Fredag morgen sovnet den folkekjære komikeren og skuespilleren inn 88 år gammel.

Arthur Arntzen:

«Oluf» er død

Fredag morgen sovnet den folkekjære komikeren og skuespilleren inn 88 år gammel.

I samarbeid med

Han var for mange best kjent som karakteren «Oluf».

Fredag morgen døde han på Otium bo- og velferdssenter i Tromsø med familien rundt seg.

- En fornøyelse

TV-personligheten Dan Børge Akerø beskriver Arntzen som en fantastisk og kunnskapsrik fyr.

- Det har vært en fornøyelse å følge ham oppigjennom årene. Han var ansiktet uttad for en helt spesiell form for humor, sier Dan Børge.

Akerø gikk på realskolen i Tromsø fra 1966, og han og Arntzen spilte på «bylaget» i fotball der. Det var på denne tida Arntzen slo seg opp som komiker.

- Arthur var en hedersmann og rett og slett en genial person. Han hadde en sinnerik, og veldig dyp humor, gjort med stor kjærlighet. Han fikk fram det urnorske, forteller Dan Børge.

Arntzen var fattiggutten som ble landskjent og elsket som det nordnorske ikonet Oluf Rallkattli. I over 50 år var Oluf manifestasjonen på den munnrappe nordnorske bondetypen som tar en grusom hevn over det urbane og det tilgjorte. Oluf-figuren var den enkle satirikeren som med et ramsalt språk fikk hele Norge til å gå av latterhengslene.

Men det lå dypt alvor og også bitre og såre oppveksterfaringer bak Oluf-skikkelsen.

Revykonge og journalist

Fra 1964 til 1978 var Oluf og tidligere distriktssjef i NRK Troms, Håkon Karlsen, et fast radarpar i radio. Senere overtok Tore Skoglund som makker for den ustyrlige Oluf-figuren som Arthur Arntzen tross gjentatte avskjeder aldri klarte å legge helt bort.

Arthur Arntzen ble født 10. mai 1937. Han vokste opp i trange kår og ble preget av det. Forfatteren som i 1995 ble utnevnt til førsteamanuensis som humorolog ved Universitetet i Tromsø, hadde bare fire års folkeskole.

I byavisa Tromsø fikk Arntzen sin første journalistjobb i 1960. Åtte år senere ble han Dagbladets første Nord-Norge-korrespondent, og dekket landsdelen for avisen fram til 1990 i tillegg til en stadig mer omfattende artistkarriere.

Han jobbet som journalist i Dagbladet i mer enn 20 år.

Folkelig

Både som humorist, journalist og senere populær foredragsholder, var Arthur Arntzen opptatt av det nordnorske folkedypet. Han tok alltid den svakestes parti.

- Den nordnorske humoren ble skapt i primærnæringene. Den er skapt av fattigfolk i kampen mot elementer og øvrighet. Jeg har aldri hørt en historie om en embetsmann eller grosserer som har sagt noe morsomt, uttalte Arntzen da han ble portrettert i Dagbladet til sin 60-årsdag i 1997.

På denne dagen ble Arthur Arntzen hedret med en bronsestatue av seg selv med sitt alter ego Oluf sittende på den ene skulderen utenfor kulturhuset i Tromsø. Opptakten til den store feiringen var ikke den aller beste. Arntzen lå i en juridisk feide med et svensk produksjonsselskap om TV-opptak av suksessforestillingen «Den fordømte nordlendingen», som fortsatt har tidenes publikumsrekord ved Hålogaland Teater.

Glødende

Da Arthur Arntzen i 2007 presenterte sin selvbiografi «Eventyr, tårer og latter», reflekterte han også over sitt eget engasjement og feider med andre.

- Hvor fikk jeg det glødende engasjementet der sinnet tok meg? Jeg skjønner ikke hvor jeg tok det sinnet fra. Håkon Karlsen merket fort dette engasjementet mitt når det var noe jeg følte urettferdig og som jeg tente på. Han sa: Arthur! Ikke skriv før dagen etter. Det var et råd jeg fulgte, og ser i ettertid at det har lønt seg, uttalte Arntzen til NTB.

Men han bet syrlig og sterkt fra seg både i den bitre bannskapsfeiden med Nordlys-journalisten Odd Sønvisen i 1990, og da sosiolog Kjetil Rollnes i 2004 meldte seg ut som nordlending i protest mot blant andre Arthur Arntzen.

Prisdryss

Arthur Arntzen skrev over 20 bøker og herjet i flere år boktoppen med sine Oluf-utgivelser. Han ble grossist i utmerkelser og priser fra Spellemannpris og Norges mest populære person-pris, via «århundrets humorist», til Alf Prøysens ærespris og til Ridder av første klasse av St. Olavs Orden.

På sin 70-årsdag ble Arthur Arntzen på lederplass i Nordlys utpekt som «Den største av de store». Her tillegges Arthur Arntzen mye av æren for at den moderne nordlendingen er formet med rakere rygg, egen dialekt og tryggere identitet.