Det finnes kultur utenfor Oslo ogsÄ!
Neste gang noen sier at «det er i Oslo det er mest kultur», foreslÄr jeg at vi sender dem ut pÄ bygdene.
Under Ă„rets budsjettdebatt pĂ„ kulturomrĂ„det spurte jeg HĂžyres representant, Haagen Poppe, i Stortinget om han mente gaveforsterkningsordningen bidro til geografisk rettferdig fordeling â og til tilgjengelig kultur i hele landet.
Ordningen, der staten forsterket private gaver til kulturformÄl, ble avviklet i 2022, blant annet fordi midlene i stor grad havnet i de samme omrÄdene. Fordelingen var svÊrt geografisk skjev.
PÄ mitt spÞrsmÄl svarte HÞyres representant med et motspÞrsmÄl: Om det er bedre at over 40 prosent av KulturrÄdets tilskudd gÄr til Oslo.
*Forskjellen er Ă„penbar. *
KulturrÄdets over 40 tilskuddsordninger forvaltes av fagutvalg som vurderer sÞknader etter kunstfaglige kriterier.
Gaveforsterkningsordningen var derimot avhengig av om man hadde velstÄende givere i nÊrheten.
Videre uttalte Poppe: «Det vil alltid vÊre slik at Oslo er overrepresentert, det er her det er mest folk og mest kultur.»
Her skiller vÄre virkelighetsoppfatninger lag.
For hva med de 60â70 friluftsspillene som hvert Ă„r settes opp rundt om i landet?
Hva med alle revy- og teaterlagene som nÄ Þver intenst mot juleoppsetninger, eller alle korene som fyller kirker og forsamlingshus med julekonserter?
Er ikke dette ogsÄ kultur?
*La oss ta turen utenfor Ring 3: *
- Til HĂžylandet i TrĂžndelag, hvor revyfestivalen har samlet latter og publikum siden 1985.
- Til Hustadvika og Atlanterhavsspelet, der dramatikken utspiller seg i mĂžte mellom historie og naturkrefter.
- Eller til heimplassen min, Lierne, hvor publikum i over 25 Är har valfartet til OppgÄrden til Pe-Torsa for Ä oppleve bygdas helt egne kulturuttrykk.
SpÞrsmÄlet er derfor ikke om det finnes kultur utenfor Oslo, men hvem som har definisjonsmakten over hva kultur er.
Hvis kultur «kun» er det som skjer innenfor hovedstadens grenser, hva er det da resten av landet driver med?
Neste gang noen sier at «det er i Oslo det er mest kultur», foreslÄr jeg at vi sender dem ut pÄ bygdene.
La dem sitte i en kirke og hÞre det lokale koret synge julen inn. La dem oppleve en lokal revy pÄ samfunnshuset, med trekkspill, latter og fellesskap.
SÄ kan vi ta diskusjonen pÄ nytt etterpÄ.