Herold

Influensere i rullestol utfordret Oslo-ordfører Anne Lindboe til en tur i rullestol. Hun mener hovedstaden må bli bedre på tilgjengelighet for alle.

Saken oppsummert:

Tall på mennesker med funksjonsnedsettelser

Ordføreren: - Kan bli bedre

Viktig for ytringsfriheten

Universell utforming

Bjørn Hatterud

Les også

Marianne satt igjen på perrongen - rullestolen ble vurdert for tung

Johannes Kiese

Viser til Barcelona

• Oslo-ordfører Anne Lindboe testet rullestol for første gang og opplevde flere hindringer i byen • Rullestolbrukerne Torstein Lerhol og Morten Marius Skau peker på at manglende tilgjengelighet hindrer dem i hverdagen • Universell utforming er avgjørende for lik deltakelse og ytringsfrihet, men mange med funksjonsvariasjoner opplever det som vanskelig å klage på manglende tilrettelegging. • Forfatter Bjørn Hatterud og Norsk Handikapforbund understreker at manglende tilgjengelighet ekskluderer mennesker med funksjonsnedsettelser fra viktige samfunnsarenaer. • Oslo har som mål å bli universelt utformet innen 2030, men det gjenstår mye arbeid for å nå dette målet. • Eksempler fra Barcelona viser at tydelige krav og insentiver kan gi gode resultater for tilgjengelighet.

Oppsummeringen er laget av en KI-tjeneste fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av NRKs journalister før publisering.

Rundt rådhuset i Oslo finnes det flere hindringer. Men det verste er Grünerløkka, mener Torstein Lerhol og Morten Marius Skau.

De er kjent på sosiale medier for å spøke om utfordringene de møter i hverdagen.

Nå mener de alvor:

– Det kan være én jævla kant som ødelegger mine besøk rundt omkring.

Morten Marius Skau har lært seg å finne andre veier inn, men mener det er mulig å gjøre noe med å tilrettelegge mulighetene for alle.

Influenser Morten Marius Skau er frustrert idet han skal inn i en butikk. En kant stopper ham. Nå er Skau lei av at det er ham i rullestol som alltid må tilpasse seg.

– Skal jeg være ærlig, burde vi sikkert klagd mer enn det vi gjør, sier Skau

Morten Marius Skau tar utfordringene med humor, men mener det skal være tilrettelagt for alle i utgangspunktet.

Flere bygninger i byen har ikke en rampe, som er en lett og billig løsning, mener Skau og Lerhol

– En rampe hadde vært nedbetalt hvis bare tre personer med funksjonsnedsettelser drar innom og handler, mener Lerhol.

8 av 10 innganger i den ene bygningen på Grünerløkka var utilgjengelige for Morten Marius Skau og Torstein Lerhol.

Med Torstein Lerhol som guide, får hun prøve rullestol for aller første gang i sitt liv. «Oh shit, oh my god!» er hennes første reaksjon da hun ruller ned fra rådhuset.

• Dette var mer konsentrasjonskrevende enn bare å gå rundt. Men også veldig lærerikt, sier Lindboe til NRK.

Ordføreren er enig med at det finnes flere problemer i hovedstaten. - Det er ikke godt nok, mener ordføreren.

I løpet av én time blir også hun stoppet av flere hindringer i gatene rundt Oslo rådhus.

• Det kan absolutt bli bedre. Innen 2030 skal byen være ordentlig tilrettelagt for alle. Det er viktig. Det dreier seg om mulighet til å leve fullverdige liv, konkluderer hun.

Ordføreren har lovet å ta opp problematikken videre i strategien, og håper på at Oslo blir tilgjengelig for alle innen 2030.

Å komme seg rundt handler ikke bare om å komme seg frem. Det handler også om muligheten til at alle kan delta, ifølge eksperter. Universell utforming er et viktig punkt for at det skal gjøres.

(Kilde: Store Norske Leksikon)

Forfatter Bjørn Hatterud mener det forhindrer ytringsfriheten til de som har funksjonsnedsettelser. Han har blant annet kritisert myndighetene for å ikke ta det nok på alvor.

– Når folk ikke kommer inn på grunn av trapper, er det litt som å sette opp et «whites only-skilt», sier Hatterud, og forklarer at det er satt veldig på spissen.

– Veldig mange av de rommene som vi går i til daglig, enten det er butikker, møtelokaler, rom til organisasjoner, er ikke tilrettelagt for folk som har vanskelig for å gå, blinde, døve eller folk med nedsatt hørsel.

Han får støtte av Norsk Handikapforbund. Mange med funksjonsvariasjon er redd for å klage på manglende tilgjengelighet, ifølge rådgiver Johannes Kiese

– Vi får mange henvendelser om at det føles veldig vanskelig fordi man i møte med den enkelte saksbehandler blir sett på som den som er vanskelig og klager, sier han til NRK.

– Vi gidder ikke å irritere oss over det hele tiden. Vi venner oss til at vi ikke kommer inn overalt, sier Skau til NRK.

Lerhol og Skau mener det kan hjelpe byen generelt å få mer ramper og større rom. De trekker eksempler fra Barcelona som beste byen for dem å ferdes i.

Han og kompisen Lerhol mener Norge har mye å lære av andre.

– Vi har reist mye begge to, og det er fullt mulig å tilrettelegge for folk med funksjonsnedsettelser, sier Lerhol.

Han kommer med et tydelig eksempel:

– Det beste eksempelet er Barcelona. Der setter myndighetene tydelige krav til alle bygg og gir insentiver for tilrettelegging. Da blir resultatet veldig bra.

Morten Marius Skau viser til en enkel rampe foran en av butikkene på Grünerløkka.

• 50 000 bruker rullestol, ifølge NAVs tall på utlån av hjelpemidler

• 15% av befolkningen har en form av funskjonsnedsettlese anvhengig av definisjon, mener Norges Handikapforbund

• 2 av 3 innganger i bygninger er ikke tilrettelagt for rullestolbrukere og folk med vanskligheter for å gå raporteres det av Oslo kommune.

• 46% av folk med funksjonsnedsettelser opplever vansker med kollektiv transport, ifølge kartleggingen fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir)

• Se videoen i starten av saken!

• Utforming av bygninger, produkter og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpasning eller spesiell utforming.

• Hensikten er å oppnå like muligheter til samfunnsdeltakelse og motvirke diskriminering på grunnlag av nedsatt funksjonsevne.

• Universell utforming kan for eksempel være trinnfri adkomst til transportmidler og bygninger, personlig service som et tillegg til selvbetjening eller teksting av filmer.

• Bjørn HatterudForfatter og kulturskribent

• Forfatter og kulturskribent

• Forfatter og kulturskribent

• Johannes KiesePolitisk rådgiverNorges Handikapforbund

• Politisk rådgiver
• Norges Handikapforbund