Herold

I Charles Dickens udødelige *«A Christmas Carol» *møter vi den bitre og kyniske Ebenezer Scrooge, som forakter godhet og barmhjertighet. Han ser ned på de fattige og er bare opptatt av hvordan han kan tjene mer penger.

Vendepunktet kommer når Julens Ånd en julenatt konfronterer ham med hans egen historie, og han forstår at han har gått seg vill i sitt eget liv. Scrooge får det travelt med å ta igjen det tapte: Når han våkner juledags morgen er han helt omsnudd. Han gleder seg over livet, og øser det aller beste over overraskede og sjokkerte ansatte og slekt. Han fryder seg over å dele av alt han har, og gir med gavmild hånd.

*Jula er gavmildhetens *tid - og gavenes tid. Både de vi ønsker oss, de vi gir, og de vi kan ønske oss.

*Da jeg var *barn, spurte vi: «Hva ønsker du deg til jul, mamma?» Hun hadde samme håpløse svar hvert år: «Snille barn!». Så smilte hun lurt, og så var vi like langt.

Noen gaveønsker kan oppfylles. Andre gaver er laget med litt klønete hender, men gitt med kjærlighet. Kanskje er det de fineste du har fått. Dorullnissene er en levende fortelling om kjærlighet, kledd i for mye lim og glitter og slingrete sakseføring. Er de fine? Tja. Men er du glad for dem? Utvilsomt!

Det betyr noe for oss at vi kan feire jul hver for oss eller sammen, i rammer som gjør julehelga til noe annerledes enn hverdagen. Kanskje skal du samles med familien din i jula. Kanskje feirer du for deg selv. Eller kanskje har livet sklidd på hålka rett før jul, slik at det du ønsket deg, ikke blir noe av.

Kanskje frykter eller vet du at jula ikke blir slik du hadde håpa på. Kanskje er noen er borte fra flokken din, kanskje har sorga kommet inn døra.

*Eller så er *du kanskje urolig for om pengene strekker til, og kjenner på at du hadde ønsket å gjøre mer for dine.

*Virkelighetens jul kommer *med stor variasjon. Vi vet ikke alt om hverandre.

*Men den største *og mest betydningsfulle gaven er dette: At Gud, som er fra evighet, valgte ett eneste punkt i tida, ett sted, for å komme til sin skapning. Som et lite, sårbart barn, inn i sin verden for menneskenes skyld. For oss.

Dette er kjernen i det vi kaller jule-evangeliet: Fortellinga er den samme gamle, men blir alltid ny for oss, fordi vi forandrer oss. Juleevangeliet handler om oss. Det skaper håp hos oss som tror, lengter, håper og ber. Det er båret av en kjærlighet som bærer over alle dyp.

Kjernen i julas budskap er den helt usannsynlige, vilkårsløse kjærlighet. Fra dypet av evighet og lys og fred utleverer den guddommelige seg selv. Inn i tida, til det skrøpelige, ubeskyttede, utsatte og marginaliserte.

*Gud kom hjem *til sin verden, til hele vår sårbare verden. Gud kom til det vanlige livet, til gledene og festen. Gud kom også til det vanskelige livet. Gud er her – sammen med oss. Han kom for å dele våre hverdager og alt de rommer. Barnet i krybba hadde himmelen med, og jorden ble fylt med sang da han kom hjem til jorda.

Jula er barmhjertighetens og gavmildhetens tid. Hva utfordrer den oss til?

Vi trenger omtanken fra andre, og det er bra for enhver av oss å være den som viser omtanke. Også raushet med tid og vennlighet er en del av gavmildheten som hører jula til. Kanskje er det tid du har nok av? Hvem vil du glede?

*Kan vi være *medhjelpere for gledens og gavmildhetens Gud? Han som da han vandret mellom menneskene, var gjest ved de rikes bord, men også de fattiges og utstøttes venn? Kan vi være med og gjøre det slik at juleevangeliet – eller som Charles Dickens kalte det - julas ånd - kan leve mellom oss?

Gud er kommet hjem til deg også. Til deg som gruer deg til dagene som ligger foran oss, til deg som er aleine, til deg som bærer på sorg eller tunge ting, eller til deg som kjenner på varmen fra de du har rundt deg.

Uansett er det slik: Gud er kommet hjem til oss.

*Velsigna jul! *