Da Pink Floyd fikk en fremmed mann i studio
Plus
Den gale diamanten sto i sentrum av et album som ikke ble godt mottatt.
Da Pink Floyd gikk i studio i Abbey Road i januar 1975, var det ikke med selvtillit, men med en nesten lammende tyngde pÄ skuldrene.
«The Dark Side of the Moon» hadde flyttet grensene for hva et rockealbum kunne vÊre og gjort bandet til globale superstjerner.
Nettopp derfor var oppfĂžlgeren et mareritt.
Forventningene var uutholdelige, presset konstant. I stedet for eufori var det en mÞrk stemning bak studiodÞrene, en periode Richard Wright senere beskrev som dypt problematisk, og som Roger Waters uten omsvÞp kalte «ren tortur.»
Krisen var ikke Þkonomisk, men eksistensiell. Bandmedlemmene, som nÄ var i begynnelsen av 30-Ärene, hadde en emosjonell og kreativ utmattelse. De hadde oppnÄdd alle sine tenÄringsdrÞmmer om rikdom og berÞmmelse, bare for Ä oppdage at suksessen etterlot et tomrom der den kollektive driven tidligere hadde vÊrt.
«Household Objects»
Den kreative prosessen startet med en serie «falske starter» som Nick Mason senere beskrev som utmattende. Bandet slet med Ä finne en retning, noe som fÞrte til at de i en periode overveide Ä lage et album helt uten konvensjonelle instrumenter. Restene kan finnes som bonusspor pÄ senere utgivelser, slik som denne:
Smartembed for https://open.spotify.com/track/7yyfMWXQqXmoSOKAhNxFUo?si=8fd0048587de482d
Selv om prosjektet til slutt ble skrinlagt fordi det var for tidkrevende og komplekst, etterlot det seg varige spor. Lyden av fingre som gnir langs kanten av vinglass ble senere integrert i introduksjonen til «Shine On You Crazy Diamond», noe som gir lÄten dens unike, bokstavelig talt glassaktige tekstur.
En tematisk rÞd trÄd
Roger Waters identifiserte etter hvert at den fellesnevneren som bandet fÞlte pÄ bÄde i forhold til hverandre, til musikken og til sin tidligere leder Syd Barrett var «fravÊr».
Waters Þnsket Ä utforske hvordan mennesker trekker seg tilbake fra virkeligheten for Ä takle det moderne livet. Syd Barrett ble det ultimate symbolet pÄ denne tilbaketrekningen. Barrett, som hadde vÊrt bandets kreative motor i de tidlige Ärene, hadde sunket inn i mental sykdom og isolasjon, forsterket av narkotikabruk og musikkindustriens krav.
For Waters var Syd et symbol pÄ alle de ekstreme formene for fravÊr folk henfalt til fordi det er den eneste mÄten de kan takle hvor «jÊvlig trist det moderne livet er».
Smartembed for https://www.nettavisen.no/api/graff/v1/component/enkel-poll?id=71430
Albumets episke midtpunkt, «Shine On You Crazy Diamond», er en ni-delt suite som bokstavelig talt omslutter resten av albumet. Tekstmessig er lÄten en utilslÞrt hyllest til Barrett. Linjer som «Remember when you were young, you shone like the sun» og «You reached for the secret too soon, you cried for the moon» fanger bÄde beundringen for hans talent og sorgen over hans fall.
Smartembed for https://open.spotify.com/track/7Dw4ReVy2jfCQ9lzRoJ0yD?si=caac9f5f949e415d
En fremmed i studio
Ingen historie knyttet til albumet er mer myteomspunnet eller rystende enn hendelsen som fant sted 5. juni 1975.
Mens bandet jobbet med den endelige miksen av «Shine On You Crazy Diamond» dukket en mann opp i studioet som ingen kjente igjen. Mannen var overvektig, hadde barbert bort alt hÄret inkludert Þyenbrynene, og bar pÄ en plastpose. Han virket fjern og utilgjengelig. Det tok flere minutter fÞr David Gilmour innsÄ at mannen som sto der faktisk var Syd Barrett.
Da han ble spurt om hva han synes om lÄten som handlet om ham selv, svarte han bare at den hÞrtes «litt gammel ut». Dette var siste gang bandmedlemmene sÄ Barrett fÞr han dÞde i 2006.
Rasende kritikk av musikkbransjen
Etter den emosjonelle tyngden i «Shine On», beveger albumet seg over i en rasende kritikk av musikkbransjen. «Welcome to the Machine» er et kaldt, dystopisk lydbilde bygget pÄ synthesizere og en nÄdelÞs, mekanisk rytme. LÄten fungerer som en metafor for hvordan industrien suger ut kreativitet og spytter ut generiske stjerner.
