Herold

På årets korteste dag, 21. desember, bruker vi mer lys enn vi gjør resten av året. Det er forståelig, da vi i mørketiden søker trygghet og trivsel. Men nettopp denne dagen bør minne oss på at kunstig lys ikke bare har en positiv effekt, men også påvirker naturens egne rytmer. Lysforurensning er stadig mer omtalt som et miljøproblem, som at kunstig lys stadig oftere forstyrrer nattehimmelen, påvirker det biologiske mangfoldet og fratar både dyr og mennesker viktige naturopplevelser.

Universitetet i Sørøst-Norge publiserte tidligere i år en fagrapport om lysforurensning. Den viser at problemet er økende, noe som også har engasjert regjeringen. – Kunstig lys er et uvurderlig gode for oss mennesker, men vi må bruke det med kløkt, så vi ikke skader naturen og omgivelsene våre, sa tidligere kommunal- og distriktsminister Kjersti Stenseng da rapporten ble offentliggjort.

Stenseng var opptatt av bærekraftig bruk av utebelysning. Samtidig er dette et område som i liten grad er regulert. Flombelysning fra idrettsanlegg, veilys, lys i boligområder og på hyttefelt, er blant faktorene som har bidratt til økt lysforurensning.

Det positive er at når temaet settes på den politiske dagsordenen, kan vi få til endring! La meg komme med et par eksempler:

I den nederlandske byen Zuidhoek-Nieuwkoop ble det installert nye LED-gatelys hvor det ble tatt hensyn til at en sjelden flaggermusart skulle kunne utføre sine nattlige aktiviteter uforstyrret. Gatelysene dimmes ned på de tidene som flaggermusene flyr ut for å jakte, og lysene påvirker dermed ikke flaggermusenes naturlige sanser og rytmer. For dem fremstår den nye gatebelysningen som mørke, samtidig som den gir tilstrekkelig lys for innbyggerne.

Et annet eksempel finner vi på Kanariøyene. Øygruppen har Europas klareste utsikt mot nattehimmelen. Derfor er flere anerkjente observatorier plassert her. Opplevelsen av nattehimmelen er til og med beskyttet av spansk lov, som pålegger kommunene å iverksette tiltak for å redusere lysforurensning. I Puerto de la Cruz er det installert lyskilder som kan dimmes og fjernstyres. Kommunen sikrer at lyset bare brukes når og hvor det er nødvendig. I tillegg til en energibesparelse på 60–65 prosent, får både forskere, turister og innbyggere enda større glede av en fantastisk nattehimmel.

Dette er eksempler på hvordan myndigheter har tatt grep for å kombinere behovet for lys med hensynet til artsmangfold og gode naturopplevelser. Vi har også sett flere gode eksempler i Norge de siste årene. Stavanger og Bergen var tidlig ute med å sette lysforurensning på dagsorden. Statens Vegvesen har gjort forsøk med å skru av veglys på enkeltstrekninger når veiene er minst trafikkert, men dette kan skape utrygghet for bilistene.

Her kommer jeg til det jeg mener er en del av løsningen, og ansvarlig belysning starter med samarbeid! Å oppnå optimalt lys om natten for både biologisk mangfold og oss mennesker, krever samarbeid mellom beslutningstakere, lysdesignere, produsenter og operatører, og at man har en felles forståelse av som skal oppnås når utendørs lys skal installeres eller oppdateres. Noe av det viktigste er å kun bruke lys når og hvor det er nødvendig. Her er noen andre nøkkelfaktorer:

• Bruk aktivitetsstyrt belysning ved hjelp av bevegelsessensorer og tidsstyrt belysning
• Velg riktig optikk for å unngå unødvendig lysutslipp
• Dim lyset til kun det nivået som er helt nødvendig
• Bruk varme fargetemperaturer på lyset

La oss alle ta ansvar for hvordan vi lyser opp verden rundt oss. Smartere belysningsløsninger kan sikre trygghet, redusere energiforbruk og samtidig bevare naturen og nattehimmelen. Fremtiden er lysere når vi tar kloke valg – for oss selv og for planeten.