– Det handler om overdrevne påstander knyttet til forbruket av hvert enkelt søk på KI.

Onarheim Bergsjø mener det er bra at undersøkelsen vektlegger nyttige måter å bruke teknologien på.

Selv arbeider hun for en økt bevissthet rundt KI-bruk.

– Et sted vi virkelig kan kutte strømforbruket er KI brukt til tull og tøys. Som at man genererer bilder og video for gøy, eller barn som bruker KI til å gjøre lekser i stedet for å lære selv, mener hun.

Kilde: Store norske leksikon

På Støleheia i Vennesla ligger et av landet største datasenter til selskapet Bulk Infrastructure.

Mye av kapasiteten går til å betjene store internasjonale selskap med datakraft til KI.

Strømforbruket vil være på 42.000 kilowatt når anlegget er ferdig utbygd om ett år.

Det tilsvarer energibehovet til 18.000 husstander.

Administrerende direktør i selskapet Bjørn-Inge Haugan forsvarer virksomheten.

– KI er det største som har skjedd siden den industrielle revolusjonen, som også krevde mye energi.* *

Bjørn-Inge Haugan forsvarer strømbruken til Bulks datasenter på Støleheia i Vennesla.

Han mener teknologien er helt nødvendig for at vi skal være konkurransedyktige, skape verdier og tilby enda bedre offentlige tjenester.

Haugan sier selskapet også opplever svartmaling av energibruken.

Han er derfor glad for ny forskning på området.

*– Reaksjonene kommer ofte der hvor kunnskapsgrunnlaget er tynt. Vi er derfor glade for at UiAs sterke forskningsmiljø bidrar med mer fakta på området. *

Det er enorme dimensjoner over datasenteret som Bulk har etablert på Støleheia i Vennesla.

Forsker i Sintef Digital Erik Johannes Husom er ikke beroliget.

Han ser for seg en kraftig vekst av KI-bruken og antallet energikrevende datasentre.

– Det globale energiforbruket fra datasentre blir anslått til å doble seg innen 2030, med KI som den sterkeste pådriveren, sier Husom.

I et kronikksvar til Goodwin og hans kollegaer i Aftenposten slår han fast at KI faktisk er «vår tids digitale klimaversting».

Han mener strømtesten til UiA-forskerne gir et for enkelt bilde av saken.

– Fokuset på hva en enkeltspørring koster er å ikke se skogen for bare trær. Vi er nødt til å se på kostnadene på samfunnsnivå.