Herold

Fake. Ordet slo ned som en bombe i siste kommunestyremøte, og diskusjon om folkeskikk og oppførsel var i gang.

Det var under budsjettdebatten at Helge Fossum (Frp) kritiserte opposisjonen for å komme med «fake»-forslag. Bakteppet var den opphetede og etter hvert langvarige debatten om åpningstider i barnehagene.

Opposisjonspartiene hadde nemlig flere forslag for å øke bemanningen, stikk i strid med det flertallet mente og det kommunedirektøren hadde innstilt på.

Helge Fossum stusset over at det ble brukt tid og ressurser på å diskutere noe han mente ikke kunne bli vedtatt på grunn av manglende inndekning.

– Da er det populistisk. Jeg vil kalle det fake-forslag, sa Fossum fra talerstolen.

Foreldrene ikke hørt: – Alle ønsker vel mer penger og flere ansatte

Å bruke fake-uttrykket i disse Trump-tider er nesten verre enn å banne i kirken, og kan sidestilles med andre ord og uttrykk som gjerne går under betegnelsen F-ord. Altså ord man helst ikke skal si eller skrive, men som de fleste kjenner betydningen av bare ved å bruke første bokstav.

Samtidig har det gått inn i dagligtalen, og brukes mer eller mindre ubevisst, det er det ingen til om. Opprinnelsen er det nok mange som ikke kjenner.

Noen søk på det kunnskapsrike internettet viser at ordet «fake» har en fascinerende og litt mørk historie. Det skal ha oppstått som hemmelig slang i Londons kriminelle underverden på 1700- og 1800-tallet.

Den gang kunne «to fake» bety nesten hva som helst kriminelt: Å stjele, å rane, å slå noen ned, eller å endre på noe for å lure folk.

I nyere tid våknet uttrykket for alvor da USAs president Donald Trump og den såkalte MAGA-bevegelsen (Make America great again) for noen år siden begynte å snakke om «fake news» om det som framkom i nyhetsmediene, og da særlig når det var noe presidenten ikke likte.

Alle foreldre-svar må på bordet

Så tilbake til lokalpolitikken:

Det er ikke uvanlig at opposisjonspolitikere – i ulike sammenhenger – fremmer forslag som avviker fra posisjonens innstilling, selv om alt tyder på at de vil tape en avstemning. Det er de i sin fulle rett til å gjøre.

*De skal også kunne argumentere og underbygge det de mener, uten at synspunkter blir redusert til noe som direkte oversatt betyr falskt, uekte eller kunstig. *

Like vanlig er det at flertallet omtaler mindretallsforslag som å overby, og hevder at uttalelser vitner om et behov for markering. Det ser vi ikke minst i rikspolitikken, men også lokalt.

Smartembed for https://www.varingen.no/api/graff/v1/component/enkel-poll?id=71409

Slik kunne også Frp-politikeren ha argumentert, da han sto fast på at opposisjonen argumenterte med feil tall, og at forslaget dermed var urealistisk og ikke mulig å gjennomføre.

Men så kom altså dette svært negativt ladde F-ordet og dro debatten over på mer enn det saken faktisk dreide seg om.

Den ene politikeren etter den andre tok ordet og sa sin hjertens mening.

At Fossum lot seg friste til å omtale opposisjonens forslag på denne måten, var neppe særlig gjennomtenkt, og i alle fall ikke spesielt lurt med tanke på reaksjoner som kom.

Han gjentok ordbruken i debatten, men har i ettertid presisert at han snakket om sak, ikke personer.

Når det første skjedde, burde ordføreren ha reagert på det som i Nittedal-politikken heretter vil bli husket som F-ordet: Det vi helst ikke sier.

Delta i debatten!

Foreldre-svarene offentliggjøres

Forsvarer omstridt barnehage-endring

Nye barnehagetider: – Stressende og problematisk

Det er barnefamiliene som betaler prisen