Herold

Første skål for julen!

Nordlig regnbue vignett

Dette har aldri skjedd med meg før, men de siste årene har hjertet mitt banket raskere når 24. desember nærmer seg. Hvorfor? Egentlig skulle 24 desember ha ingen egen betydning for meg. Fordi kona mi og jeg er armenere, og som ekte armenere feirer vi jul den 6. januar.

I 2012 fikk vi en jente på Sykehuset Levanger. Etter 2 år fikk vi en gutt på samme sykehus. I dag gutten min går på Nesheim barneskole, og jenta mi går på ungdomskule. Til tross for at de har armenske etternavn og 100 % armenere, og barna våre snakker armensk, er de ekte nordmenn! De snakker om likestilling, respekt, toleranse og rettigheter, spiser brødskiver, snakker trøndersk og synger alltid.

Som ekte nordmenn er 24. desember en viktig høytid for dem, og det betyr også mye for oss. De siste 14 årene har vi feiret jul med Arman Rad og hans familie. Til tross for at Arman og kona hans Nahid er ekte persere, er barna deres også norske!

Det er flott å feire jul med Arman sin familie, fordi vi først og fremst er gode venner. I tillegg har de en fin, hyggelig og vennlig familie. De er også kloke, og det er lurt å feire jul med noen som har lest Bibelen. Til tross for at Arman er muslim, har han faktisk lest gjennom Bibelen hele 5 ganger! Tenk bare!

Dette skjedde ikke etter hans vilje. Arman var en av de første utlendingene i Levanger for over 35 år siden, da han var rundt 16–17 år. Han kunne ikke norsk, hadde ingen TV og ingen venner her i Levanger. Livet var kjedelig. En dag fikk Arman besøk av Jehovas vitner, som hadde med seg en bibel på farsi. Arman hadde ikke noe valg, så han begynte å lese. Han leste den en gang, deretter en gang til ... og slik 5 ganger.

En annen flott ting med å feire jul med Arman sin familie er at de griller den beste juleribben, uten tvil. Når lukten av grillet ribbe sprer seg over hele Nesset, betyr det at Nahid allerede er klar for å ta imot gjester.

Desember er den eneste dagen i året jeg kler meg i dress og knyter slips. Når man besøker Rad-familien her i Levanger, føles det som å være i Iran. Interiøret i huset deres er eksotisk, med sitater fra Koranen på veggene, og midt i alt dette står et ekte norsk juletre. Overalt blomstrer det av figurer som handler om jul. De virker mer ivrige etter å forberede seg på jul enn nordmenn, tror jeg.

Jeg er sikker på at vi feirer jul med mer entusiasme enn de ekte norske. Alle er i topp humør når vi setter oss ned for å smake den nydelige julematen som Nahid har laget: grillet juleribbe, julepølser, pinnekjøtt, kjøttkaker i brun saus, poteter ... Bra at jeg har ikke glemt – vin, konjakk, whisky og tequila ...

Første skål for julen! Andre skål for Norge og nordmenn. Vi drikker konjakk, selvfølgelig. Tredje skål for verdens snille mennesker, fjerde skål for barna ... osv.

Heldigvis har julenissen sendt massevis av gaver hvert år. Alle fikk gaver som de ble veldig glade for. Ikke dårlig, ikke sant?

Og dette er bare begynnelsen. Med samme entusiasme feirer vi nyttårsaften. Etterpå, den 6. januar, skal vi feire armensk jul. Den 13. januar feirer vi armensk nytt år. Til slutt kommer det iranske nyttåret – Nowruz. Ikke så verst egentlig, ikke sant?!

Slik er livet mitt i Norge!