Herold

Nord-Norge står midt i en historisk mulighet. Når Europa ruster opp i et tempo vi ikke har sett på flere tiår, kan det gi grobunn for ny industri, nye arbeidsplasser og økt verdiskaping i landsdelen.

*Vi står foran *en historisk europeisk opprustning av forsvaret, der EU-landene skal bruke 8.800 milliarder kroner de neste fire årene. For Nord-Norge handler dette ikke bare om økt militær tilstedeværelse, men om muligheten til å bygge varige næringer rundt Forsvaret.

For å ta temperaturen på norske bedrifters interesse for forsvarsmarkedet har Norstat på vegne av Danske Bank spurt 800 bedriftsledere om deres forhold til Forsvaret. Tallene fra nord er oppsiktsvekkende. Hele 61,5 prosent av bedriftene i Nord-Norge mener at deres produkter eller tjenester er relevante for Forsvaret. Dette viser en sterk vilje til å bidra og til å skape verdier lokalt. Nordnorske bedrifter vil ikke bare være vertskap for baser men de vil også være en del av verdikjeden.

Samtidig er det et tydelig gap mellom ambisjoner og faktiske leveranser. Kun 36 prosent av bedriftene i undersøkelsen svarer at de i dag leverer varer eller tjenester til Forsvaret.

*Det største hinderet *er komplekse anbudsprosesser. Hele 22,4 prosent peker på dette som den viktigste barrieren. For mange små og mellomstore bedrifter i nord oppleves Forsvaret rett og slett som vanskelig å komme i dialog med. Mens de store forsvarskonsernene har egne tilbudsavdelinger, møter lokale aktører en ugjennomtrengelig «papirvegg».

Samtidig bør forsvarsløftet brukes aktivt til å etablere nye bedrifter i nord, gjerne basert på teknologi som kan eksporteres internasjonalt. Særlig interessant er såkalt flerbruksteknologi, løsninger som kan brukes både militært og sivilt, og som dermed gir større markeder og mer robuste selskaper.

*Et ledende miljø *i landsdelen er Andøya Space, som arbeider med rakettoppskytninger og satellittdata. Disse teknologiene har et betydelig dual-use-potensial innen forsvar og sikkerhet, blant annet til overvåkning og situasjonsforståelse i nordområdene. Samarbeidet med fagmiljøer i Tromsø innen romforskning og utdanning gir et unikt utgangspunkt for videre næringsutvikling i nord.

Rapporten Nordic Defence Tech 2025, utarbeidet av Dealroom og Danske Bank, viser hvordan venturekapitalen fordeler seg i nordisk forsvarsindustri, fasen der gründerselskaper tar steget fra idé til industri. Her formes fremtidens arbeidsplasser. Et av selskapene som trekkes frem er Havguard fra Vestvågøy, ledet av den unge gründeren Ragnhild Emilie Åsberg. Selskapet utvikler undervannsteknologi for det internasjonale forsvarsmarkedet og har fått oppmerksomhet fra store aktører i Tyskland, Storbritannia og USA. Dette er et godt eksempel på hvordan nordnorsk teknologi kan hevde seg internasjonalt.

*Likevel er det *grunn til å rope et varsku. Norsk kapital uteblir. Ifølge Nordic Defence Tech Report 2025 har norske ventureselskaper innen forsvarsteknologi kun mottatt 665.000 dollar i kapital. Sammenlignet med våre naboland er dette forsvinnende lite. Finland leder med 410 millioner dollar, Danmark følger med 56 millioner og Sverige med 17 millioner, mens Norge altså havner helt nederst.

*Nordnorsk næringsliv *har alle forutsetninger for å lykkes, men flere ting må på plass. Kapitalmiljøene trenger tydeligere politiske signaler og mer forutsigbare rammevilkår. Samtidig må Forsvaret forenkle sine beslutnings- og anskaffelsesprosesser, slik at flere lokale bedrifter faktisk får muligheten til å levere.

Med teknologimiljøer som Andøya og Tromsø har Nord-Norge et sterkt utgangspunkt for å bygge ny industri. Forsvarsløftet kan bli mer enn økte bevilgninger. Satser vi riktig kan det kan bli et nordnorsk industrieventyr.