Herold

Kjære gode Helleken kånns.

For ein brutal og uvirkelig beskjed det var å få høre at du ikke lenger var fysisk blant kånn. Så altfor tidlig. Det siste me sa til hverandre på fredag før din bortgang var «god helg», søndags morgen var du vandra videre og mandag morgen slo virkelighet inn over oss når et kontor stod tomt og mørkt.

Di kontordør var nesten alltid åpen. Du var klok og imøtekommende, blei hyppig brukt som sparringspartner og var den me naturlig søkte til når vanskelige faglige spørsmål måtte tas stilling til. Noen av oss har hatt deg som kollega et halvt arbeidsliv. Me trudde det skulle bli et heilt. Det vil bli tøft å gå videre uten deg, men me har ikke annet valg enn å gjøre som du, vår styreleder ville gjort – finne løsninger og se fremover.

Du var en fin og løgn person med godt humør, lun humor, et optimistisk livssyn og var i det heile en person det var lett å like og komme i kontakt med. Du likte å arbeide med folka som stod bak selskapa til kundene. Me har fått fine tilbakemeldinger fra mange av disse i dagene etter din bortgang. De viste at det var mange som likte deg og som vil savne sin revisor pga den du var og de gode råd du ga. Din naturlige ro og erfaring gjorde at du ble møtt med tillit og respekt.

Men du var ikke bare revisor. Du var også bonde - stolt bonde! Kanskje hadde du ønska å være enda mer bonde enn du fikk tid til. Som du på fleip sa «Eg må væra revisor for å ha råd til å væra bonde». Du dreiv økologisk fordi du ville jorda vel, akkurat som du ville folk vel. Også her førte ditt engasjement og din nysgjerrighet til at du blei dyktig og respektert. Du blei inspirasjonsbonde og reiste en periode stadig rundt i landet for å holde foredrag der du delte dine erfaringer. Mange politikere kom også i ærend innom tunet på Berge for å høre på dine erfaringer og meininger om økologisk drift, jord og jordhelse. I sum medførte dette at flere etter hvert begynte å kalle deg Hellek Karbon Berge!

Du var ikke nødvendigvis den som delte mest av det familiære når praten gikk i lunsjen. Men at du var stolt av heile familien din - det var det ingen tvil om. En kort periode virket du å miste litt av motivasjonen rundt bondegjerningene, men så vokste ungene til, ville være med i våronna, og du fikk ny gnist og giv. Det syns du var skikkelig stas.

Me syns det har vært en glede å ha deg som kollega og venn. Savnet er stort. Me lyser fred over ditt minne.

Våre varmeste tanker og dypeste medfølelse går til familien.

Kollegaer i Revisorteam Midt-Telemark AS, Elisabeth, Linda, Gro og Rune.