EU-toppmøtet sto fast på at Ukraina skulle få økonomisk hjelp for å stå imot russisk aggresjon. Men splittelsen internt i EU er bekymrende.

Leder

Halv EU-seier

EU-toppmøtet sto fast på at Ukraina skulle få økonomisk hjelp for å stå imot russisk aggresjon. Men splittelsen internt i EU er bekymrende.

Dette er en leder. En leder er en kommentar som gir uttrykk for avisens meninger og holdninger.

Natt til fredag ble det enighet i EU om å gi Ukraina et lån på 90 milliarder Euro for 2026 og 2027. Det var helt avgjørende, både for Ukrainas overlevelse og europeisk sikkerhet. «Dette er et klart signal fra Europa til Putin. Denne krigen er ikke verdt det», skrev Tysklands forbundskansler Friedrich Merz på X.

Men EU-president Ursula Von Der Leyen og Merz’ foretrukne løsning, å bruke 290 milliarder fryste russiske midler, hovedsakelig plassert i Belgia, nådde ikke fram. Det er et tankekors. Innbakt i planen var at Russland skulle få igjen midlene når krigen var avsluttet, med et krav om krigserstatning til Ukraina. I stedet ble det en tapt sjanse til å vise Putin at det forventes at Russland tar økonomisk ansvar når krigen er over.

Det er forståelig at Belgia motsatte seg forslaget, av frykt for represalier fra Russland. At risikoen fordeles på EU-landene virker uansett klokt. Det var også begrunnelsen for at Norge ikke skulle garantere for lånet alene, slik det ble foreslått tidligere i høst.

Framover må styrking av det europeiske fellesskapet prioriteres høyt, også av norske myndigheter.

Men Tsjekkia, Ungarn og Slovakia motsatte seg å garantere for lånet, og fikk til slutt slippe. Splittelsen innad i EU er bekymrende, men ikke uventet. Særlig de to siste landene har lenge framstått mer som russiske allierte enn EU-medlemmer, og Tsjekkia fikk nylig en russiskvennlig regjering. De to neste årene har flere EU-land parlamentsvalg, som kan gjøre splittelsen større eller mindre. I Frankrike kan høyreradikale Jordan Bardella vinne i 2027, og i Sverige og Danmark vokser ytre høyre. Samtidig er det også mulig at de høyreradikale regjeringene i Ungarn og Slovakia faller.

Det aller viktigste er uansett at EU ga Ukraina midlene de trenger til å forsvare seg mot Russland. Slik sett er det et lyspunkt at EUs ledere torsdag slo fast at de ikke ville gå fra møtet før økonomisk hjelp var på plass – og at de kom i mål. Det viser politisk vilje og fasthet, til tross for et vanskelig utgangspunkt.

Den polske statsministeren sa det godt: «Vi har et enkelt valg. Penger i dag eller blod i morgen. Og jeg snakker ikke bare om Ukraina. Jeg snakker om Europa».

EU er fortsatt den viktigste motmakten mot alliansen av autoritære ledere. Det er avgjørende at EU klarer å stå sammen og beskytte interessene sine. Fredagens avgjørelse viser at de bare halvveis klarer det. Framover må styrking av det europeiske fellesskapet prioriteres høyt, også av norske myndigheter.

Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!