Smartembed for https://open.spotify.com/track/37RPwWdCUxIW9Psq9nENRe?si=66f45ba1ec9e4e27
«Have a Cigar» fortsetter kritikken, men med en mer sarkastisk og kynisk undertone. LÄten er skrevet fra perspektivet til en «fat-cat» i plateselskapet som overÞser bandet med klisjeer og tomme lÞfter. Den mest kjente linjen, «By the way, which one's Pink?«, var basert pÄ en faktisk interaksjon bandet hadde med en agent som trodde Pink Floyd var navnet pÄ en enkeltperson.
Smartembed for https://open.spotify.com/track/1vd9gkWbgpS7lTQ9Q5o7N7?si=d111bfe8a95b42e9
Wish You Were Here
Tittelsporet «Wish You Were Here» er kanskje Pink Floyds mest tilgjengelige og menneskelige Þyeblikk. Den akustiske introduksjonen, spilt pÄ en 12-strengers gitar av David Gilmour, bla laget for Ä hÞres ut som om den kommer fra en gammel bilradio, noe som skaper en umiddelbar fÞlelse av nostalgi.
Smartembed for https://open.spotify.com/track/3l9u6a1jn2naA3xYyT0WGe?si=9ca77b48502e48b1
En fascinerende detalj fra tittelsporet er bidraget fra den kjente jazzfiolinisten Stéphane Grappelli. Grappelli og Yehudi Menuhin spilte inn i et annet studio pÄ Abbey Road, og Gilmour inviterte dem inn for Ä legge til litt «country-fele» pÄ slutten av lÄten. Menuhin takket nei fordi han ikke fÞlte seg komfortabel med Ä improvisere, men Grappelli takket ja mot et honorar pÄ £300. Hans bidrag ble imidlertid mikset sÄ langt ned at det er nesten umulig Ä hÞre pÄ den originale utgivelsen.
The Daily Utah Chronicle
Det du hÞrer i starten er ment Ä hÞres ut som en tilfeldig bilradio som blir skrudd pÄ og tunet inn, og det er faktisk ganske nÊr sannheten. David Gilmour tok opp lyden i bilen sin mens han kjÞrte rundt og lot radioen stÄ pÄ, fÞr han senere brukte opptaket i studio.
God hjelp av gjester
Den mest kjente gjesten er Roy Harper, som synger vokal pÄ Have a Cigar. Det er litt spesielt fordi det er eneste gangen pÄ et klassisk Pink Floyd-album at en utenfor bandet har hovedvokalen pÄ en lÄt. Roger Waters og David Gilmour prÞvde selv, men fÞlte ingen av dem traff, og Harper var tilfeldigvis i nabostudioet.
Sandefjords Blad
Roy Harper er en britisk singer songwriter som slo gjennom pÄ slutten av 1960 og 70 tallet, kjent for lange, personlige og ofte kompromisslÞse lÄter der akustisk gitar og tydelige tekster stÄr i sentrum. Han var aldri en del av det kommersielle hovedlÞpet i rocken, men ble enormt respektert blant andre musikere.
Smartembed for https://open.spotify.com/track/6kBFd5xGWfphQ4zIL15Uld?si=0dd25fbc79034982
Han beveget seg i det samme miljĂžet som Pink Floyd, Led Zeppelin og Jimmy Page, og var spesielt nĂŠr David Gilmour.
Dick Parry, som mange forbinder tett med Pink Floyd selv om han aldri var fast medlem, spiller saksofon pÄ Shine On You Crazy Diamond. Den saksofonlinjen er blitt helt ikonisk, og Parry var ogsÄ med pÄ bÄde Dark Side of the Moon og Animals, sÄ han er en slags uoffisiell femtemann i denne perioden.
PÄ Shine On You Crazy Diamond er det ogsÄ kvinnelige bakgrunnsvokaler fra Venetta Fields og Carlena Williams. De var ettertraktede studiomusikere pÄ 70-tallet og jobbet med en rekke store navn innen soul og rock, blant annet Rolling Stones og Marvin Gaye.
I tillegg bÞr produsent og lydtekniker Brian Humphries nevnes. Han var ikke et kjent navn for folk flest, men hadde enorm betydning for hvordan platen lÄter og jobbet ogsÄ tett med bandet pÄ Dark Side of the Moon. Wish You Were Here er like mye et resultat av hans hÄndverk som av selve bandet. Utenfor Pink Floyd jobbet han ogsÄ med artister som Paul McCartney, Elton John og Roxy Music, men det er fÞrst og fremst gjennom Pink Floyd-katalogen han har fÄtt sin plass i rockehistorien.
Albumet har nÄ kommet i en jubileumsutgave for Ä feire at det er 50 Är siden det ble gitt ut.
Sjekk hvordan Pink Floyd har gjort det pÄ norske hitlister her